Unik Liem Thuan keramisk tromme

(NB&CL) Til tross for en rekke opp- og nedturer har folkemusikksjangeren «tromming og sang» i Liem Thuan-kommunen bevist sin sterke og varige vitalitet. Nå som den har blitt en nasjonal arv, har Liem Thuan-tromme- og sangtradisjonen enda flere muligheter til å spre seg…

Tusen år med militære trommemelodier

«Alle som vender tilbake til Liem Thuan, vårt hjemland/Elver, Gura, Lau, Chay, Vai, Nga, Thi, Cham/Vi inviterer deg til å stoppe opp og lytte til de søte melodiene fra militærets trommesanger.»

Det var velkomstsangen fremført av den fortjente kunstneren Pham Thi Hue, som åpnet forestillingen til Liem Thuan kommunes tromme- og militærsangklubb. Folket i Liem Thuan skryter stolt overfor besøkende av at tromme- og militærsangtradisjonen er over tusen år gammel. Ifølge kunstneren Nguyen Dinh Lau ligger Liem Thuan i Lieu Doi-kulturregionen i Thanh Liem-distriktet i Ha Nam -provinsen. Kommunens terreng ligger i et lavtliggende, oversvømmet område, hvor vann tidligere nådde foten av bambustrær, noe som tvang folk til å reise med båt. Det var på grunn av disse levekårene at tradisjonen med å fremføre tromme- og militærsang på båter oppsto i de gamle landsbyene med folkelige navn som Lau, Chay, Gura, Cham, Thi…

«For tiden finnes det to hypoteser om opprinnelsen til Trong Quan-sangtradisjonen i Liem Thuan. For det første ble Trong Quan-sangtradisjonen brakt tilbake og lært bort til folket av Truong Nguyen – en general for Dinh Bo Linh, og også veilederguddommen i Gura-landsbyen – sammen med brytetradisjonen», sa Lau.

En annen oppfatning antyder at Liem Thuan-militærtrommene stammer fra Tran-dynastiet. På den tiden ble dette området oversvømmet året rundt, og La Giang-elven dannet en praktisk vannvei som forbandt kornmagasinet i Tran Thuong-landsbyen med Tran-dynastiets hovedkvarter i Nam Dinh og Tam Coc - Ninh Binh -regionen. Derfor ble de gamle landsbyene i Liem Thuan utpekt av Tran-kongene som steder for lagring av proviant. Når Tran-dynastiets marine seilte for å vokte militærforsyningene, slo de på trommene og sang sanger for å fordrive ensomheten i den stille natten. Én person sang, andre hørte og sang med, og responderte spontant. På denne måten ble militærtrommesangene dannet og gradvis kjente, dypt forankret i folks liv.

«Folket i Liem Thuan synger fortsatt «Trong Quan»-folkesangene mens de ror båter og setter ut feller om natten, på jobb eller under festivaler. Selv uten en arrangør har «Trong Quan»-folkesangene overlevd og blitt gitt videre i tusen år, noe som beviser sin varige vitalitet», delte håndverkeren Nguyen Dinh Lau.

Performancerommet er båten, vannet, månen.

Folket i Liem Thuan kan synge folkesangene «Trong Quan» når som helst og hvor som helst. De kan synge dem i en strukturert stil på landsbyfestivaler, synge dem avslappet mens de ror båter på månelyse netter, synge dem mens de jobber på jordene, eller synge dem for å erte hverandre ... Folkesangene «Trong Quan» oppsto i landsbyen, fra de som var dyktige i å tromme og synge med klare stemmer; de som er veltalende og både kan synge forhåndsskrevne sanger og improvisere.

Spesielt tradisjonen med å synge «Trong Quan» (Trommesang) på båter er en veldig unik kulturell aktivitet på de lavtliggende rismarkene. Som en skikk, når en båt vil samhandle med en annen, ror de tett sammen og synger en hilsensang, noen ganger med leken spøk. Når båtene er side om side, begynner de å slå på trommene sine («thi, thinh»), og rop-og-svar-sangen begynner. Disse sangøktene, med trommer og perkusjon som fyller markene, med båter, vann og måneskinn, er livlige og spennende ...

Ifølge forskere finnes tradisjonen med «tromming og sang» mange steder, men opptredensområdet som er helt organisert ved vannet er unikt for Liem Thuan. Selv i dag, når landsbyens marker ikke lenger er oversvømmet, arrangeres den tradisjonelle «tromming og sang»-festivalen fortsatt ved innsjøen ved siden av landsbyens felleshus.

Fordi trommene spilles utelukkende på båter, har Liem Thuan-militærtrommene en annen unik egenskap. I stedet for å bli laget ved å grave hull i bakken som andre steder, bruker folket i Liem Thuan leirkrukker som trommer. En treplate plasseres tett over krukkens munning, og et bambustau tres over midten. Deretter reises en bambusstang for å støtte tauet, og tauet trekkes stramt på den ene siden og løst på den andre, slik at når det slås på, produserer det de unike "dunk, dunk"-lydene. Lyden overføres fra tauet til leirkrukken, deretter inn i båten, og takket være vannoverflaten sprer den seg kilometervis. Håndverkeren Nguyen Dinh Lau sier at en "standard" Liem Thuan-tromme alltid må ha en leirkrukke, og bambustauet bør aldri erstattes med noe annet materiale.

