Dyrking av arecanøtter for å tjene taiwanesere i Vietnam

PHU THO For mer enn ti år siden, da jeg kom til Taiwan, så jeg mange menn av og til ta en ung arecanøtt opp av lommene sine, rulle den i betelblader og litt lime og tygge den.

Høst frukten når den er like stor som pekefingeren din.

Ansiktene deres lyste plutselig opp av vitalitet, øynene deres skarpere enn arecanøttkniver. Da vi ble spurt, fikk vi vite at denne typen arecanøtt, når den spises hel og ung, inneholder mye vann, er myk, søt og skaper en følelse av spenning, helt forskjellig fra arecanøttvarianten i Vietnam, selv når den plukkes ung, har lite vann, er hard og har mye fiber. Omtrent 2 millioner taiwanesere, hovedsakelig menn, er avhengige av beteltygging, selv om forskere anbefaler å gi opp denne skikken fordi den kan forårsake munnhulekreft ...

Mr. Nguyen Van Huong sjekker taiwanske areca-bunter klare for høsting. Foto: Duong Dinh Tuong.

Da jeg hørte at det i Don landsby, den gamle Tan Minh-kommunen (nå Van Mieu-kommunen, Phu Tho -provinsen), fantes en taiwansk areca-farm som dyrket for taiwanske folk som bodde i Vietnam og for eksport, fant jeg umiddelbart veien dit for å tilfredsstille nysgjerrigheten min.

Herr Nguyen Van Huong – gårdsbestyreren – ledet meg gjennom den kjølige skyggen fra de store arecatrærne, de unge arecatrærne spredte seg utover som halen på en dansende hannpåfugl. Rundt arecahagen ligger en kjølig, grønn, beskyttende skog og en foss som strømmer hvitt over himmelen.

Han plukket to unge arekanøtter på størrelse med en pekefinger, puttet den ene i munnen og tygget den deilig, før han tilbød meg den andre. Etter et øyeblikks nøling prøvde jeg å tygge på den. Den var myk, søt og berusende, noe som fikk ansiktet mitt til å plutselig føles varmt, hjertet mitt til å slå fortere og jeg ble litt kvalm i magen.

«Hvis du ruller betelblader med litt lime rundt arecanøtten, vil det smake enda bedre. Taiwanere tygger betelnøtt kontinuerlig, slik vietnamesere røyker. De spiser flere pakker om dagen. Hver pakke inneholder 10 arecanøtter. Prisen er høy, så i vietnamesisk valuta kan noen bruke flere millioner dong», introduserte herr Huong. Jeg pekte på en haug med unge arecanøtter på størrelse med en tommel spredt rundt et arecanøtttre og spurte ham. Han forklarte at de er gamle og ikke gode nok til å spise, så de spres rundt treet for å brukes som gjødsel.

Herr Huongs svigermor var fra Dan Phuong i Hanoi . Senere dro hun til Taiwan og giftet seg med en lokal mann som dyrket arecanøtter. De gjorde det veldig bra i forretningene. Taiwans terreng er for det meste fjellrikt, veldig godt egnet for dyrking av arecanøtter. Derfor, da noen introduserte ham for dette 20 hektar store kuperte landskapet i en høyde av mer enn 240 meter, ble svigerfaren hans veldig interessert da noen introduserte ham for dette 20 hektar store kuperte landskapet i en høyde av mer enn 240 meter.

Arecanøtter så små som en finger kan høstes. Foto: Duong Dinh Tuong.

«Han har dyrket arecanøtter i Taiwan i flere tiår. Jeg vet ikke nøyaktig hvor stort hagen er der, men jeg vet bare at den er veldig stor. I 2016 leide han land her, men kunne ikke plante dem med en gang. Han måtte bestille arecanøtter og sende dem til konas hjemby, Dan Phuong, for å dyrke dem. Han plantet dem bare opp da trærne var omtrent 1 meter høye. Jeg har nå plantet omtrent 4 hektar og dyrker fortsatt 20 000 frøplanter, slik at vi kan fortsette å utvide området når været blir kjøligere på slutten av året», fortsatte Huong.

Gjødsle med bananer, egg, melk og salt.

