Del 2: Å gi arven videre

Midt i den mangfoldige etniske symfonien i Tuyen Quang-provinsen finnes det håndverkere som silkeormer fra fjell og skoger, som stille spinner silken sin og vier hele livet til den nasjonale kulturens kilde.

 

Midt i den mangfoldige etniske symfonien i Tuyen Quang-provinsen finnes det håndverkere som silkeormer fra fjell og skoger, som i stillhet spinner silken sin og vier hele livet til den nasjonale kulturens kilde. De bevarer ikke bare kulturelle minner, men er også «levende skatter» som viderefører flammen og holder nasjonens sjel intakt på Tuyen Quangs land.

 

 

Herr Tong Dai Hong ble født i Tan My-kommunen, en etnisk landsby i Tay-folket som er rik på kulturelle tradisjoner med tradisjonelle folkesanger som Then, Tinh Tau og Coi. Tay-folket i hjembyen hans er svært flittige; fra ung alder ville de eldste råde barna sine: «Først, slu tha; for det andre, gia giuoc» (Først, leseferdighet; for det andre, medisin). Over tid samlet de kunnskap og erfaring ved å nedtegne den på sider skrevet med Tay Nôm-skriften. Disse inkluderte folkemedisiner, ritualer, læresetninger og gamle historier ... som Tay-folket samlet kalte «thong khon», som betyr «visdomspose».

Folklorist Tong Dai Hong

 

For å låse opp «thong khon» (visdommen) som inneholder essensen av Tay-folkets kunnskap, oversatte og transkriberte han dusinvis av bøker om ulike emner: tilbedelsesritualer, bønner, råd og lære, hvordan man skal behandle andre, barnlig fromhet, ekteskapelig troskap og folkemedisiner. Etter mange års forskning designet og implementerte han Tuyen Quang Tay Nôm-skriften på en datamaskin, i hovedsak digitaliserte han Tay Nôm-skriften. Med over 4000 sett med Tay Nôm-skrift for litterære verk, mener han at dette er den raskeste måten å bevare og ivareta denne «visdommens skattkiste» og spre kunnskap til samfunnet og fremtidige generasjoner.

Ikke bare lokalbefolkningen, men også utlendinger oppsøker folkeminneforskeren Tong Dai Hong for å lære om Tay Nôm-skriften.

Reisen med å låse opp «kunnskapen» hans var virkelig meningsfull. I juli 2025, etter 15 år med flittig innsamling og forskning, publiserte han «Tuyen Quang Tay Nom Dictionary» (Arbeiderforlaget). Dette er den første ordboken for tay-språket, og demonstrerer den store innsatsen og dedikasjonen til Tong Dai Hong i forskningen hans.

Boken inneholder 6300 ord, alle skrevet med Han Nom, Tay Nom og vietnamesisk skrift. «Dette verket er et verdifullt tilskudd til de språklige og skriftsystemene til Vietnams etniske minoritetssamfunn», uttalte Le Hong Ly, president for Vietnam Folk Arts Association.

 

 

Herr Vang Cha Thao, opprinnelig fra landsbyen Chung Pa A i Pho Bang kommune, er en levende kilde til kunnskap om Mong-kulturen. Helt fra barndommen har lyden av Hmong-fløyten og ritualene gjennomsyret sjelen hans. I en alder av 13 år ble den unge Thao fløytemester, og som 18-åring mestret han tradisjonelle ritualer. Hans dyptgående forståelse av Hmong-kulturen førte ham fra stillingen som visesekretær i kommunens partikomité til formann for folkekunstnerforeningen i Dong Van-distriktet.

For tiden er herr Thào medlem av det provinsielle teamet for rådgivning og innsamling av kulturelle verdier, og han er også forfatter av tre verdifulle forskningsartikler om navngivningsseremonien, innflytningsseremonien og Hmong-fløytens opprinnelse ved provinsmuseet.

Den fremtredende kunsthåndverkeren Vàng Chá Thào har alltid vært lidenskapelig opptatt av og opptatt av å bevare Hmong-fløytekulturen. I flere tiår har han regelmessig besøkt skoler eller åpnet gratiskurs hjemme for å lære den yngre generasjonen Hmong-fløytedans, skikker og tro.

Klasser undervist av den anerkjente håndverkeren Vàng Chá Thào.

Hver fredag ​​ettermiddag fylles Mr. Thàos rustikke jordhus med lyden av Hmong-fløyter, trommer, tostrengsfeler og folkesanger. Dette gratiskurset tiltrekker seg nesten 30 Hmong-barn i alderen 7 til 15 år. Utover å bare undervise, har mester Vàng Chá Thào en vidtrekkende visjon: å ta Hmong-fløytemusikken videre. Han har etablert Phố Cáo Hmong Flute Club med 15 medlemmer som er hans elever og har mestret teknikkene.

Med sin prestisje og ekspertise kjempet Thào dessuten aktivt for at folket skulle avskaffe utdaterte skikker. Til dags dato har 7 av 12 klaner i Phố Cáo brukt kister til begravelser, 16 av 18 landsbyer har forkortet begravelsestidene, og de fleste bryllup holdes nå i henhold til moderne skikker.

