Komponist Trinh Cong Son poserer for et minnebilde med studenter fra andre kurs ved Nguyen Du School of Creative Writing (Fakultet for kreativ skriving, Hanoi University of Culture) i 1985 (Illustrasjonsbilde).
Et sted å dyrke frem talenter.
I 1961 studerte Trinh Cong Son barnepsykologi og utdanning ved Quy Nhon lærerhøyskole i Binh Dinh-provinsen (1962–1964). I løpet av tiden hans ved Quy Nhon lærerhøyskole dannet "trioen" – Truong Van Thanh (fiolin), Thanh Hai (elgitar) og Trinh Cong Son (akustisk gitar) – amatørbandet Thanh Son Hai. Dette var en minneverdig milepæl i Trinh Cong Sons musikalske karriere .
Etter endt utdanning dro Trinh Cong Son til B'Lao (nå Bao Loc City, Lam Dong-provinsen) for å undervise ved Bao An barneskole i tre år (1964–1967). Etter å ha fått formell opplæring ble han rektor.
I artikkelen «Trịnh Công Sơn og det tåkete røde støvplatået» skrev forskeren Nguyễn Đắc Xuân, en venn av Trịnh Công Sơn: «Fra studietiden ved lærerhøyskolen komponerte Trịnh Công Sơn mange sanger for barn. Da han dro for å undervise i B'lao, komponerte han enda flere sanger.»
Senere underviste musikeren Trinh Cong Son også i musikk ved University of Hue (nå University of Science - Hue University) i to år (1973–1974). I løpet av denne tiden var « Trinh Cong Son Music »-kurset svært populært blant studentene.
Kjærlighetshistorien deres uttrykkes i sanger.
Mens han var i Hue, var musikeren Trinh Cong Son forelsket i Ngo Vu Bich Diem. Denne kjærlighetshistorien inspirerte ham til å skrive sangen «Diem Xua» (Gamle Diem). Når man lytter til sangen, er bildet av en ung mann som lengter etter sin elsker tydelig til stede: «Det regner fortsatt i ettermiddag, hvorfor kommer du ikke? / Hva om i morgen, midt i overveldende smerte, / Hvordan kan vi være sammen, med smerten etset inn i våre hjerter? / Vær så snill å kom tilbake raskt» og «Regnet faller fortsatt og rører opp havet / Hvordan kan du vite at steinmonumentet ikke føler smerte? / Vær så snill å la regnet gå over dette enorme landet / En dag vil selv steiner trenge hverandre.»
Senere mintes musikeren Trịnh Công Sơn denne kjærlighetshistorien: «Da jeg så ned fra balkongen min, så jeg den skikkelsen komme og gå fire ganger om dagen ... Den jenta krysset en bro over en elv, gjennom rader med kamfertrær, gjennom tøffe årstider med regn og solskinn, for endelig å komme frem til et møtested. Et møte, men uten noen løfter ... Jenta som gikk gjennom kamfertrærne er nå langt borte og lever et annet liv. Alt som gjenstår er et minne.»
Hue-forskeren Nguyen Dac Xuan, en venn av musikeren Trinh Cong Son, sa: «Han var hodestups forelsket i Diem. På dager da han ikke så Diem, led han fryktelig ... Diem visste at Trinh Cong Son elsket henne, og hjertet hennes banket noen ganger også. Men på den tiden klarte ikke Diem å overvinne familiens strenghet.»
Ngo Vu Dao Anh var den yngre søsteren til Ngo Vu Bich Diem. Etter å ha fått vite at søsterens forhold til musikeren Trinh Cong Son hadde mislyktes, skrev hun ham trøstende og støttende brev. Trinh Cong Son skrev tilbake, og deres «søsterkjærlighet» blomstret derfra. I løpet av forholdet deres skrev Trinh Cong Son omtrent 300 brev til Dao Anh. Disse inkluderte gripende ord som: «Jeg savner Anh, jeg savner Anh, jeg savner Anh, men jeg kan ikke fortelle det til noen. Som gråten fra en liten maur ... Jeg lengter etter Anhs brev hver dag, hver time, hver måned, hvert år.» Han skrev også mange sanger for sin elskerinne, som «Pink Rain», «What Age Is Left for You», «Lullaby for You with Warm Spring Fingers», «Sad Stone Age» osv.
Selv om denne kjærlighetshistorien tok slutt, husket musikeren Trịnh Công Sơn den alltid. I 1993 møtte han Dao Ánh igjen og skrev sangen «Xin trả nợ người» (Jeg vil betale tilbake min gjeld til deg) med en virkelig gripende tekst: «Tjue år har gått, og du har betalt den tilbake / Betalt tilbake et livslangt fravær fra min omfavnelse / Tjue år, tom og full igjen / Betalt tilbake en tid da leppene våre var fraværende /... Tjue år er fortsatt det samme / Vi skylder hverandre noe igjen i dette livet.»
