Trinh Cong Son - Sanger fra hjertet, talent fra livet

Musikeren Trinh Cong Son tok et suvenirbilde med studenter fra andre kurs ved Nguyen Du Writing School (Fakultet for skriving, Hanoi University of Culture) i 1985 (Illustrasjonsbilde)

Et sted å dyrke frem talenter

I 1961 studerte Trinh Cong Son barnepsykologi og utdanning ved Quy Nhon pedagogiske skole i Binh Dinh-provinsen (1962–1964). I løpet av tiden hans ved Quy Nhon pedagogiske skole dannet trioen Truong Van Thanh som spilte fiolin, Thanh Hai som spilte elektrisk gitar og Trinh Cong Son som spilte akustisk gitar amatørbandet Thanh Son Hai. Dette var en minneverdig milepæl i Trinh Cong Sons musikkarriere som komponist .

Etter endt utdanning dro Trinh Cong Son til B'Lao (nå Bao Loc City, Lam Dong-provinsen) for å undervise ved Bao An barneskole i tre år (1964–1967). Han fikk formell utdanning og ble rektor.

I artikkelen Trinh Cong Son og det røde støvplatået skrev forskeren Nguyen Dac Xuan, en venn av Trinh Cong Son: «Siden han studerte pedagogikk, har Trinh Cong Son komponert mange sanger for barn. Da han dro for å undervise i Bao Loc, komponerte han mange flere sanger.»

Senere underviste musikeren Trinh Cong Son også i musikk ved University of General Sciences - Hue University (nå University of Sciences - Hue University) i to år (1973–1974). I løpet av denne tiden studerte mange studenter musikken « Trinh Cong Sons musikk ».

Kjærlighet går inn i sanger

Mens han fortsatt var i Hue, forelsket musikeren Trinh Cong Son seg i en jente som het Ngo Vu Bich Diem. Denne kjærlighetshistorien fikk ham til å skrive sangen «Diem Xua». Når man lytter til sangen, er bildet av en ung mann som desperat venter på sin elsker tydelig til stede: «Det regner fortsatt i ettermiddag, hvorfor kommer du ikke tilbake? / Hva om morgendagen er i smerte? / Hvordan kan vi være sammen? Smerten vil være preget i fotsporene mine. Vær så snill å kom tilbake raskt» og «Regnet regner fortsatt og gjør livets hav urolig/ Hvordan vet jeg at steinstelen ikke gjør vondt? Vær så snill å la regnet gå over det store landet/ En dag vil steinene trenge hverandre.»

Musikeren Trinh Cong Son mintes senere denne kjærligheten: «Da jeg så ned fra balkongen min, kom og gikk den skikkelsen fire ganger om dagen ... Den jenta krysset en bro over en elv, gjennom rader med kamfertrær, gjennom tøffe regn- og soltider, for endelig å komme frem til et møte. Et møte, men uten noen løfter ... Jenta som gikk gjennom rader med kamfertrær er nå på et fjernt sted, har et annet liv. Alt som gjenstår er et minne.»

Hue-forskeren Nguyen Dac Xuan, en venn av musikeren Trinh Cong Son, sa: «Han elsket Diem høyt. De dagene han ikke så Diem, var han ekstremt ulykkelig ... Diem visste at Trinh Cong Son elsket henne, og hjertet hennes banket ofte. Men på den tiden klarte ikke Diem å overvinne familiens strenghet.»

Ngo Vu Dao Anh er Ngo Vu Bich Diems yngre søster. Etter å ha fått vite at søsterens kjærlighetsforhold til musikeren Trinh Cong Son ikke fungerte, skrev hun et brev for å trøste ham og dele det med ham. Musikeren Trinh Cong Son skrev et svar, og «storesøsters kjærlighetsforhold» oppsto derfra. I løpet av tiden de var sammen skrev musikeren Trinh Cong Son omtrent 300 brev til Dao Anh. Blant dem var det gripende ord som: «Jeg savner Anh, savner Anh, savner Anh, men kan ikke fortelle det til noen. Som gråten fra en liten maur ... Jeg gleder meg virkelig til Anhs brev hver dag, hver time, hver måned, hvert år». Han skrev også mange sanger for sin elskerinne, som Pink Rain, What Age Is Left For You, Lullaby for You, Spring Fingers, Sad Stone Age,...

Selv om denne kjærlighetsaffæren tok slutt, husket musikeren Trinh Cong Son den fortsatt. I 1993 møtte han Dao Anh igjen og skrev sangen «Vær så snill å betale tilbake gjelden til noen» med en så gripende tekst: «Tjue år har jeg betalt tilbake/ Jeg har betalt tilbake gjelden for et helt liv uten armene våre/ Tjue år med tømming og deretter fylling/ Jeg har betalt tilbake gjelden fra en tid da leppene våre var fraværende/... Tjue år er fortsatt det samme som i gamle dager/ Jeg skylder dere denne tiden i hverandres liv».

