Er «plutselig» det samme som noe skyhøyt?

I den kinesisk-vietnamesiske ordboken betyr «đột đột» faktisk «tårnhøy», noe som er ganske forskjellig fra den nåværende forståelsen: «đột đột betyr svært uventet» (Vietnamesisk ordbok, redigert av Hoàng Phê, 1988, s. 370).

Hvorfor skjer dette betydningsskiftet? Vel, « plutselig » er et polysemisk ord; tolkningen avhenger av den sosiale konteksten og epoken.

Tegnet «Du» (突) dukket først opp i orakelbeinskriften fra Shang-dynastiet, som besto av to deler: den øvre delen er tegnet for « hule» (穴), og den nedre delen er tegnet for «hund» (犬). Den gamle formen av «Du» lignet en hund som løp ut av en hule; den opprinnelige betydningen var å løpe ut veldig raskt ( Opptegnelser fra de tre kongedømmene, Wei-opptegnelser, Annals of Emperor Wu ). Denne betydningen ble nedtegnet i Shuowen Jiezi: «Du, hunden kommer midlertidig ut av hulen.»

Senere utvidet ordet «đột » (plutselig/uventet) betydningen til å omfatte «angrep», «fornærmelse», «raskt» og spesielt «en situasjon som endrer seg raskt og uventet»...

Ngột (兀) er et tegn som først dukket opp i orakelbeinskriften og bronseinnskriftene fra Shang-dynastiet. Den opprinnelige betydningen var «menneskehode». Hodet er det høyeste punktet på menneskekroppen, derfor betyr Ngột også ruvende og utstående.

Dessuten brukes «ngọt» også til å referere til «høy og fremtredende utseende» (forord til Nam Duong Cong Tap av Luu Chieu Lan); «uavhengighet» ( Tram Luon av Uc Dat Phu); «et forvirret og uvitende blikk» ( Du Thien Thai Son Phu av Ton Chuoc) eller «hvile» ( Van Phu av Luc Co)...

Det sammensatte ordet « plutselig » (突兀) ble først sett i Mu Huas dikt « Hai Fu» fra det vestlige Jin-dynastiet. Dette ordet har mange betydninger, som «enestående» ( Shishuo Xin Yu, Pin Zao ) eller «merkelig, annerledes» ( Mo Ji fra Wang Zhi, Song-dynastiet).

Under Tang-dynastiet var «plutselig» også et ord som ble brukt for å beskrive terreng som var «ruvende og bratt» (Du Fus «Mao Wu Wei Qiu Feng Suo Po Ge ») eller «en hendelse som skjedde uventet» (Han Yus «Song Zeng Cheng Guan »).

«Plutselig» kan også være et ord som beskriver utseende, for eksempel «en rett, oppreist sittestilling» (Du Fus «Bai Ai Shi ») eller «et høyt og imponerende utseende» (Lu Zhaolins «Forord til Nan Yang Gong Ji »).

Fra Ming- og Qing-dynastiene og utover dukket det plutselig opp andre betydninger, som for eksempel et plutselig skifte i handlingen i en roman.

Generelt sett, fra det 10. århundre og utover, ble kinesiske tegn gradvis mer utbredt i landet vårt. Ordet «plutselig » (突兀) uttrykker fortsatt betydningene nevnt ovenfor. I de siste århundrene har imidlertid dette ordet bare beholdt noen få betydninger:

– « Plutselig » (突兀) betyr «forvirret, ukjent: Ankommer plutselig» ( Dai Nam Quoc Am Tu Vi av Huynh-Tinh Paulus Cua, 1895, s. 719).

– « Plutselig » betyr «plutselig, uventet: å oppstå plutselig, å skje plutselig» ( Vietnamesisk ordbok av Le Van Duc, redigert av Le Ngoc Tru, bind 1, 1970, s. 490).

– « Plutselig » betyr «svært uventet, uten noen varseltegn: Været blir plutselig kaldt» ( Vietnamesisk ordbok , op. cit., s. 370).

Dermed er «plutselig» på vietnamesisk synonymt med to ord: «plutselig» og «uventet ».

1. Plutselig , skrevet i Nôm-manus som 声 灵 og 盛 令, har dukket opp i Nguyễn Đình Chiểus historie Dương Từ-Hà Mậu ( Plutselig var det en plutselig graviditet ) eller i Nhễn ca. Plutselig var gleden ved bordet tapt ).

2. Ordet «bất ngờ» (overraskelse), en kombinasjon av to ord: «bất» (kinesisk) og «ngộ» (vietnamesisk), dukket opp minst fra begynnelsen av 1900-tallet, for eksempel i Nguyen Lans bok * Le Petit Campagnard * (1925), oversatt av Alfred Bouchet (s. 67) eller i setningen «hvem kan unngå livets overraskelser?» (Lan Khais side , Tan Van Publishing House, 1939).

Kilde: https://thanhnien.vn/dot-ngot-la-cao-chot-vot-185250822215348278.htm