1. april 2001 døde musikeren Trinh Cong Son. Maleren Dinh Cuong, en venn av Trinh Cong Son, mintes: «I den siste måneden før Sons død kom Dao Anh på besøk. I en hel uke kom hun hver morgen og satt ved siden av Sons rullestol, bare så på ham, helt til kvelden før hun dro hjem.»
«Jeg har elsket dette livet av hele mitt hjerte.»
Komponist Trinh Cong Son (til høyre) og komponist Van Cao, forfatter av sangen «Tien Quan Ca» (nasjonalsangen) (illustrasjonsbilde)
I tillegg til å være lærer, var musikeren Trịnh Công Sơn også en intellektuell som kjempet for fredsbevegelsen i Sør. I en artikkel av Huế-forskeren Nguyễn Đắc Xuân, mintes Lê Khắc Cầm, en intellektuell som var medlem av Huế bypartikomité: «Sơn visste at jeg var medlem av bypartikomitéen ... Vi, inkludert Trịnh Công Sơn, leste mange bøker og aviser sendt fra krigssonen, og spesielt hver kveld klemte vi radioen og lyttet til Hanoi-radioen med beundring for revolusjonen.»
Den 30. april 1975 sang musikeren Trinh Cong Son «Joining Hands in a Great Circle» på Saigon radiostasjon, som nettopp hadde blitt overtatt av revolusjonen. Han sa følelsesladet: «Jeg, musikeren Trinh Cong Son, er veldig glad og rørt over å møte og snakke med alle kunstnerne i Sør-Vietnam. I dag er dagen vi alle drømte om – dagen vi fullstendig frigjør hele Vietnam.»
I 1981 besøkte Trinh Cong Son Nhi Xuan Farm (Hoc Mon-distriktet, Ho Chi Minh-byen) sammen med musikerne Tran Long An og Pham Trong Cau for å observere det nye livet på nært hold, der unge frivillige bidro med sin ungdommelige energi dag og natt til å bygge en sosialistisk nasjon. Etterpå komponerte han sangen «You're in the Farm, You're at the Border» for å rose disse sosialistiske menneskene: «Hver falmet skjorte vil bli grønnere / Hender skaper gledestider / Fra dette landet dukker nye mennesker opp / Som solskinn i horisonten.» Han var spesielt imponert over de unge kvinnelige frivillige. De var jenter med «føtter som går uten å nøle», «vant til regn og sol», «hår som klamret seg til rosestøvet» og «lidenskapelige hjerter» som han aldri vil glemme.
Tidlig i 1984, mens han besøkte et museum i Quang Binh, ble musikeren Trinh Cong Son dypt rørt av et fotografi av Mor Suot (1908-1968). Mor Suot rodde tappert fergen sin over elven under kraftig bombardement, og fraktet soldater i årene med motstand mot den amerikanske bombekampanjen. Etterpå komponerte han sangen «Legend of Mother» med den gripende teksten: «Om natten tenner jeg en lampe og husker / Hver historie fra fortiden / Mor sto i regnet / Skjulet sine sovende barn / Vaktet etter hvert fiendens skritt / Mor satt i regnet / Mor vasset over bekken / Ikke redd for bomberegnet / Mor ledet forsiktig veien / Så barna sine over fjellene og åsene.» Sangen «Legend of Mother» skapte et monument over den udødelige fedrelandsmoren i årene med motstand mot den amerikanske invasjonen og nasjonal frigjøring.
Videre komponerte musikeren Trinh Cong Son sangen «Skjerfet som lyser opp morgengryet» som et spesielt uttrykk for hengivenhet for medlemmene av Ho Chi Minh Young Pioneers, de fremtidige mesterne i Den sosialistiske republikken Vietnam: «Se på de pene barna, som skynder seg til skolen / Hvert skjerf de har på seg er knallrødt som morgengryet / Hver øm arm bygger en lys morgendag / De unge pionerene er Vietnams håp.»
Musikeren Trinh Cong Son levde under det sosialistiske regimet etter frigjøringen av Sør-Vietnam og gjenforeningen av landet, og skapte tidløse komposisjoner om sosialistiske mennesker. I sangen «Hver dag velger jeg en glede» uttrykte han sin kjærlighet til livet og mennesker i denne nye æraen: «Og slik lever jeg lykkelig hver dag / Og slik kom jeg inn i dette livet / Etter å ha elsket dette livet av hele mitt hjerte.»
Nguyen Van Toan
Kilde: https://baolongan.vn/trinh-cong-son-tieng-hat-tu-trai-tim-tai-hoa-tu-cuoc-doi-a196992.html
Kommentar (0)