"Fruktbar jord" for vietnamesisk kino

Vietnamesisk kino, og verdenskino generelt, har alltid gitt spillefilmer som utforsker historiske temaer og adapterer litterære verk en fremtredende posisjon.

Publikum sto i kø for å kjøpe billetter til «Peach, Pho and Piano» 22. februar på Beta kino. (Foto: HONG HA).

Til tross for potensialet og den langvarige tilstedeværelsen, mener eksperter at utviklingen og produksjonen av denne filmsjangeren fortsatt er en underutnyttet "fruktbar grunn", noe som etterlater et gap i det generelle landskapet til vietnamesisk kino.

Vietnamesisk kino har produsert mange historisk betydningsfulle filmer som: «Auguststjernen», « Hanoi vinteren 1946», «Den 17. parallelle dag og natt», «Nguyen Ai Quoc i Hong Kong»... eller filmer som ble utgitt for ikke lenge siden, som: «Long Thanhs luttspillers sang», «De som skrev legender», «Duften av brennende gress», «Fersken, Pho og piano»...

I mellomtiden inkluderer vellykkede filmatiseringer av litterære verk: "Søster Tu Hau" (fra novellen "En historie skrevet på sykehuset" av Bui Duc Ai); "Nattergalen" (fra novellen "Historien om en sang" av Nguyen Van Thong); "Mor fraværende" (fra novellen med samme navn av Nguyen Thi); "Den ugifte kvinnens brygge" (fra forfatteren Duong Huong); "Me Thao - En strålende æra" (fra historien "Chua Dan" av forfatteren Nguyen Tuan); "Ikke brenn" (basert på dagboken til martyren Dang Thuy Tram)...

Sammenlignet med nasjonens kulturelle og historiske betydning og livets praktiske krav, er imidlertid både mengden og kvaliteten på filmatiske verk fortsatt utilstrekkelig.

Når vi ser klassiske historiske filmer fra verdenskjente kinoer, ser vi hvor nøye de investerer i filmskaping, og sikrer historisk nøyaktighet i alt fra kostymer, rekvisitter og omgivelser til språk, psykologi og karakterskildringer. Filmer tilpasset fra litterære verk er også nøye laget, nyanserte og svært kunstneriske. Slike filmer tiltrekker seg et betydelig publikum, og oppmuntrer dem til å utforske og utvide sin forståelse av disse landenes historie og litteratur.

Styreleder i Vietnams forfatterforening, Nguyen Quang Thieu, mener dette er et svært viktig og bekymringsfullt tema. Han har selv fått flere verk filmatisert, som «Sennepsblomstsesongen ved elven» og «Guavatreet», og hver gang han ser en historisk film adaptert fra litteraturen, oppsøker han det originale kildematerialet for å utvide informasjonen og kunnskapen sin.

De fleste forfattere ønsker at verkene deres skal bli adaptert, men dette er en utfordrende oppgave for både filmskapere og administratorer. Poeten Nguyen Quang Thieu analyserer årsakene til mangelen på både kvantitet og kvalitet på filmer i denne sjangeren, og argumenterer for at innenlandske filmskapere noen ganger er strengt avhengige av historisk innhold eller originale litterære verk, mangler kreativitet i filmisk tenkning, unnlater å uttrykke sine egne perspektiver og unnlater å skape et liv for karakterene samtidig som de respekterer historisk sannhet og ikke motsier hovedånden i det originale litterære verket.

Regissør Charlie Nguyen deler det samme synspunktet og bekreftet at de to nevnte filmsjangrene bringer spesielle og særegne verdier til utviklingen av filmindustrien. Alle i filmbransjen har ambisjoner, men å overvinne psykologiske barrierer, vise mot, kreativitet og ha dyp forståelse er noe ikke alle kan oppnå.

For eksempel, når man lager en historisk film, må regissøren grundig undersøke hendelsene og karakterene før den kreative prosessen starter. Dette er ikke bare et grunnleggende prinsipp, men også et spørsmål om profesjonell etikk.

Mange filmskapere har imidlertid ikke oppfylt dette minimumskravet ennå. I tillegg er det mange andre vanskeligheter, som for eksempel: høye kostnader på grunn av behovet for å bygge kulisser, kostymer og rekvisitter; utfordringer når det gjelder inntekter og kommersiell suksess, noe som gjør det vanskelig å overbevise investorer og publikum om å se filmene for å få tilbake investeringen sin ...

Man kan si at filmer som utforsker historiske temaer og tilpasser litterære verk trenger mer praktisk oppmerksomhet og fortrinnsrettslige tiltak fra staten. Mer spesifikt, for å drive et filmprosjekt med historiske temaer, må det være fortrinnsrettslige tiltak når det gjelder skatter, lån og etablering av betingelser for etablering av filmstudioer og bygging av en samling rekvisitter relatert til ulike historiske perioder for fremtidig utnyttelse og bruk.

