Historien om en ingeniør som ga opp karrieren sin i USA med ønsket om at vietnameserne kunne spise ren mat.

Som ingeniør med 30 års erfaring fra Stanford, USAs mest prestisjefylte universitet, og ledende teknologiselskaper som Thermo Scientific og Agilent Technologies, og med deltakelse i oppfinnelsen av noen aspekter ved moderne massespektrometriteknologi ... bestemte Henry Bui (administrerende direktør for Hoan Vu Testing Center) seg for å gi opp alt og returnere til Vietnam av én grunn: å hjelpe vietnamesere med å spise ren mat.

Etter 16 år med etablering inspiserer Hoan Vu 50 000 tonn honning per år som eksporteres til USA, mer enn 3000 partier med dragefrukt til markeder, inkludert 2700 partier med dragefrukt per år til EU.

I tillegg til det innenlandske markedet mottok Henry Bui også forespørsler om å autentisere andre varer før eksport fra land som Thailand, Korea, USA, Argentina, India...

Få mennesker vet at denne vietnamesisk-amerikanske mannen måtte gjennom mange vanskeligheter for å oppnå ovennevnte suksess.

Tidlig i september hadde Dan Tri- reporteren et møte med Henry Bui. Et spesielt intervju fant sted i laboratoriet, der indekser og informasjon om vietnamesisk pasjonsfrukteksport fortsatte å bli overført til Europa.

Hallo! Vietnamesere sier alltid at Amerika er et av de mest krevende markedene i verden . Fra perspektivet til en ekspert i laboratoriet som vurderer kvaliteten på landbruksprodukter som eksporteres til Amerika, synes du det er et enkelt eller vanskelig marked?

– Herregud! Faktisk er Amerika og Europa veldig avslappede land.

De respekterer selgere, bestillinger og bedrifter som eksporterer varer som ønsker å komme inn i landet deres. Så lenge vi oppgir bruksformålet og tydelige spesifikasjoner, er det helt enkelt.

Spørsmålet er om vi fullt ut kan oppfylle kravene deres.

Tidligere ble mange vietnamesiske landbruksprodukter fortsatt advart ved eksport til utlandet. Hva synes du om dette?

– Den nåværende vanskeligheten er at noen vietnamesere fortsatt er tvetydige når det gjelder ærlighet.

Hvis Europa i starten bare sjekket på et lavt nivå, 5 % eller 10 %, kunne vi lett sluppet unna med det og bidratt til at hele industrien ble godkjent. Men når landet vårt eksporterer en stor mengde, hever Europa inspeksjonsnivået til 50 % og deretter 60 %, og når det oppdages urenheter, forbyr de umiddelbart hele industrien.

Du må forstå, Vietnam er det samme. Hvordan kan du bare dumpe ditt eget søppel foran andres hus? Det er lett å komme seg inn i Europa, men de tekniske barrierene deres er ekstremt høye, om du kan overvinne dem eller ikke er en annen historie.

Så, på slutten av 2018, da det ble oppdaget urenheter på store dragefrukter, innførte Europa et forbud mot Vietnam, noe som skapte en umiddelbar krise.

Revurderingsprosessen tar fire dager. Hvis dokumentene ikke utarbeides riktig, vil kostnadene ved å bringe dem tilbake til Vietnam øke og sette dem på randen av konkurs.

På den tiden kom utallige kunder til oss. De brydde seg ikke om vi sjekket riktig eller ikke, bare ba oss sjekke igjen hvis det ikke gikk bra.

Det var til og med en partner som tok med seg prøver av dragefrukt til inspeksjon fem ganger og mislyktes alle fem gangene. Den sjette gangen, for å eksportere varene, var de villige til å be meg om å "støtte kostnadene".

Hvordan reagerte han i den situasjonen?

– «Hvis du vil ha det enkelt, dra et annet sted» – svarte jeg.

Det var et tilfelle der jeg oppdaget en bedriftseier som brukte kinesiske varer forkledd som vietnamesiske varer til eksport. Jeg kritiserte ham direkte: «Ved å gjøre dette dreper du hele landbrukssektoren .»

