IELTS Halo: En ulik rase i utdanning?

Gap mellom land og by

På bare noen få år har IELTS, opprinnelig utviklet som et vurderingsverktøy for akademisk engelskkunnskaper for studier i utlandet og migrasjon, blitt den «gullbilletten» for universitetsopptak i Vietnam.

Den raske veksten i antall har overrasket mange: National Economics University mottok opptil 25 000 søknader, Banking Academy mottok mer enn 13 000, og mange andre skoler økte 3–4 ganger i løpet av bare én eksamenssesong.

Le Hoang Phong, grunnlegger og akademisk leder for Your-E Education and Training Organization, sa at dette på overflaten er en lykkelig historie: en generasjon studenter som er ivrige etter å integrere seg, foreldre er snarrådige, universiteter ser etter mer transparente utvelgelsesmetoder. Men under overflaten finnes det skjulte ringvirkninger, smertefulle spørsmål om ulikhet, risikoen for storstilt «valutautsliping», og mest av alt, autonomien til vietnamesisk utdanning.

I Hanoi , mens studenter og familiene deres i landlige og avsidesliggende områder sparer noen få millioner til titalls millioner for å investere i den "gullbilletten" som er et IELTS-sertifikat de neste årene, er det mange studenter i storbyer som har "usedvanlig gode" betingelser for å få tilgang til dette sertifikatet.

For eksempel ble Em NTĐ, en elev i 11. klasse ved en prestisjefylt videregående skole i Hanoi, investert av foreldrene sine i å studere med en britisk lærer som spesialiserer seg på IELTS-forberedelse. Familien var villig til å bruke nesten 100 millioner VND per 6-måneders kurs, et gjennomsnitt på mer enn 1,3 millioner VND per økt.

Eller NVD, en elev som nettopp har blitt tatt opp til 10. klasse på en spesialisert biologiskole i Hanoi. For fire år siden ba familien hennes en lærer som var en internasjonal student i Europa om å gi barnet deres undervisning i engelsk 1-1. Og nå, med de tilgjengelige betingelsene, etter å nettopp ha blitt tatt opp til 10. klasse, drar hun ikke til senteret for å studere med andre elever som er billigere, hun velger fortsatt å studere med et beløp på 2 millioner per økt.

Tvert imot, i en forstad til Hanoi studerte H., en foreldreløs jente som bor hos sin 82 år gamle bestemor, flittig i et år takket være et gratis IELTS-stipend. Resultatene av prøvetesten viste at hun kunne oppnå 6,0, en drømmescore. Men da den offisielle eksamenen kom, gikk hun ikke inn i eksamenslokalet fordi gebyret på 4,64 millioner VND var et beløp familien hennes bare kunne bruke på tre måneder.

I et annet tilfelle, i den vestlige delen av Cao Lanh-distriktet, lærte Dong Thap, T., et barn av en innleid arbeider, om IELTS gjennom videoer på internett. Nærmeste senter ligger mer enn 50 km unna. Hver busstur frem og tilbake koster moren hennes en halv dags arbeid.

For studenter som H. og T. har «IELTS-døren» aldri egentlig åpnet seg. Dette er ikke bare en personlig historie. Dette er en strukturell ulikhet, der tilgang til muligheter er knyttet til evnen til å betale. I et utdanningssystem som verdsetter rettferdighet, er dette et varselstegn.

Absolutt rettferdighet, ikke sant?

I en samtale med Tien Phong-reporter vurderte lærer Nguyen Tran Binh An, en masterkandidat i anvendt lingvistikk ved University of York (Storbritannia), at det å legge til IELTS-poengsummer usynlig skaper «dobbel prioritet» for gruppen velstående studenter.

