Vestlending gift inn i Hanoi, snakker flytende vietnamesisk, forteller morsomme historier mens han kjører taxi

Da Valentin Constantinescu ble spurt «Har du barn?», svarte han «8 barn», noe som overrasket lytteren, men det var «6 hunder og 2 katter». Det vittige svaret viste at hans vietnamesiske ferdigheter «ikke var gjennomsnittlige».

Men mannen som er født i 1985 mener at vietnamesisken hans er «normal». «Kona mi sa at jeg burde snakke bedre fordi jeg har vært i Vietnam i over 20 år, lenger enn tiden jeg tilbrakte i Romania – hjemlandet mitt».

Vietnamesisk er ikke vanskelig

Valentin ble intervjuet mens han var på en reise gjennom Vietnam og stoppet i Da Nang . Turen varte i omtrent halvannet år – med ham, kona og hundene deres.

Etter 14 år i Hanoi , 5 år i Saigon og 1,5 år på reise fra nord til sør, sa han at «ingenting i Vietnam overrasker meg lenger», i tillegg til at han fortsatt dyrker ny kunnskap om vietnamesere hver dag.

I 2005 kom Valentin først til Vietnam som stipendstudent ved Diplomatic Academy (den gang Academy of International Relations). Etter ett år med studier i vietnamesisk ved Hanoi University of Science and Technology, startet han offisielt universitetsstudiet sitt.

«Da jeg begynte på universitetet, var vietnamesiskkunnskapene mine bare på et grunnleggende kommunikasjonsnivå, ikke nok til å fullt ut forstå kunnskap om vanskelige emner som politikk, makroøkonomi, filosofi osv. Men etter det ble vietnamesiskkunnskapene mine gradvis bedre.»

Valentin dro til Vietnam for å studere som 19-åring. Han har bodd i Vietnam i over 20 år siden den gang.

Valentin fortalte en morsom historie han møtte en gang da han var en vestlending som snakket veldig godt vietnamesisk. «Den gang hadde ikke Grab et så godt posisjoneringssystem som nå, så etter å ha bestilt en bil ringte sjåføren ofte kunden for å spørre om den nøyaktige plasseringen.»

Den dagen bestilte jeg en bil og fikk også en telefon fra sjåføren som spurte om hvor jeg stod. Etter å ha bekreftet hvor jeg stod, kom hun. Jeg sa «det er meg», så viftet hun med hånden. «Nei, nei, kunde ... kunde ...» (nei, nei, kunde ... kunde - grov oversettelse).

Jeg sa «vel, jeg er gjesten din», men hun nektet fortsatt hardnakket og sa litt gebrokken engelsk: «Jeg snakker ikke engelsk». Jeg sa: «Ok, jeg vet, jeg snakker vietnamesisk».

Etter mye krangling forsto hun fortsatt ikke. Hun tok frem telefonen sin for å ringe tilbake til «gjesten», så ringte telefonen min. Jeg måtte vise henne det, og så ble hun overrasket. Det viste seg at jeg var gjesten som hadde snakket med henne før.

Hun sa at hun trodde han var en vietnamesisk gjest fordi hun ikke trodde utlendinger kunne snakke slik.

En annen gang, i Ho Chi Minh-byen, møtte Valentin på en misforståelse i motsatt retning da han skulle få bilen sin reparert.

På avstand kjente resepsjonisten ham igjen som en utlending. «Han spurte: 'Drikker du te eller kaffe?' Jeg svarte: 'En kaffe, takk.' Han sa: 'Ja, ja.' Han tok frem koppen kaffe og sa: 'Du ser veldig vestlig ut, sir!'»

Det viste seg at etter å ha hørt Valentin si en setning på vietnamesisk, trodde den andre ansatte at han var vietnameser. På det tidspunktet svarte «vestlendingen» bare glad: «Takk. Du er vestlending!».

Valentin kommenterte at det ikke er vanskelig å nå nivået med normal kommunikasjon og daglige utvekslinger på vietnamesisk. «Men det er vanskelig å forstå idiomer, sarkasme, vitser og omvendt tale hos vietnamesere.»