Herr Huongs svigerforeldre bor fortsatt i Taiwan, og drar bare tilbake til Vietnam et par ganger i året, så hele gården drives av ham, som dyrker den direkte med én arbeider. I innhøstingssesongen ansetter de 2–3 arbeidere til. Mens fastlandskinesere liker å spise arecanøtter laget av ganske modne arecanøtter, krydret med sukker og noen krydder, liker taiwanesere bare å spise unge arecanøtter med et betelblad og litt lime. Ifølge herr Huong er de veldig bratte områdene på gården asfaltert og beplantet langs konturlinjene, mens de litt bratte områdene blir stående som de er og beplantet med en tetthet på 2 m mellom radene og 2 m mellom trærne.

Når man planter areca i åser, er det vanskeligst når frøene først plantes. Det er lett å få vannmangel. Hvis det ikke vannes, vil treet dø ungt og miste gjennomsnittlig 10–15 %. Når treet først har vokst, er det ganske enkelt, det er ikke nødvendig å vanne regelmessig. Areca har sterk motstandskraft, nesten ingen skadedyr, så det trenger sjelden å sprøytes med plantevernmidler, og når gresset er høyere enn kneet, klippes det med maskin. Jordsmonnet og klimaet i fjellområdet gjør arecafrukten mye mer deilig enn de som dyrkes på slettene.

Fordi frukten høstes når den fortsatt er ung, mister ikke treet styrke, og trenger bare å gjødsles to ganger i året, NPK-gjødsel i begynnelsen av året, kyllinggjødsel på slutten av året, og omtrent 100–200 gram salt drysses på hvert tre. I tillegg bløtlegger Mr. Huong også fisk, egg, bananer og melk i vann og blander det med vann for å vanne treet månedlig for å gjøre frukten mer deilig og søt.

Arecapalmer plantes i overlappende rader med 5 års mellomrom, slik at de fortsatt kan høstes hvis de blir for høye. Foto: Duong Dinh Tuong.

Taiwanske arecatrær vil, hvis de blir godt stelt, bære frukt etter 4 år, men ikke etter 5 år. Frukten er ikke jevn på dette tidspunktet, og avlingen er ikke stabil. I det 6. året, som på Mr. Huongs gård, har 80 % av trærne allerede produsert frukt. Arecatrær har en levetid på omtrent 30–40 år, men plantes i overlappende lag, med 5 års mellomrom mellom hvert lag. Når de er for høye og vanskelige å høste, blir de hugget ned og de kortere trærne plukket.

Taiwanske arekapalmer blomstrer om sommeren, og innen oktober høstes de første klasene, og deretter fortsetter klasene å plukkes til april eller mai året etter. I gjennomsnitt gir hvert tre 3–4 klaser, hver klase har 150–200 frukter. Når man kjøper, beregner man ikke etter vekt, men etter frukt, bare teller fruktene for å beregne prisen, prisen svinger fra parti til parti, fra 1000–2000 VND/frukt.

Arecanøtter høstes med en sigd bundet til en stang og senkes deretter ned. Hver frukt kuttes av, holdes kald, transporteres fersk til Hanoi og sendes deretter til provinser og byer for å betjene taiwanesere og fastlandskinesere som bor i Vietnam, og eksporteres også til Thailand, Kambodsja, Laos... Fordi det er den første avlingen, er gårdens inntekter fortsatt beskjedne og når rundt 500 millioner VND, hvorav kostnaden er rundt 100 millioner VND.

Tønner med egg, melk og bananer for å vanne arecatrærne. Foto: Duong Dinh Tuong.

Jeg spurte herr Huong om han hadde noen råd til de som har tenkt å dyrke taiwansk areca? Uten å skjule noe, svarte han umiddelbart at i Vietnam kan antallet taiwanske areca-farmer telles på fingrene, fordi det ikke bare er relatert til sorten, men enda viktigere, produksjonen. Det er et ganske smalt nisjemarked, det må være en forbrukskontrakt før planting, ellers kan ikke produktet eksporteres til Kina for å lage areca-godteri, og det kan heller ikke selges på hjemmemarkedet fordi det er en annen sort som fortsatt er i bruk.

Vanen med å tygge betel- og arecanøtter har eksistert i tusenvis av år på Taiwan. I løpet av den japanske kolonitiden ble denne vanen ytterligere fremmet av myndighetenes oppmuntring om at tygging av betel- og arecanøtter kunne kurere gulsott. I senere år var arecanøtter en populær og svært verdifull avling, og ble rangert som nest etter ris på Taiwan.

Kilde: https://nongngghiepmoitruong.vn/trong-giong-cau-phuc-vu-nguoi-dai-loan-o-viet-nam-d776845.html