Ho Huy Son skriver barnebøker og tenker på gleden ved å gå videre

[annonse_1]

Tác giả Hồ Huy Sơn — Forfatter Ho Huy Son

Å skrive for barn er en lang og kontinuerlig reise, så for meg er dette en jobb som gir mer glede og lykke. Hvis det ikke var gøy, ville jeg sannsynligvis ikke ha satset på det før nå. For hvis det er noen vanskeligheter, tenker jeg ofte på gleden for å komme videre.

HO HUY SØNN

Denne unge forfatteren skriver og jobber for tiden som journalist i Ho Chi Minh-byen.

Frem til nå har hans litterære arv nådd en rekke verk, inkludert Boys and Girls (Kim Dong Publishing House, 2007), Going through the Golden Seasons (Kim Dong Publishing House, 2017), Fragrant Lamps (Literature Publishing House 2022)...

* Fra navnene med vakker kunst , enkelt språk. Fordi du retter dette verket mot barn?

– Når jeg leser publikasjoner med ånden til «Elskede vietnamesere» fra Kim Dong Publishing House, liker jeg den nære, praktiske og nyttige måten å jobbe med barn på.

Mange antar at bøker om språk og vietnamesisk må være skrevet av kultureksperter eller språkeksperter.

Akademiske publikasjoner er selvsagt nødvendige, men for å nå unge lesere må de presenteres på en annen måte: intim, vakker og selvfølgelig interessant.

Først da kan vi skape inspirasjon for barn til å lære, utforske og dermed elske vietnamesisk mer.

* Hva er, ifølge deg, vanskelighetene med å skrive for barn?

– I det siste har jeg sett at atmosfæren rundt skriving og komponering av barnebøker har endret seg positivt. Barnebøker er ikke bare unike i innhold, men også «scorepoeng» i form.

Det er takket være at forlagene dristig investerer i og forstår smaken til unge lesere i dag. Sammenlignet med utenlandske barnebøker er innenlandske barnebøker nå ikke mindre konkurransedyktige.

Imidlertid er leseevnen og dermed kjøpekraften generelt fortsatt lav, noe som fører til at forfattere generelt og forfattere som skriver barnebøker spesielt i Vietnam ikke har mye motivasjon.

Bare noen få publikasjoner har fremragende opplagstall, de fleste stopper på 1000–2000 eksemplarer per opplag.

Landets befolkning er over 100 millioner mennesker, og aldersgruppen 0–14 år står for 23,9 % (data fra 2023). Antallet 1000–2000 bøker er åpenbart ingenting sammenlignet med de over 20 millioner barna i Vietnam.

Jeg har nettopp lest «Den løpske høna» av Hwang Sun Mi på nytt. Dette er en av de mest elskede bøkene i koreansk barnelitteratur. Men etter min mening finnes det ikke mange like gode eller bedre verk i Vietnam.

For eksempel «En sirisses eventyr» , og senere «Øynene lukket, vinduet åpnet, en drømmehistorie».

Selv om «Den løpske høna» ble anbefalt av det koreanske utdanningsdepartementet og ble trykket opp mange ganger da den ble utgitt i Vietnam, ser det ikke ut til at vi selv har en lignende politikk eller favorisering! Hvis vi hadde det, tror jeg det ville skapt positive bevegelser for både forfatteren og leseren.

Cuốn sách Từ những tên riêng — Boken fra egennavn

* Når det gjelder barnepoesi, er det sant at dagens poesi har færre imponerende dikt enn dikt skrevet for barn tidligere?

– Frem til nå, etter at flere tiår har gått, mumler vennene mine og jeg fortsatt diktene vi lærte, i nostalgisk støy.

Kjærlighet til bestefar (Tu Mo), Snakk med deg (Vu Quan Phuong), Hilsen til første klasse (Huu Tuong), Lærer (Pham Ho), Vifter bestemor til å sove (Thach Quy)... Før i tiden måtte vi lære diktene utenat. Kanskje det er derfor diktene er dypt preget i tankene våre.

Nå til dags er det så mange distraksjoner at konsentrasjonen blir svekket. Å lese og memorere et dikt virker som en slags luksus. Det virker urettferdig å si at poesi i dag er mindre imponerende enn det pleide å være.

I det siste har jeg sett at dikt for voksne trykkes som gaver, men tvert imot investerer forlagene i diktsamlinger for barn, med vakre illustrasjoner og fargetrykk; og selvfølgelig distribueres de bredt.

Det er bare det at tidene har forandret seg, og det å lese poesi har også blitt påvirket mye. Travelhet gjør at folk ikke har mye tid til å lytte til poesi, om noe, så bare skumleser de gjennom den.

* Ho Huy Son har en samling barnedikt?

– Jeg har skrevet for barn siden jeg var student, nesten 25 år nå.

Barnelitteraturen (inkludert poesi og prosa) som jeg liker er ofte skrevet av forfattere som har stor kjærlighet til barn, og ofte er det mennesker som fortsatt opprettholder sin uskyld, selv om alle vet at det ikke er lett.

Hver dag minner jeg meg selv på å prøve å være mindre sjalu, mindre beregnende og å bevare så mye uskyld som mulig, slik at jeg kan skrive for barn.

Uten uskyld tror jeg det ville vært vanskelig å skrive for barn. Dagens lesere er veldig sofistikerte, de kan oppdage det umiddelbart, det er vanskelig å skjule!

Trong một thế giới trẻ trung luôn đổi khác

I en ung verden som alltid er i endring

«Jeg tror forfattere alltid lever litt lavere enn samfunnets kroppstemperatur, så de er edruelige nok til å oppfatte problemer. Å måtte være et taktslag saktere eller et taktslag raskere, å ikke kunne holde tritt med livet, det er det som kjennetegner en kunstner.»

[annonse_2]
Kilde