I følge gammel skikk begynner landsbyene før fullmånen i den åttende månemåneden å forberede båter og trommer til sangfestivalen, og velge ut sanglag som skal representere landsbyen sin. På festivaldagen holder landsbyene seremonier i landsbyens felleshus og ror deretter båtene sine ut til markene for å holde sangkonkurransen. Festivalen er spesielt livlig, med hundrevis av båter som tilhører sanglagene og landsbyboerne som dytter seg mot hverandre og fyller hele feltet. Herrelagene ledes av en leder, mens kvinnelagene ledes av en kvinnelig leder; deres oppgaver inkluderer regi og dømming. De to radene med herre- og kvinnebåter er fortøyd overfor hverandre, med reservebåter bak seg; tilskuerne holder båtene sine i tilstrekkelig avstand til at de konkurrerende lagene tydelig kan høre sangutvekslingene.

Under sangkonkurransen sang den ene siden mens den andre svarte, og noen la til vittige bemerkninger, foreslo tekster eller ga hint og råd når laget deres var i en vanskelig situasjon. Noen ganger oppfordret tilskuerne et lag hvis de ikke kunne svare. Det tapende laget fikk noen få personer "tatt" av den andre sidens båt og overført til sin inntil de kunne svare. Hver gang dette skjedde, ble atmosfæren på sangfestivalen mye mer livlig. Sangen fortsatte utover natten, med båtene som duppet og svaiet til den rytmiske trommingen midt i den enorme vidstrakten av måneskinn og vann. Først da månen gikk ned og natten var over, etter avskjedssangen, delte arrangørene ut premier til de vinnende lagene, og alle returnerte til landsbytempelet for de seremonielle ofringene.

«Et annet særtrekk ved Liem Thuan-militærtrommen er at i tillegg til å bare bruke versformen på seks og åttestavelser til fremføring, må den fjerde tonen i linjene med seks og åttestavelser alltid være en fallende tone. Når det gjelder meter, må to toner tilsvare ett slag», sa håndverkeren Nguyen Dinh Lau.

Bevare kulturarven fra rismarkene i lavlandet.

Med sine unike verdier ble folkekunsten til Liem Thuans trommeopptreden ved utgangen av 2023 inkludert på listen over nasjonal immateriell kulturarv av departementet for kultur, sport og turisme. Ifølge Ngo Thanh Tuan, visedirektør for departementet for kultur, sport og turisme i Ha Nam-provinsen, gir dette et juridisk grunnlag for alle nivåer og sektorer i provinsen til å utvikle planer for å beskytte kulturarven.

«Vi har skissert ti områder for å bevare og fremme kulturminneverdier. Blant dem må vi fokusere på å bevare det kulturelle rommet på lavlandsrismarkene, spesielt La Giang-elven og de lokale historiske og kulturelle områdene, slik at Liem Thuans trommetradisjon har et passende miljø for utøvelse», sa Tuan.

Den anerkjente håndverkeren Pham Thi Hue – leder av Liem Thuan trommesangklubb – sa at lokalsamfunnet i slutten av november vil holde en seremoni for å motta avgjørelsen om å anerkjenne trommesang som en nasjonal immateriell kulturarv. I over 20 år har imidlertid trommesang i Liem Thuan blitt gjenopplivet av folk som jobber sammen. Etter en periode med spontan aktivitet, og sett hvor effektiv denne er, har myndighetene og kultursektoren tillatt etableringen av en klubb på kommunenivå.

Til dags dato har klubben over 30 medlemmer, inkludert to håndverkere, herr Nguyen Dinh Lau og fru Pham Thi Hue. Sammen med en timeplan med to faste månedlige møter, mottar klubben mange invitasjoner til å opptre og utveksle opptredener på mange steder i og utenfor provinsen. Liem Thuan-forestillingen med trommeakkompagnement er ikke "konservativ" med en rigid gammel stil, men er iscenesatt og kan fremføres i forskjellige rom ... Den trommeakkompagnerte sangen har også blitt innlemmet i musikktimer eller fritidsaktiviteter på lokale skoler. Takket være dette har selv førskolebarn hatt muligheten til å øve på trommeakkompagnert sang.

«Folket i dette hjemlandet har alltid viet sin lidenskap og entusiasme til trommeakkompagnerte folkesanger. Jeg tror at de myke, inderlige melodiene i disse sangene, sammen med den unike «thump-thump»-lyden fra trommene, for alltid vil gi gjenklang under landsbyfestivaler og hver gang Tet (månens nyttår) kommer», uttrykte håndverkeren Pham Thi Hue.

Vu-en

Kilde: https://www.congluan.vn/doc-dao-trong-quan-vo-sanh-liem-thuan-post320350.html