Svigermor oppfordret oss til å dra hjem til Tet, men mannen min og jeg betalte togbillettene og ble værende i byen på grunn av en fest fra i fjor.

Den kinesiske kvinnen og mannen hennes bestemte seg for å bli i byen fordi de hadde hatt dårlige erfaringer med å reise hjem til Tet i mange år.

Artikkel av forfatteren Ly Thu Nhan på Toutiao-plattformen (Kina)

På slutten av året var mannen min og jeg begge på Tet-ferie, men vi hadde ingen planer om å dra tilbake til hjembyene våre. Vi hadde nettopp fått tilbake togbillettene våre. Mens alle var travelt opptatt med å pakke bagasjen sin, ta koffertene sine til togstasjonen og gå ombord på flyet, vasket vi huset for å feire den første Tet i byen.

I går kveld ringte svigermoren min for å spørre når hun skulle tilbake til hjembyen sin. Mannen min sa nettopp at han ikke ville komme tilbake i år fordi ferien var for kort. Svaret gjorde svigermoren min ekstremt overrasket. Hun prøvde å overbevise meg, men mislyktes, så hun ringte meg privat. På dette tidspunktet svarte jeg også ærlig at hver gang jeg dro tilbake til hjembyen min for å feire Tet med mannen min og meg, var det "som en kamp", det var for slitsomt og slitsomt, så vi bestemte oss for å bli i byen i år.

Illustrasjonsfoto

Svigermoren min sa sint: «Hvis du ikke vil, kom ikke tilbake», og la så på. Mannen min og jeg følte oss begge mye mer lettet. Mange lurer nok på hvorfor vi jobber langt unna hele året, og bare vil gjenforenes med familien vår under Tet. Det er faktisk ikke det at vi ikke savner hjemmet eller er ukjærlige, det er bare det at det skjedde noen ting under Tet i fjor som gjorde at vi begge følte oss motløse da vi tenkte på å dra tilbake.

Under Tet er noen opptatte, mens andre er likegyldige.

Den 28. i fjor hadde mannen min og jeg nettopp kommet tilbake til hjembyen vår og hadde ennå ikke hatt tid til å hvile da svigermoren min hastig ba oss innstendig: «Skynd dere å pakke bagasjen og kom hit, det er fortsatt mye arbeid å gjøre.» Moren min ba oss dra til byen for å kjøpe Tet-kupletter og te og kaker for å underholde gjestene våre, og deretter komme tilbake for å vaske klær og vaske alle møblene i huset før nyttår.

Illustrasjonsfoto

Etter at vi var ferdige med alt det tildelte arbeidet, var både mannen min og jeg så slitne at vi følte oss svimmel. Mannen min lurte på hvorfor broren og svigerinnen vår hadde så mye tid hjemme, men ventet på at vi skulle komme hjem for å vaske og handle. Han kunne ikke gi noen grunn, sa bare at i nærheten av Tet burde vi ikke bry oss om småting for å holde familieatmosfæren harmonisk.

Faktisk skjedde ikke dette hvert år, men nesten hver Tet-feiring var mannen min og jeg «opptatt fra topp til tå», mens mannens familie var likegyldige. Vi oppmuntret imidlertid alltid hverandre til å prøve å glemme det og feire Tet med større glede. Først på den fjerde dagen av Tet det året ble mannen min og jeg så sinte at vi ikke ville tilbake til hjembyen vår.

Konflikten «blusset opp» etter en fest

Historien er at svigerfaren min inviterte slektninger hjem til oss til fest, og vi var svært villige til å forberede oss nøye for å ønske gjestene velkommen. Mannen min og jeg dro til byen tidlig om morgenen, men hadde fortsatt ikke tid til å kjøpe nok ingredienser slik faren min ba oss om, og som et resultat av dette skjente han oss rett foran huset. Vi skyndte oss å finne flere gaver til gjestene, og da vi kom hjem var klokken 10, da mannen min våknet og satt dovent i sofaen og så på TV.

Travelt hele morgenen, men innen middag hadde mannen min og jeg fortsatt ansvaret på kjøkkenet. Ingen andre hjalp til fordi svigermoren min sa at hun ikke var frisk, faren min kunne ikke lage mat, og mannen min hadde dratt et sted. Fordi det var få mennesker og for mye arbeid, førte det til en feil: en fisk med skjell som ikke var skrapt av, og gåsefjær som ikke var grundig bearbeidet.

Illustrasjonsfoto

Mannens foreldre ble umiddelbart misfornøyde da de så det. Heldigvis roste alle slektningene den deilige maten, og ansiktene deres ble bedre. Etter måltidet klarte mannen min og jeg fortsatt ikke å hvile, men måtte vaske opp, gjøre rent i huset og se slektningene dra. Men mannens foreldre var fortsatt misfornøyde og klaget over at maten var treg og at gavene ikke var nok.

Mannen min krangler vanligvis sjelden med foreldrene sine, men denne gangen kunne han ikke la være å si noe: «Vi jobber hardt hele dagen og får fortsatt skjenn, men hvor er du og svigerinnen din i dag?» Ordene hans sjokkerte svigerfaren, men han bedyret likevel høylytt at sønnen ikke måtte krangle med faren sin, og at han måtte vite hvordan han skulle hjelpe broren og svigerinnen sin.

Illustrasjonsfoto

Den kvelden kranglet far og jeg lenge, og til slutt dro mannen min og jeg til byen tidlig neste morgen. Konflikten har ikke blitt løst før i år, fordi ingen av sidene er villige til å «gi etter» for å slutte fred. Som et resultat diskuterte mannen min proaktivt med meg om å returnere togbilletten denne Tet, og ikke dra tilbake til hjembyen lenger, for å bruke den sjeldne tiden på året på å hvile i stedet for å være opptatt med husarbeid for foreldrene og søsknene sine.

Hvis neste års Tet er klar, kommer vi likevel tilbake. Vi håper bare at alle familiemedlemmer vil gjøre en innsats og dele ansvaret med hverandre. På den måten kan alle nyte den glade atmosfæren når man ønsker det nye året velkommen, i stedet for å føle seg like tunge som de tidligere Tet-ene til mannen min og meg.

Kilde: https://giadinh.suckhoedoisong.vn/me-chong-giuc-ve-que-an-tet-nhung-vo-chong-toi-tra-ve-tau-o-lai-thanh-pho-vi-mot-bua-co-tu-nam-ngoai-172250108150431945.htm