 

 

Folkekunstneren Sin Van Phong regnes som en «levende skatt», landsbyens «sjel». Han er en av de få personene som fullt ut kan utføre alle de tradisjonelle ritualene til Pa Then-folket i landsbyen My Bac i Tan Trinh-kommunen. Timen begynner tidlig om morgenen og slutter når husene lyses opp med elektrisk lys. Mange barn og unge fra landsbyen lytter oppmerksomt til hvert ord fra læreren, som har vært dedikert til folkeritualene til sin etniske gruppe i nesten 40 år.

Klassen til People's Artisan Sìn Văn Phong.

 

Herr Phong forklarte at det å bli en Pà Thẻn-sjaman er en vanskelig prosess. Pà Thẻn-folket har hundrevis av ritualer; selv de som lærer raskt, bruker fem år på å mestre dem, mens noen kan bruke et tiår eller mer på å lære nok til å bli sjaman. Derfor er det å finne en etterfølger en virkelig utfordrende reise.

Hvert år åpner mester Sin Van Phong gratis klasser for omtrent 10–12 elever. Herr Phong er henrykt over at 3–4 unge elever har mottatt innvielsesseremonien etter mange år med dedikert trening. Hung Van Tam delte: «Etter 8 års trening har jeg mottatt innvielsesseremonien. For tiden kan jeg utføre mange enkle ritualer, og når det gjelder ildhoppingsritualet, prøver jeg å praktisere det under mester Phongs veiledning, og jeg er sikker på at jeg vil klare det.»

 

 

 

«Cha phin» er det første ordet Mr. Chu Tuan Ngan, fra landsbyen Ban Pinh i Hung Loi kommune, lærer elevene sine. På Dao-språket betyr «cha phin» forfedre, opprinnelse. Han forklarer at Dao-folket må huske «cha phin», akkurat som skogfugler aldri glemmer å vende tilbake til reirene sine etter å ha letet mat, og skogsblader alltid faller tilbake til røttene sine. Å huske forfedre og opprinnelse er viktig for vekst og modenhet. Selv etter døden vil ånden fortsatt bli gjenkjent av forfedrene og ikke gå seg vill. Mr. Ngan underviser på en veldig lettfattelig måte, og det er nettopp denne klare forklaringen og analogien som gjør at mange liker å lære.

Herr Chu Tuan Ngan (helt til høyre) med studentene sine i ferd med å datastyre Dao Nôm-skriften.

Historien om herr Chu Tuan Ngan fra landsbyen Ban Pinh i Hung Loi kommune, som tok initiativet til å lære bort Dao-skriften, har gitt ham endeløs ros fra hele landsbyen: «Han er virkelig et godt menneske. Takket være ham kan barna i Ban Pinh og til og med Dao-folket i Thai Nguyen ... lære sine forfedres skrift.»

Herr Ngan sa at unge mennesker i dag bare lærer standardvietnamesisk og er flinke i fremmedspråk, men de kan ikke huske sine forfedres tegn. De enorme samlingene av bøker som har blitt gitt videre gjennom generasjoner ligger sovende i trekister, og bekymringen for at Dao-skriften skal forsvinne fyller ham med angst. Disse bekymringene fikk ham til å sende inn en søknad til kommunens folkekomité om å åpne et lese- og skrivekurs, noe kommunen godkjente.

 

Dermed åpnet herr Chu Tuan Ngan klasser. Gradvis tiltrakk klassene seg flere og flere mennesker. Dao-folk fra mange kommuner som Chiem Hoa, Kien Dai, Ham Yen ... «banket også på døren» for å spørre om å få melde seg på. Det som forbløffet og imponerte lokalsamfunnet var hvor banebrytende håndverkeren Chu Tuan Ngan, nesten 80 år gammel, var i bruk av informasjonsteknologi. Historien om ham og hans dedikerte elev, herr Dang Van Xuan, som flittig jobbet med gamle datamaskiner for å forberede leksjoner, spredte seg og inspirerte mange på sosiale medier.

Klassen til håndverkeren Chu Tuan Ngan.

Herr Chu Tuan Ngans arbeid har inspirert mange unge mennesker. Hver dag etter jobb forbereder herr Ban Kim Duy, fra landsbyen Minh Loi i Hung Loi kommune, flittig dokumenter, samler tegn, setter sammen lister, «tegner» tegn, sjekker dem, og utfører deretter den tekniske operasjonen med å kode Dao Nôm-tegn inn på en datamaskin. Til dags dato har han datastyrt over 10 000 sett med Dao Nôm-tegn inn på datamaskiner, som dekker over 100 gamle bøker, inkludert: fortellende dikt, tilbedelsesbøker, religiøse tekster, slektsbøker og grunnleggende skriveinstruksjonstekster ... Duy stopper ikke der, han er leder for en Facebook-gruppe kalt «Preserving Dao Culture and Writing» med 1000 medlemmer. I gruppen diskuterer folk ofte betydningen av tegnene, legger ut videoer som lærer dem hvordan man skriver, og medlemmene deltar entusiastisk.

