Unik Lien Thuan keramisk krukketromme

(NB&CL) Etter å ha gått gjennom mange opp- og nedturer, beviser folkemusikksjangeren med trommer i Liem Thuan-kommunen fortsatt sin sterke og varige vitalitet. Nå som de har blitt en nasjonal arv, har Liem Thuans trommer flere muligheter til å spre seg...

Tusen år med militær trommemelodi

«Den som kommer til hjembyen min Liem Thuan/Elven, Kokosnøtt, Siv, Chay, Vai, Nga, Thi, Cham/Vær så snill å stopp/Lytt til trommens søte sang.»

Det var hilsensangen som ble fremført av den fortjente kunstneren Pham Thi Hue på scenen, da han åpnet forestillingen til Drum Army Singing Club i Liem Thuan kommune. Folket i Liem Thuan «viser» fortsatt stolt frem til gjestene at Drum Army Singing har eksistert i over tusen år. Ifølge kunstneren Nguyen Dinh Lau ligger Liem Thuan i Lieu Doi kulturområde i Thanh Liem-distriktet i Ha Nam- provinsen. Kommunens terreng ligger midt i lavtliggende jorder, og tidligere var vannet opp til bambusrøttene på alle kanter, så folk måtte bruke båter for å reise. På grunn av disse levekårene oppsto skikken med å synge Drum Army i båter i gamle landsbyer, med navnene: Lau, Chay, Gua, Cham, Thi...

«Det finnes for tiden to hypoteser om opprinnelsen til Trong Quan-sangen i Liem Thuan. Den første er at Trong Quan-sangen ble brakt tilbake av Truong Nguyen – en general for Dinh Bo Linh, også veilederguden i Gua-landsbyen – for å lære folket om skikken med å be», sa Lau.

En annen oppfatning er at Liem Thuan-militærtrommene stammer fra Tran-dynastiet. På den tiden ble dette landet oversvømt hele året, og La Giang-elven dannet en praktisk vannvei som forbandt matlageret i Tran Thuong-landsbyen med Tran-dynastiets hovedkvarter i Nam Dinh og Tam Coc - Ninh Binh-regionen. Derfor ble de gamle landsbyene i Liem Thuan arrangert av Tran-kongen som steder å lagre mat. Da Tran-dynastiets marine seilte båter for å vokte militærmaten, slo de på trommer og sang sanger for å fordrive ensomheten i den stille natten. Den ene personen sang, den andre hørte og sang med, og responderte spontant. Slik ble militærtrommesangen dannet og gradvis kjent, dypt forankret i folkets livsstil.

«Liem Thuan-folket synger fortsatt trommesangen når de ror båter for å fange garn om natten, på jobb eller under festivaler. Selv om det ikke er noen som organiserer den, eksisterer trommesangen fortsatt og har blitt gitt videre i tusen år, noe som beviser dens sterke vitalitet», sa kunstneren Nguyen Dinh Lau.

Performancerommet er båten, vannet og månen.

Innbyggerne i Liem Thuan kan synge trommesangen når som helst og hvor som helst. De kan synge den på tradisjonell vis under landsbyfestivaler, synge den for moro skyld mens de ror båter på månelyse netter, synge den mens de gjør gårdsarbeid, eller synge den for å erte unge menn og kvinner ... Trommesangen ble født i landsbyen, fra folk som var kjennere av trommer og sanger; folk som var flinke til å snakke, synge både eksisterende sanger og improvisere.

Spesielt skikken med å synge Trong Quan på båter er en veldig unik kulturell aktivitet i lavlandsområdet. Som tradisjon, når en båt ønsker å samhandle med en annen båt, ror den nærmere og synger en hilsensang, noen ganger en ertende setning. Når båten er nær siden, begynner de å slå på trommen «thi, thinh» for å starte sangen. Sangesesjonene med trommer og klappere på markene, med båten, med vannet, med måneskinnet er travle og spennende ...

Ifølge forskere kan man finne militærtrommer mange steder, men kun i Liem Thuan er opptredensområdet fullstendig organisert på vannoverflaten. Selv nå, når landsbyens marker ikke lenger er oversvømmet, arrangeres den vanlige militære trommefestivalen fortsatt ved innsjøen ved siden av Chay landsbys felleshus.

Fordi den utføres utelukkende på en båt, har Liem Thuan-trommen en annen unik egenskap. Det vil si at i stedet for at trommen dannes ved å grave et hull i bakken slik som andre steder, bruker Liem Thuan-folket en keramisk krukke som tromme. På overflaten av "trommen" plasseres en treplate som dekker krukkens munn tett, og deretter tres et bambustau over midten. Deretter settes en bambuspinne opp som støtte for tauet, og tauet trekkes stramt på den ene siden og løst på den andre, slik at når den slås på, lager den en unik "thi, thunh"-lyd. Lyden sendes ut fra tauet og overføres til den keramiske krukken, og overføres deretter til båten, takket være vannoverflaten, og sprer seg over en kilometer. Håndverkeren Nguyen Dinh Lau sa at en "standard" Liem Thuan-tromme alltid må ha en keramisk krukke, og bambustauet må aldri erstattes med et annet materiale.

