Gjenoppliving av «kilden» til chut-kulturen midt i jungelen

QTO – Det finnes lyder som synes å ha sunket dypt ned i tidens støv, men som nå plutselig reiser seg opp og stolt runger i den majestetiske Truong Son-fjellkjeden. I Kim Phu-kommunen finner en rørende «tilbakekomst» sted: Chut-folket, sammen med dedikerte kulturfunksjonærer, leter flittig etter sangen, dansen og sjelene til sine forfedre. I fjellenes og skogenes tolerante omfavnelse foregår reisen med å «holde ilden» stille, men vedvarende, som kulturkilden som fortsatt flyter stille gjennom mange solfylte og vindfulle årstider, og forankrer folk til nasjonens røtter.

Gjenoppliv sangen fra minnet

Ettermiddagen faller på over landsbyen Yen Hop, mens de siste solstrålene fortsatt henger på taket av det enkle huset på stylter, stiger Cao Thi Hais sangstemme igjen. Lyden er klar og enkel, som lyden av en bekk ved kilden, og vekker et helt område med sovende minner. Det er ikke bare en enkel sang, men resultatet av et kurs i innsamling, restaurering og fremføring av immateriell kulturarv organisert av departementet for kultur, sport og turisme.

Her, uansett alder, verner og bevarer hver Chut-person om hvert minne for å sette sammen gamle melodier. De kjærlige kjærlighetssangene, søte vuggevisene, eller sangene «Går ut på markene for å plukke ris», «Møte i hulen»... dukker gradvis opp tydeligere etter det tåkete laget av tid.

Sangen «Going to the fields to plukke opp ris» fremført av kvinnekoret i landsbyen Yen Hop - Foto: QN

Den fortjente kunstneren Vo Thanh Nhan, assisterende direktør for det provinsielle kultur-kinosenteret, kunne ikke skjule sin bekymring da han fortalte om denne vanskelige reisen: For å gjenopplive disse melodiene må kulturarbeidere reise dag etter dag, måned etter måned, «spise og leve sammen» og fordype seg i folks liv.

«Vi må dra til hver landsby, banke på hver dør, møte hver person. Det vanskeligste er at folks minner ofte ikke er sammenhengende. Noen ganger møter vi 3–4 personer og mangler fortsatt enhet i en sang, i bruken av musikkinstrumenter ... Bare når vi inviterer folk til å sitte sammen og diskutere for å få enhet fra tekst til melodi, vil vi få resultater.»

Hver person, med litt hukommelse, kombinerte én og deretter to komplette folkesanger. Og så videre ble folkemelodiene til chut-folket samlet og restaurert. Fra disse minnefragmentene ble hver komplette folkesang gjenopplivet, og den runget i fjellene og skogene som et vitnesbyrd om den sterke vitaliteten i chut-kulturen.

Nå, midt i Kim Phu-fjellene og skogene, runger de gamle lydene, enkle, men lidenskapelige. Sangstemmen til fru Hai, de klare øynene til kunstnerne i landsbyene Yen Hop og Phu Minh, og iveren til den unge generasjonen har blandet seg sammen og skapt en symfoni av kontinuitet. Der er kultur ikke lenger et abstrakt konsept i skrift, men har virkelig blitt pusten, stoltheten som er tilstede i hver tanke og sang hos folket.

Fra minne til bevaring

Effekten av kurset har spredt seg til alle husstander. Hjemme hos herr Dinh Xuan Bang yrer det nå alltid av sang og klapping til hvert vers på kveldene rundt peisen. Herr Bang smilte forsiktig, øynene hans strålte av gleden til en som nettopp hadde funnet en «skatt»: «Jeg sang denne sangen siden jeg var ung, hørte på foreldrene mine synge den og husket den for alltid. Nå som den unge generasjonen synger den igjen, er jeg veldig glad. I disse dager samles vi fortsatt for å synge hjemme, og øver mer for å fremføre under landsbyfestivalen.»

Det er fra entusiastiske hjerter som Mr. Bang at folkekulturklubber i de fire landsbyene Mo O O O, On, Yen Hop og Phu Minh ble født etter hverandre. De kulturelle aktivitetene ble et rom for sterke samfunnsforbindelser, hvor chut-folket gjenopplivet sine skikker, ritualer og gamle danser. Under husene på stylter i skyggen av den gamle skogen lyttet unge mennesker oppmerksomt til de eldre som fortalte gamle historier, og lærte hvert taktslag og sang. Nasjonal kultur ble videreført på den mest naturlige og hellige måten, med kjærlighet og stolthet fra de involverte menneskene.

Fru Cao Thi Hai – den kunstneriske kjernen i Yen Hop Village Folk Culture Club – Foto: QN

Herr Hoang Thanh Binh, nestleder i Kim Phu kommunes folkekomité, bekreftet: «Å bevare den kulturelle identiteten til den etniske gruppen Chut er en regelmessig og langsiktig oppgave. Kommunen utvider og utvikler tradisjonelle kulturklubber, både for å bevare arven og for å utvikle kulturturisme i den vestlige fjellregionen Quang Tri, og skaper bærekraftige levebrød for folket.»

I dette avsidesliggende og vanskelige grenselandet har kultur blitt en usynlig, men sterk tråd som forbinder solidaritet mellom landsbyer og generasjoner. Jo dypere vi lærer, desto mer innser vi den store åndelige verdien som er skjult i hver folkesang, troen og opprinnelsen. De gamle sangene som synges i dag bærer ikke bare med seg varmen fra fortiden, men fremmer også viljen til å reise seg, og gir næring til Kim Phu-folkets sjeler i møte med forandringene i det nye livet.

Den etniske gruppen chut i Quang Tri- provinsen har for tiden 2054 husholdninger med 8227 personer, som hovedsakelig bor i kommunene Kim Phu, Kim Dien, Tuyen Lam, Dan Hoa og Thuong Trach. I de senere årene har provinsen implementert mange programmer for å samle, restaurere og lære bort chut-folkesanger og -danser, og samtidig bygge folkekulturklubber. Denne aktiviteten bidrar til å bevare immateriell kulturarv, knytter sammen lokalsamfunnet og åpner for en retning for utvikling av kulturturisme i grenseområdene.

Som den fortjente kunstneren Vo Thanh Nhan lidenskapelig betrodde: «Å bevare Chut-sjelen handler ikke bare om å bevare noen få melodier og ritualer, men også en reise for å bevare den kulturelle kjernen, som har fostret mennesker gjennom mange generasjoner. I ekkoene fra fjellene og skogene forteller hver sang, dans og festival ikke bare historier fra fortiden, men åpner også for tro på fremtiden, der nasjonal identitet æres, leves og spres i hverdagen.»

Sent på ettermiddagen farget solnedgangen den majestetiske Truong Son-skogen gyllen. Langt unna gjenlød Chut-folkets sang, dyp og høytidelig som lyden av vind som suser gjennom de steinete sprekkene. Disse melodiene, selv om de var rustikke og enkle, var nok til å myke opp hjertene til enhver forbipasserende. For i dypet av den store skogen fløt strømmen av nasjonal kultur fortsatt stille, sterk og evig.

Quang Ngoc

Kilde: https://baoquangtri.vn/van-hoa/202511/hoi-sinh-mach-nguon-van-hoa-chut-giua-dai-ngan-994036a/