Den 1. april 2001 døde musikeren Trinh Cong Son. Maleren Dinh Cuong, en venn av musikeren Trinh Cong Son, mintes: «Den siste måneden før Son døde, kom Dao Anh på besøk. Hver morgen i uken kom hun og satte seg ved siden av Sons rullestol, bare og så på Son, helt til kvelden da hun kom hjem.»

«Elsket dette livet av hele mitt hjerte»

Musiker Trinh Cong Son (til høyre) og musiker Van Cao, forfatter av sangen Tien Quan Ca (nasjonalsangen) (Illustrasjonsfoto)

I tillegg til å være lærer, var musikeren Trinh Cong Son også en intellektuell som kjempet for fredsbevegelsen i sør. I en artikkel av Hue-forskeren Nguyen Dac Xuan, mintes Le Khac Cam, en intellektuell som var en base for Hue bypartikomité: «Son visste at jeg var en base for bypartikomitéen ... Vi, inkludert Trinh Cong Son, leste mange bøker og aviser sendt fra krigssonen, og spesielt hver kveld holdt vi oss til radioen og lyttet til Hanoi-radioen med beundring for revolusjonen.»

Den 30. april 1975 sang musikeren Trinh Cong Son «Noi vong tay lon» på Saigon radiostasjon, som nettopp hadde blitt overtatt av revolusjonen. Han sa følelsesladet: «Jeg, musikeren Trinh Cong Son, er veldig glad og rørt over å møte og snakke med alle dere kunstnere i Sør-Vietnam. I dag er dagen vi alle drømmer om, dagen da vi fullstendig frigjør hele Vietnam.»

I 1981 dro musikeren Trinh Cong Son, sammen med musikerne Tran Long An og Pham Trong Cau, for å oppleve det nye livet på Nhi Xuan Farm (Hoc Mon-distriktet, Ho Chi Minh-byen), hvor unge frivillige dag og natt bidro med ungdommen sin for å bygge det sosialistiske fedrelandet. Etter det komponerte han sangen «Em o nong truong em ra bien gioi» for å rose det sosialistiske folket: «Hver falmet skjorte vil gjøre livet grønnere/ Hender skaper glade årstider/ Fra dette landet vokser nye mennesker/ Som solen i horisonten». Spesielt de kvinnelige ungdomsfrivillige gjorde ham svært beundret. De var jenter «med føtter som går uten å nøle», «kjent med regn og sol», «hår på skuldrene viklet inn i rødt støv» og «lidenskapelige hjerter» som han husket for alltid.

Tidlig i 1984 ble musikeren Trinh Cong Son svært rørt da han så bildet av Mor Suot (1908-1968) da han besøkte museet i Quang Binh. Mor rodde standhaftig fergen under regnet av bomber og kuler, og tok soldater over elven i årene med kamp mot den ødeleggende krigen til de amerikanske inntrengerne. Etter det komponerte han sangen «Mother's Legend» med en emosjonell tekst: «Om natten, sittende med lampen tent, og husket/ Hver historie fra fortiden/ Mor kom tilbake stående i regnet/ Dekket sine sovende barn/ Så på hvert skritt fiendens/ Mor satt i regnet/ Mor vasset over bekken/ Under bomberegnet, ikke redd/ Mor ledet forsiktig veien/ Sendte barna sine over fjell og åser». Sangen «Mother's Legend» skapte et udødelig monument over fedrelandsmoren i årene med motstand mot amerikanerne for å redde landet.

I tillegg komponerte musikeren Trinh Cong Son sangen «Scarves lyser opp daggryet» som en spesiell hilsen til medlemmene av Ho Chi Minh Young Pioneers, de fremtidige eierne av Den sosialistiske republikken Vietnam: «Se på dere, pene barn, som går raskt til skolen/ Hvert skjerf dere pakker inn er rødt av daggry/ Hver ung arm bygger en rosenrød morgendag/ Deres ungdomsforbund er Vietnams håp».

Musikeren Trinh Cong Son levde under det sosialistiske regimet etter frigjøringen av Sørstatene og gjenforeningen av landet, og komponerte verk om sosialistiske mennesker som har vart gjennom årene. I sangen «Every Day I Choose a Joy» uttrykte han sin kjærlighet til livet og mennesker med det nye livet: «Og slik lever jeg lykkelig hver dag/ Og slik kom jeg inn i livet/ Elsker dette livet av hele mitt hjerte».

Nguyen Van Toan

Kilde: https://baolongan.vn/trinh-cong-son-tieng-hat-tu-trai-tim-tai-hoa-tu-cuoc-doi-a196992.html