Qian Zhongyuan, produksjonssjef for As One Production (Kina) – produsenten av mange vellykkede historiske filmer – delte sine erfaringer med å utforske historiske temaer i film. Ifølge ham må man utvide perspektivet og tenkningen for å lage gode historiske filmer. Store historiske hendelser må respekteres; de kan ikke endres. Innenfor det historiske grunnlaget er det imidlertid alltid rom for filmskapere til å være kreative og bruke materialet.

Mange land har retningslinjer som oppmuntrer til produksjon av historiske filmer og adaptasjoner av litterære verk. Filmskapere mottar støtte fra forskere og eksperter på feltet gjennom hele filmprosessen. Videre får filmer om disse temaene også økonomisk støtte. Lokale myndigheter har retningslinjer for å støtte og legge til rette for filming på ønskede steder, ettersom vellykket kino kan stimulere turisme.

Ifølge førsteamanuensis dr. Bui Hoai Son, fast medlem av nasjonalforsamlingens komité for kultur og utdanning, er det et moralsk ansvar for filmskapere å respektere historien. Filmloven inneholder flere bestemmelser som tar sikte på å beskytte historisk sannhet. Dette er nødvendige grenser for å sikre at verk ikke avviker fra målene om å utdanne og hedre historien.

Kunsten har imidlertid fortsatt rom for kreativitet i disse «hullene» for å gjøre historien mer engasjerende og levende. Ved å kombinere autentisitet og kreativitet kan historisk film berøre publikums hjerter og skape verk som både er lærerike og svært kunstneriske, og målet med bestillingsfilmer er å oppnå dette.

Under visningen av «Hanoi in the Winter of 1946» og spørsmål og svar-sesjonen mellom filmteamet og publikum, som var en del av den 7. Hanoi International Film Festival 2024, delte regissør Dang Nhat Minh sine følelser over å se publikum fortsatt lete etter filmen 28 år etter utgivelsen.

Dette beviser at publikum ikke har vendt ryggen til den nasjonale kulturen og historien, men fortsatt verdsetter den dypt. Etter nesten tre tiår er filmen beæret over å vende tilbake for å tjene publikum i hovedstaden, og bringer imponerende bilder av Hanoi, president Ho Chi Minh og selvforsvarssoldatene i en utfordrende periode i landets historie.

Regissør Ngo Quang Hai (som spiller Lam i filmen) mener at en av nøkkelfaktorene til filmens suksess er den patriotiske ånden som stammer fra hjertet, sjelen og lidenskapen til regissør Dang Nhat Minh. Dette er den avgjørende verdien som gjør at filmen kan overskride grensene for et filmverk og bli en kulturarv.

Et av hovedproblemene, som foreslår løsninger for å forbedre kvantiteten og kvaliteten på viktige filmsjangre, er behovet for en dyp og passende forståelse. Sammenlignet med tidligere perioder har filmloven fra 2022 mange åpne forskrifter som tar sikte på å utvikle filmmarkedet innen områdene filmproduksjon, distribusjon og formidling.

Regelverket som utvider filmtemaer og -sjangre, og implementerer bestilling av filmer med statlige budsjettmidler (uten konkurranseutsetting), legger til rette for å lage filmatiske verk, oppfylle kravene til partiets og statens politiske oppgaver, fremme nasjonale tradisjoner, landets image, dets folk og vietnamesisk kulturell identitet. For tiden er antallet spillefilmer som produseres innenlands årlig rundt 40, noe som er gjennomsnittlig, men potensialet for utvikling av filmproduksjon er fortsatt svært stort.

Filmeksperter understreker at det til syvende og sist er filmskaperens talent og mot som er den avgjørende faktoren. De må gi alt og tro på veien de har valgt. Fra et ledelsesperspektiv er det behov for mer innovasjon i tenkning og drift, og selv publikum må utvide perspektivet sitt for å unngå trangsynthet og forutinntatte meninger.

Historiske temaer og litterære verk, sett gjennom filmens linse, blir enda mer engasjerende og sprer meningsfulle budskap som bidrar til utdanning og styrker nasjonal stolthet og selvrespekt.

Hvordan man kan lage filmer som utforsker disse temaene virkelig verdifulle og appellerende til publikum, er fortsatt et vanskelig problem som etterlater filmskapere forvirrede og nølende. Å aktivt oppdage og pleie talenter, oppmuntre til kreativitet innenfor visse standarder og lære av nyttige internasjonale erfaringer er noen av løsningene som foreslås av nasjonale og internasjonale eksperter i håp om å overvinne vanskeligheter og frigjøre potensialet i vietnamesisk film.

Ifølge nhandan.vn

Kilde: https://baophutho.vn/vung-dat-mau-mo-cho-dien-anh-viet-nam-222598.htm