Le Quy Don, verdenskulturkjendis: Vietnamesisk vidunderbarn

Le Quy Don (barndomsnavn Le Danh Phuong), høflighetsnavn Doan Hau, alias Que Duong; født i året Binh Ngo (1726) i en familie av lærde; fødebyen Dien Ha, byen Son Nam Ha, nå landsbyen Phu Hieu, Le Quy Don kommune, Hung Yen- provinsen.

Han var den eldste sønnen til Nghia Phai Marquis Le Phu Thu (senere endret til Le Trong Thu), som besto doktorgradseksamen i det femte året av Bao Thai (Giap Thin, 1724), og ble embetsmann med stillingen som justisminister; hans forfedre var opprinnelig fra Ly-familien i Dong Ngan-distriktet, Kinh Bac by. Le Quy Dons mor var fru Truong Thi Ich, den tredje datteren til Hoang Phai Marquis Truong Minh Luong, som besto doktorgradseksamen i året Canh Thin (1700).

Når man nevner Le Quy Don (1726–1784), husker senere generasjoner ham alltid som en fremragende lærd av det føydale Vietnam, en «livets visdomspose» med omfattende kunnskap som spenner over mange felt. Før han ble en berømt lærd, var ungdommen hans prydet med anekdoter som bekreftet hans medfødte talent, spesielt hans ekstraordinære hukommelse som gjorde at hans samtidige og senere generasjoner ble svært beundret.

Le Quy Don, verdenskjendis: Vietnamesisk vidunderbarn - Bilde 1.

Panoramautsikt over Le Quy Don-minnestedet i Le Quy Don kommune, Hung Yen-provinsen. Foto: Hung Yen-provinsens turistsenter

Som barn var Le Quy Don kjent for å være flittig, intelligent og ha en utmerket hukommelse. Han ble hyllet av folk som et «vidunderbarn». I en alder av 5 år kunne han lese mange dikt i poesiboken, i en alder av 6 år kunne han skrive poesi, og i en alder av 12 år hadde han lært «alle klassikerne, fortellingene, historiene og bøkene fra hundre tankeskoler» (Phan Huy Chu, Chronicles of Dynasties ). I en alder av 14 år, da han fulgte faren sin til hovedstaden Thang Long for å studere, hadde Le Quy Don mestret nesten alle klassikerne og historiene til konfucianismen i familiebiblioteket.

Smarte anekdoter

Legenden forteller at Le Quy Don besøkte en landsbyhøvdings hus da han var ung, og tilfeldigvis så og kikket på en bok som registrerte navnene på folk som skyldte skatt. Ikke lenge etter tok landsbyhøvdingens hus fyr, og bøkene ble brent ned. Landsbyhøvdingen beklaget at han ikke visste hvor han skulle lete for å inndrive skattegjelden, i frykt for at han ville bli straffet av sine overordnede. Le Quy Don kjente til situasjonen og resiterte hele listen fra begynnelse til slutt til eieren. Takket være det kunne landsbyhøvdingen inndrive skattegjelden uten problemer.

En annen anekdote skildrer tydelig hans intelligens, dristighet og ekstraordinære evne til å reagere siden barndommen. En sommerettermiddag badet en gutt ved navn Le naken i et stort tjern foran landsbyporten da han møtte en høytstående mandarin som var på vei for å besøke vennens hus – som også var Le Quy Dons far – og spurte om veien. Gutten spredte armene og bena vidt åpne, og sa deretter lekent: «Hvis jeg vet hva dette ordet er, skal jeg vise deg veien.» Den høytstående mandarinen, som var vant til folks respekt, følte seg ukomfortabel og irritert. Gutten brøt ut i latter og forklarte at det var ordet «thai» (太) – et kinesisk tegn som kan visualiseres slik når han sprer armene og bena ut. Guttens rampete, men smarte oppførsel fikk mandarinen til å forandre seg fra sint til glad og overrasket.

Le Quy Don, verdenskjendis: Vietnamesisk vidunderbarn - Bilde 2.

Delegasjon fra Hung Yen-provinsen deltar på UNESCOs 43. generalforsamling. Foto: Hung Yen Department of Culture, Sports and Tourism

Etter det kom mandarinen til herr Le Phu Thus hus, og mens han pratet fortalte han historien om ettermiddagen. Le Phu Thu følte seg flau foran vennen sin og kalte sønnen sin inn for å skjelle ham ut. Gjesten smilte imidlertid og roste gutten for å være smart. For å teste talentet hans, og også for å få sønnen til å be om unnskyldning til de eldre, satte herr Le Phu Thu en betingelse: hvis sønnen kunne skrive et dikt der han klandret seg selv for å være et «slangehode», ville han bli tilgitt, ellers ville han bli slått. Bare et øyeblikk senere improviserte Le Quy Don diktet «Slangehode lat til å studere». Det spesielle er at i hver setning er det navnet på en slangeart:

Ikke alle trær er som hus,

Lat slangehode ingen tilgir.

Tigerlampen og ilden såret morens hjerte,

I dag skrik i morgen brøl far sår hals.

Den tørre munnen er bare vant til å lyve,

Ryggen bærer lyden av pisken.

Fra nå av vil Chau og Lo fokusere på studiene sine.

For at tigeren ikke skal bringe familiens rykte.

Diktet demonstrerer ikke bare det enestående talentet til å skrive Nom-poesi, men viser også en dyp forståelse av litteratur, allusjoner og navn på slanger, og samtidig vet han hvordan han skal anvende denne kunnskapen på en subtil måte for å uttrykke selvbebreidelse og løfte til sine eldre om at han vil studere hardt for å bli en nyttig person i livet. ( fortsatt )

Ambassadør Nguyen Thi Van Anh, leder for Vietnams faste delegasjon til UNESCO, understreket at UNESCOs vedtakelse av resolusjonen som hedrer den kulturelle kjendisen Le Quy Don er en stor begivenhet og en ære ikke bare for Hung Yen-provinsen, men også for hele Vietnam.

Leder for propaganda- og massemobiliseringsavdelingen i Hung Yen provinsielle partikomité, Nguyen Van Chien, leder av den provinsielle delegasjonen, takket på vegne av partikomiteen, regjeringen og folket i Hung Yen-provinsen – hjembyen til kulturkjendisen Le Quy Don – UNESCO og medlemslandene for støtten til registreringen av 300-årsjubileet for kjendisens fødsel. Samtidig forpliktet han seg til å koordinere tett med UNESCO og internasjonale partnere for å organisere aktiviteter for å feire 300-årsjubileet for kjendisens fødsel i 2026.

Kilde: https://thanhnien.vn/le-quy-don-danh-nhan-van-hoa-the-gioi-than-dong-dat-viet-1852511042308547.htm