«For eksempel er ordet «cha» det samme, men «cha ai muon» og «ai chung muon» har helt motsatte betydninger. Denne dypere kunnskapen lærte jeg imidlertid etter at jeg allerede hadde nådd et grunnleggende nivå i vietnamesisk, så det var ikke vanskelig lenger.»

Han mener at rumensk har den «vanskeligste grammatikken i verden». For tiden snakker Valentin flytende tre språk: rumensk, engelsk og vietnamesisk. Han kan lytte og lese fransk, italiensk og spansk godt.

Vil lære vietnamesisk til utlendinger

Valentin og kona har reist gjennom Vietnam i halvannet år nå.

Som engelsklærer sa Valentin at han, avhengig av elevenes nivå, vil undervise på engelsk eller vietnamesisk.

Fra perspektivet til en «vestlending som snakker vietnamesisk», overrasker han ofte fremmede med sine vietnamesiske evner. Han sa at i Ho Chi Minh-byen blir folk ikke like overrasket som innbyggerne i Hanoi når de hører ham snakke vietnamesisk. Men de blir overrasket fordi han snakker den nordlige dialekten.

«I Saigon er det flere utlendinger som snakker vietnamesisk enn i Hanoi, men vanligvis kan de bare si noen få enkle setninger. I Hanoi er antallet utlendinger som snakker godt vietnamesisk høyest», delte han observasjonen sin.

Valentin forklarte dette ved å si at «fordi folk fra alle regioner strømmer hit i Saigon, er det mange forskjellige vietnamesiske aksenter, noe som gjør det forvirrende for utlendinger når de først lærer. I nord er det bare én vietnamesisk aksent.»

I nær fremtid vil Valentin, i tillegg til å undervise i engelsk, offisielt åpne et vietnamesisk kurs for utlendinger. Som en person som kan mange språk, mener han at selv om det finnes mange lærebøker som underviser i vietnamesisk for utlendinger, er undervisningsmetodene i bøkene ganske «falske».

«For eksempel lærer folk hvordan man hilser: Hallo. Hvordan har du det? Vietnamesere hilser ikke på hverandre slik når de møtes hver dag. Den frasen brukes bare når de ikke har sett hverandre på lenge, og brukes vanligvis bare for å spørre eldre mennesker.»

Derfor ønsker Valentin å undervise i vietnamesisk på den mest forståelige og naturlige måten for utlendinger, med målet om at «etter å ha fullført kurset og lyttet til to vietnamesere som snakker med hverandre, vil du forstå».

Vietnam er mitt andre hjem

Valentine elsker nesten alle vietnamesiske retter.

Valentin har bodd i Vietnam i over 20 år og har besøkt de fleste provinser og byer. Han elsker å reise for å utforske stedet der han har tilbrakt mer enn halvparten av livet sitt.

«Vietnam er et langt land, så hver provins er veldig forskjellig – fra været til aksenten og maten. Men én ting er felles: Vietnamesernes personlighet er den samme overalt – munter, optimistisk og vennlig.»

Da han ble spurt om hva han likte å spise, sa han at han elsket vietnamesisk mat. «For å svare på dette spørsmålet er det best å si det motsatte. Det er bare to retter jeg ikke liker: blodpudding og durian. Resten elsker jeg vietnamesisk mat, inkludert vermicelli med fermentert rekepasta.»

«Jeg liker også vietnamesisk musikk. Vietnamesisk musikk er veldig romantisk, og handler ofte om kjærlighet ... I 2004, da jeg først kom til Vietnam, var de første sangene jeg hørte og likte «Hay ve day ben anh» av Duy Manh, «Chiec khan gio am» av Khanh Phuong, ... Nå liker jeg Soobin. For meg er han som Vietnams Bruce Marc.»

For 19 år gamle Valentin er Vietnams trafikk virkelig «skummel». Da han først ankom, syntes han gatene var fulle av motorsykler, og måten folk krysset gaten på ... veldig merkelig. Men etter 20 år i Vietnam, «gjør jeg det samme» nå.

«Når du er i Roma, gjør som romerne» – innrømmet Valentin med en latter.

Kilde: https://giadinh.suckhoedoisong.vn/chang-tay-lam-re-ha-noi-noi-tieng-viet-nhu-gio-ke-chuyen-hai-huoc-khi-di-taxi-172240923081525254.htm