 

I de senere årene har han gjennom sosiale medier knyttet kontakt med mange dyptgående Dao-forskere for å oversette gamle bøker som: «Bøker om familieslektsforskning», «Tekster om Dao-folkets migrasjonsreise», «Historien om Ban Dai Hoi og Dang Thi Hanh», osv. Ifølge Dr. Ban Tuan Nang har de nettopp fullført oversettelsen av fire bøker og venter for tiden på gjennomgang og publikasjonsgodkjenning fra Institute of Han Nom Studies.

 

Bildet av Nguyen Xuan Huu, en ung mann fra Bac Quang kommune, med sitaren sin på skulderen, på veiene fra Tuyen Quang til Cao Bang, har blitt kjent for mange. Takket være ham synger mange elever, fra barneskolebarn som akkurat har lært seg sitaren til eldre mennesker på nesten 90 år, fortsatt entusiastisk de gamle Then-melodiene.

Xuan Huu er ikke begrenset til klasserommet, men også en «pioner» i å bringe Then-musikk til nettrommet. Han bruker dyktig digitale plattformer som YouTube og Facebook til å spille inn undervisningen og de følelsesladede opptredenene sine. YouTube-kanalen hans, «Xuan Huu Dan Tinh», har for tiden nesten 50 000 abonnenter og tiltrekker seg titusenvis av visninger fra publikum både nasjonalt og internasjonalt.

Herr Nguyen Xuan Huu fra Bac Quang kommune introduserer Then singing for utenlandske turister.

Med en mer fremtidsrettet visjon eksperimenterte han dristig med å kombinere Then-sang og Tinh-lutten, og så det som å slå to fluer i en smekk: å introdusere essensen av Then til internasjonale venner, samtidig som han skapte ekstra levebrød for sitt folk. Og resultatene overgikk faktisk forventningene, spesielt fra utenlandske besøkende.

Xuan Huu fortalte med et glimt av glede i øynene: «Noen turister er så trollbundet at de lærer Then til midnatt. De er veldig lidenskapelige og lærer hvert vers, hver note. Selv om de ikke fullt ut forstår den dype betydningen av Then-teksten, føler de sjelen og følelsene i seg.» Selv etter at de har kommet hjem, fortsetter mange turister å dele sine inntrykk av Then-instrumentet med vennene sine, og enda mer bemerkelsesverdig er det at de anbefaler vennene sine å besøke Xuan Huu direkte for å prate, lytte og lære Then.

 

 

Hmong-samfunnet, både nasjonalt og internasjonalt, kjenner Ly Phuoc Tinh, fra landsbyen Minh Tien i Binh Xa-kommunen, for hans kjekke utseende, lyriske sangstemme og eksepsjonelle skuespillerferdigheter som vises frem i hans omhyggelig produserte hmongspråklige musikkvideoer på digitale plattformer. Mange av videoene hans har fått massive visninger og entusiastiske kommentarer på nett, noe som har gitt ham tittelen «landsbyens idol» for å koble hmong-kulturen til den bredere verden.

 

Siden 2020 har Phuoc Tinh ved hjelp av smarttelefon lært seg å filme, redigere og lage videoer som tiltrekker seg mange seere. Han har en stor fanbase, med en TikTok-konto med over 683 000 følgere, en Facebook-konto med 112 000 følgere og en YouTube-kanal med over 62 000 abonnenter. Han har selvfinansiert mange musikkvideoer på hmong-språket. Videoene er profesjonelt skrevet, iscenesatt og koreografert, noe som får seerne til å føle seg som om de blir transportert til de enorme fjell- og skoglandskapene i Tuyen Quang, Son La og Lai Chau.

Phuoc Tinh knytter kontakt med mange unge Hmong-folk over hele landet for å synge sanger på Hmong-språket. Tekstene er subtile og kombinerer folkemusikk med moderne musikk. Elsket og støttet av mange, delte han: «For meg må berømmelse gagne samfunnet, må skape verdi fra videoene jeg lager. Som en ung Hmong-person må jeg finne måter å bidra til å fremme min etniske kultur, erobre den digitale plattformen og tenke større med lidenskapen min.»

Bak kulissene i musikkvideoen til Ly Phuoc Tinh.

Når man ser på Tuyen Quang i dag, kan man tydelig føle en kontinuerlig flyt av kultur. Tradisjonelle verdier, verdsatt og overlevert av tidligere generasjoner, blir respektfullt mottatt og bevart av påfølgende generasjoner. Alt dette er takket være hendene, sinnene og hjertene til utallige håndverkere – de stille vokterne av kulturarven. Takket være dem er gamle kulturelle trekk ikke lenger bare minner, men har blitt en viktig del av livet, i harmoni med rytmen i det moderne livet, og skaper et Tuyen Quang rikt på unik karakter!

Fremført av: Hoang Bach - Hoang Anh - Giang Lam - Bien Luan
Thu Phuong - Bich Ngoc

Del 1: Avsløring av skattene til de etniske gruppene i Tuyen Quang

Del 3: Stillheten etter den strålende harmonien

Kilde: https://baotuyenquang.com.vn/van-hoa/202508/ky-2-truyen-lua-di-san-8600fc2/