Vi eksporterer tusenvis av partier, for den langsiktige utviklingen av Vietnam, ikke bare én gang!

Jeg lover at hvis vi består den, kan vi absolutt komme inn i land rundt om i verden.

Men Hoan Vu tar feil, men hvis du blander det feil og gir utilfredsstillende resultater, er det ingen måte jeg kan redde deg på. Jeg vil ikke gjøre ting vanskelig for noen, jeg vil bare hjelpe dem, men hvordan kan jeg la produkter av dårlig kvalitet passere?

I løpet av den påfølgende uken løste hele laboratoriet vårt raskt de juridiske problemene, og sendte alle dokumentene til Europa slik at selskapene kunne bruke dem som standarder. Vi undersøkte hver beholder for å sjekke mattryggheten.

På den åttende dagen kom det nyheter fra Europa om at vietnamesisk dragefrukt kunne fortsette å bli eksportert. Hele laboratoriet klemte hverandre og gråt av glede.

Fordi, vet du hva? Fordi tallene vi oppgir er nøyaktige med fem desimaler og samsvarer nøyaktig med det Europa har sjekket.

Hvor viktig er nøyaktigheten ned til det minste tall for å åpne døren for vietnamesiske landbruksprodukter til utlandet, sir?

– «Hvilken prosentandel av forsendelsene ville gjort deg fornøyd?» – Første gang jeg kom tilbake til Vietnam, spurte jeg også ingeniørene om det samme.

«95 %», svarte de i kor.

«95 % tapte vi» – svarte jeg til alles forvirring.

Du prøver å regne ut at 100 bestillinger, ifølge indeksen 95 %, vil det bli 5 bestillinger tapt. Bare multipliser det med mengden på 50 000 tonn som Hoan Vu produserer hver gang, hvor mye blir det, og multipliser det med hele den vietnamesiske landbruksindustrien?

Hvert år eksporterer vi 200 forsendelser, men hvis 6 eller 7 forsendelser mislykkes, vil foreningen forby dem, og bedriften vil tape penger. Dessuten øker prosessen med å importere tilbake til Vietnam kostnadene med hundre ganger. Derfor betyr det å snakke om at 95 % av forsendelsene består testen konkurs.

For meg må hver eksportordre alltid nå 100 % eller minst 99,99 %. Det tallet er selskapets krav og også presset jeg legger på meg selv.

Har bedriften din noen gang vært i en situasjon med 0,01 % feil?

– Ja! Det var en veldig smertefull leksjon!

I 2020 åpnet vi veien for sending av vietnamesisk honning til USA og Storbritannia. Under testprosessen for å gjennomgå standardene gikk vi gjennom utallige filtrerings- og filterobservasjonslinjer.

Men da produktet ankom USA og Storbritannia, ble det umiddelbart advart og returnert.

Hele den uken mistet jeg søvn og matlyst, fordi Hoan Vus bestilling hadde vært gjennom mange land og aldri hatt noen feil, så det var nesten en krise.

Jeg satte meg ned med våre utenlandske partnere for å finne årsaken. Hele det vietnamesiske ingeniørteamet hoppet inn i arbeidet fra bunnen av og hentet ut titusenvis av parametere for å finne svaret. Videre forpliktet vi oss også til å ta en del av ansvaret for skader og erstatning.

Først da kilden ble sporet tilbake og den importerte filterprøven viste seg å være forurenset fra starten av, sank den til bunns uten at noen la merke til det, turte alle å puste lettet ut.

Men selv i fare finnes det muligheter. Det er denne profesjonelle og seriøse arbeidsholdningen som gjør at USA setter stor pris på Vietnams laboratoriekapasitet.

Hva er faren?

– Frem til nå har vi ikke gjort en eneste feil i sammenligningsresultatene ved det amerikanske laboratoriet. Det hjelper oss å bli et laboratorium med tilstrekkelig grunnlag til å godkjenne honning for innførsel til USA.

Selv rundt 2019–2020 fikk informasjon om at honning kunne være forfalsket og uoppdagelig Europa til å hoppe opp.

