Frem mot den 14. nasjonale kongressen til Vietnams kommunistparti har utkastene til kongressdokumenter nådd et stort antall mennesker over hele landet så vel som vietnamesere i utlandet, inkludert det vietnamesiske samfunnet i Japan.
I en samtale med en VNA-reporter i Japan delte Le Thuong, visepresident i Federation of Vietnamese Associations in Japan og president for Vietnamesian Association i Kansai-regionen, sine kommentarer til utkastene til Kongressen, og understreket rollen til det vietnamesiske samfunnet i utlandet som en bro for å utvikle bilateralt samarbeid.
Ifølge fru Le Thuong inneholder utkastene til kongressdokumentene mange nye punkter, som endringer i privatøkonomien, folkets diplomati , samt vitenskap, teknologi og internasjonal integrasjon.
Hun mener at disse punktene er svært passende for det vietnamesiske samfunnet i utlandet, spesielt i Japan. Å styrke utviklingen av mellomfolkelig diplomati vil bidra sterkt til diplomatiske aktiviteter mellom Vietnam og Japan.
I tillegg til bidraget fra diplomatiske oppdrag, ifølge fru Le Thuong, vil vietnamesere i utlandet, spesielt i Japan, også spille en viktig rolle i å styrke samarbeidet mellom lokaliteter og bedrifter i de to landene som ønsker å investere i hverandres områder.
Fru Le Thuong kommenterte at vietnamesere fra utlandet vil være den enkleste og mest praktiske broen for samarbeid når mange mennesker tydelig forstår informasjonen, retningslinjene og den nye politikken til partiet og staten.
Fru Le Thuong ga et eksempel: det ville ta mye tid å organisere et møte mellom et japansk foretak og et vietnamesisk diplomatisk representasjonsbyrå, men hvis det går gjennom lokale vietnamesiske organisasjoner og grupper, kan denne prosessen bli mye kortere.
Dette kan være et av de nye punktene for internasjonal integrasjon når man bruker folkelig diplomati for å styrke vietnamesernes rolle og posisjon i utlandet.
Angående forslaget om å gjøre internasjonal integrasjon til en viktig og regelmessig oppgave, sa Le Thuong at det er nødvendig å tiltrekke seg intellektuelle eksperter til å delta i organiseringen av vietnamesiske foreninger i vertslandet, fordi de vil være en svært solid bro for utvikling av kultur så vel som folkets diplomati.
For å styrke rollen til de som jobber i foreninger i utlandet, foreslo imidlertid Le Thuong at det skulle innføres nye forskrifter for å øke ressursene og skape forutsetninger for at disse menneskene kan bidra mer.
For eksempel, i stedet for å la foreninger operere spontant, bør det finnes retningslinjer eller mekanismer som oppmuntrer dem til å operere mer systematisk og langsiktig, og dermed gi samarbeidsinitiativer for lokale myndigheter.
Angående spørsmålet om å bevare og fremme nasjonal kulturell identitet i internasjonal integrasjon, sa Le Thuong at den mest effektive og praktiske måten å oppfordre folk til å knytte seg til hjemlandet sitt på, er å organisere programmer og aktiviteter knyttet til lokalsamfunnet, som Vietnam-dagen og kulturdagen, organisere utvekslinger med japanske universiteter og vietnamesiske språkprogrammer for barn i Japan.
I tillegg er programmer som Spring Homeland og Hung King's Commemoration Day også anledninger for folk å vende seg til hjemlandet og landet sitt. Alle disse aktivitetene får entusiastisk støtte fra lokale myndigheter i regionene, ikke bare i visse områder.
Gjennom disse programmene vil lokalbefolkningen og myndighetene bedre forstå vietnamesiske kulturelle skikker.
På den nylige Osaka-Kansai internasjonale utstillingen promoterte Vietnam House vietnamesisk kultur med suksess. Derfor mener Le Thuong at det bør være flere lignende programmer slik at landet kan koordinere med utenlandske foreninger for å organisere kulturutvekslingsaktiviteter.
Fru Le Thuong håper å få et vietnamesisk kultursenter i Japan. Hun sa at det vietnamesiske samfunnet i Japan er ungt og ikke har mye økonomiske ressurser, så det er nødvendig med samarbeid innenfra landet for å realisere dette ønsket.
Fru Le Thuong understreket at det vietnamesiske samfunnet er den mest effektive broen mellom de to landene, fordi det er de som bor og studerer i Japan, forstår den kulturelle utvekslingen mellom de to kulturene og derfor kan støtte og bidra til utviklingen av bilaterale diplomatiske forbindelser.
Ifølge Le Thuong vokser det vietnamesiske samfunnet i Japan, og andre og tredje generasjon ønsker alle å bevare morsmålet sitt.
Hun håper at vietnamesiske universiteter og høyskoler i fremtiden vil ha et fakultet for vietnamesiske studier, slik at de kan koordinere med foreninger i Japan for å åpne vietnamesiske språkkurs for folk.
Dette er svært viktig fordi hvis andre og tredje generasjon ikke kan morsmålet sitt, vil de ikke forstå mye om hjemlandet sitt og vietnamesisk kultur, og dermed vil det være vanskelig å bidra effektivt til utviklingen av mellomfolkelig diplomati i fremtiden.
Når det gjelder privatøkonomiens orientering som den viktigste drivkraften i økonomien og vitenskap og teknologi, og innovasjon som den sentrale drivkraften, sa Le Thuong at dette vil bidra til å tiltrekke vietnamesiske intellektuelle til utlandet, inkludert nettverket av vietnamesiske intellektuelle i Japan med mange mennesker som nå er professorer, leger ved skoler, forskningsinstitutter, intellektuelle eksperter på hvert felt og bedrifter.
Dette vil være et svært godt støtteteam for å knytte sammen og organisere konferanse- og foredragsprogrammer mellom de to sidene, samtidig som det fremmer broen i å fremme og introdusere bildet av Vietnam til japanske venner gjennom kulturelle arrangementer samt vitenskapelige, teknologiske og akademiske aktiviteter.
Ifølge Le Thuong spiller vietnamesiske intellektuelle i utlandet generelt og i Japan spesielt en praktisk rolle i utviklingen og anvendelsen av vitenskap og teknologi.
Spesielt intellektuelle som har bodd i Vietnam og deretter reist til Japan for å delta innen vitenskap og teknologi, vil forstå hva Vietnam trenger for å kunne gi råd om politikk som er egnet for landet.
I tillegg sa hun også at det er nødvendig å skape forhold for vietnamesiske bedrifter som opererer med suksess i mange land og territorier, slik at de kan reise hjem for å investere og bidra til landets oppbygging og utvikling i den nye perioden.
Kilde: https://www.vietnamplus.vn/kieu-bao-la-cau-noi-quan-trong-trong-hop-tac-viet-nam-nhat-ban-post1078251.vnp
Kommentar (0)