I følge gamle skikker begynner landsbyene før fullmånen i august å forberede båter og trommer til sangfestivalen, og velger ut sanglag som skal representere landsbyene sine. På sangfestivaldagen holder landsbyene seremonier i felleshuset og ror deretter båter til markene for å organisere sangfestivalen. Sangkonkurransedagen er spesielt full av folk, når hundrevis av båter med sanglag og båter med lokalbefolkningen "skubber skulder ved skulder" og ror årene sine, og fyller hele feltet. Herrelaget har en leder, kvinnelaget har en leder, de har ansvaret for å kontrollere og dømme. To rader med herre- og damebåter er parkert overfor hverandre, bak er reservebåtene; publikum parkerer båtene sine i en avstand akkurat nok til de konkurrerende lagene, og kan tydelig høre sangen og responsen.

Under sangsesjonen synger den andre siden, den andre siden svarer, og det er folk som avbryter, legger til tekst eller gir forslag og tips når laget deres er i en vanskelig situasjon. Noen ganger fremkaller publikum sangen når et lag ikke kan svare. Den tapende siden blir umiddelbart "fanget" av den andre sidens båt, og først når de kan svare, vil de bli returnert. Hver gang på denne måten blir atmosfæren på sangfestivalen mer og mer spennende. Sangestunden fortsetter hele natten, båtene svaier til trommeslagene "thi thinh" midt i en stor vidde av månelys vann. Inntil månen går ned, slutter natten, avskjedssangen synges, arrangørene gir premier til vinnerlagene, og alle vender tilbake til landsbytempelet for seremonien.

«En annen forskjell med Liem Thuan-trommen er at i tillegg til at den kun bruker seks-åtte versformen til fremføring, må den fjerde tonen i den 6. og 8. linjen alltid være en fallende tone. Når det gjelder musikalske regler, må to toner være lik ett slag», sa kunstneren Nguyen Dinh Lau.

Bevaring av underjordisk kulturarv

Med sine unike verdier ble den folkelige utøvende kunsten å synge trommer i Liem Thuan ved utgangen av 2023 inkludert på listen over nasjonal immateriell kulturarv av departementet for kultur, sport og turisme. Ifølge Mr. Ngo Thanh Tuan - assisterende direktør for departementet for kultur, sport og turisme i Ha Nam-provinsen, er dette grunnlaget og det juridiske grunnlaget for alle nivåer og sektorer i provinsen for å komme opp med planer for å beskytte kulturarven.

«Vi har foreslått 10 innholdselementer for å bevare og fremme kulturminneverdier. Det er spesielt nødvendig å fokusere på å bevare lavtliggende kulturområder, spesielt La Giang-elven og lokale historiske kulturområder, slik at Liem Thuan-trommesangen får rom for å øve seg», sa Tuan.

Den fortjente kunstneren Pham Thi Hue – leder av Liem Thuan trommesangklubb – sa at lokalsamfunnet i slutten av november vil organisere en seremoni for å motta vedtaket om å anerkjenne den nasjonale immaterielle kulturarven. Men for over 20 år siden ble trommesangen i Liem Thuan gjenopprettet av folket i fellesskap. Etter en periode med spontane aktiviteter, da myndighetene og kultursektoren så hvor effektive de var, tillot de etableringen av en klubb på kommunenivå.

Klubben har til nå mer enn 30 medlemmer, inkludert to artister, Nguyen Dinh Lau og Pham Thi Hue. I tillegg til en fast timeplan på to økter per måned, har klubben mottatt mange invitasjoner til å opptre og utveksle musikk på mange steder i og utenfor provinsen. Liem Thuan-trommen er ikke «konservativ» med en rigid gammel stil, men har blitt iscenesatt og kan fremføres på mange forskjellige steder... Trommesangen har også blitt inkludert i musikktimer eller fritidsaktiviteter ved lokale skoler. Takket være dette har selv førskolebarn kunnet øve på trommesangen.

«Hjemmelandets barn har alltid lidenskap og entusiasme for å synge trommer. Jeg tror at de myke, milde trommetekstene og de unike «thi thinh»-trommelydene for alltid vil gi gjenklang under landsbyfestivaler, eller hver gang Tet kommer, våren kommer» , uttrykte kunstneren Pham Thi Hue.

Vu-en

Kilde: https://www.congluan.vn/doc-dao-trong-quan-vo-sanh-liem-thuan-post320350.html