Herr An mener at bruk av IELTS-sertifikater for universitetsopptak skaper en usynlig fordel for studenter fra velstående familier sammenlignet med de med begrensede økonomiske kår. Helt fra starten av har de nytt bedre læringsforhold, fra fasiliteter, kvalitetslærere til ekstra klasser og kvalitetsmateriell. Takket være deres overlegne tilgang oppnår velstående studenter ofte høye akademiske poengsummer og resultater på universitetsopptaksprøver i opptaksfag, noe som skaper et gunstig premiss for universitetsopptak.

Ifølge herr An fremhever IELTS-bonuspolitikken denne økonomiske ulikheten ytterligere. Mange velstående familier har introdusert barna sine for engelsk fra ung alder gjennom intensive engelskkurs og omfattende, pedagogiske engelskressurser, og når de vokser opp, fortsetter de å investere i IELTS-forberedelse for barna sine på kvalitetssentre.

Kostnaden for å få et IELTS-sertifikat er ikke liten: en IELTS-time koster for tiden i gjennomsnitt 150 000–200 000 VND, og for å gå fra nivå 3,5–4,0 (utbyttenivået for elever på ungdomsskolen, tilsvarende A2) til nivå 7,0–7,5 (konkurransedyktig IELTS-poengsum) kreves omtrent 700–800 timer med veiledet læring (ifølge Cambridge English), tilsvarende 250–300 leksjoner (etter fradrag for tid til selvstudium og studier på skolen), omtrent 40–45 millioner VND, utenom eksamens- og gjenopptakelsesavgifter. For mange familier er dette en urimelig utgift.

I en samtale med reportere sa rektor Nguyen Dinh Do ved Thanh Nhan videregående skole i Ho Chi Minh-byen at IELTS-læringen de siste årene ikke bare har blitt støttet av foreldre, men også av skolen.

Bare på skolen får i gjennomsnitt omtrent 50 % av de som fullfører videregående skole et IELTS-sertifikat med en poengsum fra 6,5 til 8,0, noe som er en «livredder» for mange elever når de søker seg til toppskoler, spesielt innen helse, ingeniørfag osv.

Ifølge Do har mange universiteter for tiden retningslinjer for å legge til poeng og konvertere dem for studenter med IELTS-sertifikater og andre fremmedspråklige sertifikater, så skolen anser dette som en fordel for studenter som søker universitetsopptak med engelskfag.

Angående spørsmålet om ulik læring og urettferdighet mellom elever i byområder og landlige områder, sa herr Do at dette synspunktet ikke er helt riktig. For det første, ulik læring, er IELTS-sertifikatopplæring vitenskapelig organisert av skolen, både lærere og elever identifiserer dette som et tilleggsfag for å få ekstra poeng for universitetsopptak og for å berike kunnskapen. Dessuten er det å studere og ta IELTS-testen en prosess, ikke en dag eller to, spesielt for Thanh Nhan skole, denne læringen er kun prioritert for elever i 10. og 11. trinn, i 12. trinn har elever nesten ingen tid til å studere og øve på IELTS.

Angående ulikheten mellom urbane og landlige områder, avsidesliggende områder, sa herr Do at dette problemet er mer eller mindre reelt, men hvis man tenker mer objektivt på det, er det rettferdig. Det er enighet om at studenter i landlige områder mangler økonomiske forhold og miljø for å studere og praktisere IELTS, men hvis de prøver, kan de fortsatt studere på mange måter gjennom referansemateriell og internett med mange programvarer og applikasjoner, både gratis og betalte. Spesielt for studenter i landlige og avsidesliggende områder har de lenge fått regionale poeng, så å legge til IELTS-poeng for studenter vil mer eller mindre bidra til å balansere spørsmålet om opptak...

Rektor Nguyen Dang Khoa ved Trung Vuong videregående skole i Ho Chi Minh-byen deler samme oppfatning og sa at politikken med å konvertere og legge til IELTS-/fremmedspråkssertifikater for kandidater i opptaksprosessen før de søkes må ha blitt nøye analysert og evaluert. Absolutt rettferdighet mellom kandidatene er vanskelig, men generelt er dette nødvendig for å velge passende innspill for hver bransje og hver skole.