Heldigvis var vi, sammen med Duc, de eneste enhetene som hadde implementert et sporbarhetssystem i ingrediensløsningene på den tiden. Vi forsket på og bygde «sukkermarkører – sukkerprodusent», med en nøyaktighet på 5 oddetall, som skiller mer enn 3000 forskjellige stoffer. Dette er grunnen til at resultatene av honninganalysene våre ble akseptert av krevende markeder.

Er den troen på vietnamesiske landbruksprodukter grunnen til at du bestemte deg for å gi opp alt for å returnere for 17 år siden?

– I 2006 leste jeg tilfeldigvis en artikkel: «Grumsete vann i byen» publisert i en avis. På den tiden fortsatte bekymringen for hvorfor det et sted i hjembyen min fortsatt var et tilfelle av å drikke skittent vann og spise uren mat å drive med.

I de første årene reiste jeg frem og tilbake mellom USA og Vietnam for å bygge laboratorier og undervise ingeniørstudenter i mattrygghet og hygiene.

Jeg tenker bare at hvis noen hadde hjulpet Vietnam med saken ovenfor, ville jeg kanskje ikke vært her i dag. Hvis ikke, ville jeg kommet tilbake.

Da du først kom tilbake, hva så du på bildet av vietnamesisk jordbruk?

– Vietnams landbruksindustri har et stort potensial takket være det gunstige klimaet og de store ressursområdene, noe som bekreftes av de hundrevis av bedriftene som er kvalifisert til å eksportere landbruksprodukter internasjonalt. Imidlertid har den fortsatt mange vanskeligheter.

For det første er produksjonen vår fortsatt småskala og fragmentert, og vi eier ikke storskala jordbruk, så det er vanskelig å kontrollere og styre.

For det andre mangler bøndenes bevissthet fortsatt, og skader ofte seg selv for umiddelbar fordel.

For det tredje, når det gjelder mattrygghet, mangler vi veiledning for bønder. Mange ganger sprøyter de plantevernmidler vilkårlig uten å vite kilden, og de vil at plantene skal vokse, men bruker alle slags kjemikalier.

For det fjerde mangler landet fortsatt et marked for produktene sine, noe som skaper mange konsekvenser for eksportprosessen.

I løpet av de siste 16 årene, i tillegg til å være «portvokter» for landbruksprodukter inn i krevende markeder, hva har du gjort for å hjelpe Vietnam med å innføre et rent landbruk?

– Ærlig talt, bekymringen for hvordan man skal få vietnamesere til å spise rent minner meg fortsatt hver dag.

Fordi jeg er utlending, har jeg vært vitne til de vanskelige tekniske barrierene i land rundt om i verden. Så vi bør ikke tenke på å bringe søppelet vårt til landet deres eller tillate oss selv å fortsette å bruke det.

Jeg jobber med vietnamesiske forskere for å forske på biologiske plantevernmidler. Dette er et stort landbruksprosjekt der bare tre land, USA, Australia og Sveits, har produktet, men det er veldig dyrt.

Når det gjelder denne ruten, er vi fortsatt i testfasen.

Til slutt, har du noen ønsker for din tjeneste i Vietnam?

– Vi er et stort selskap som eier et storstilt laboratorium i Sørøst-Asia, men vi har bare brukt 1/4 av innsatsen vår.

Jeg håper at dette i fremtiden vil være adressen til bedrifter som trenger nøyaktige resultater, og det eneste stedet som gir nøyaktige resultater ned til tallene, slik at ikke bare landbruksprodukter, men også baner vei for produkter med vietnamesisk rykte som honningpulver, pasjonsfruktjuice, ananasjuice, sukkerrør...

I tillegg tror jeg fortsatt at hvis jeg ble valgt til å returnere til Vietnam for å utføre dette oppdraget, så ville jeg resten av livet skape en generasjon som ville stå sammen for utviklingen av mattrygghets- og hygieneindustrien.

Og beviset er de mange ingeniørene du ser jobbe hardt i dette laboratoriet i dag ... (ler).

Innhold: Huy Hau

Design: Minh Ngoc

Bilde: Figur oppgitt

Innhold: Huy Hau

Design: Minh Ngoc

Dantri.com.vn