Stykket Xuan Pha skinner frem Thanh Hoas kulturarv

Xuan Pha-skuespillet, som ligger i Tho Xuan-landet med rike historiske tradisjoner, har opprinnelsen til det berømte Lam Son-opprøret. Det har blitt en uunnværlig del av den nasjonale kulturelle flyten i landsbyen Xuan Pha, Xuan Truong-kommunen, Tho Xuan-distriktet i Thanh Hoa- provinsen. Ifølge forskere oppsto dette skuespillet under Dinh-dynastiet (968–980) og utviklet seg strålende under det tidlige Le-dynastiet. Xuan Pha-skuespillet skiller seg ut med fem folkedanser som symboliserer de «fem nabolandene som betaler tributt»: Hoa Lang (Kongeriket Korea), Tu Huan (Luc Hon Nhung), Ai Lao (thailandsk-laotisk folk), Ngo Quoc (et gammelt land i Kina) og Chiem Thanh (Champa-folket). Hver dans viser ikke bare kunstneriske teknikker og estetikk, men formidler også kulturelle og historiske historier gjennom kostymer og forestillingsbevegelser.

Hvert år, fra den 10. til den 12. i den andre månemåneden, gjenskapes Xuan Pha-skuespillet ved Xuan Pha-tempelrelikvien, og blir en unik festival for Tho Xuan-landet. Håndverkerne i landsbyen bytter på å fremføre skuespillene, fra den mystiske og fantastiske skjønnheten i Champa-skuespillet, den vittige skjønnheten i Tu Huan-skuespillet til mykheten og styrken i Ai Lao-skuespillet. Xuan Pha-skuespillet, som regnes som toppen av fusjonen mellom kongelig dans og folkekunst, skildrer levende det vietnamesiske folkets estetikk og kreative ånd. Gjennom tusenvis av år har denne arven beholdt sin appell og fortsetter å være et unikt kulturelt symbol for nasjonen. Xuan Pha-skuespillet er gjennomsyret av preg av scenekunst som kombinerer det kongelige hoffet og vietnamesisk folkemusikk. De unike dansene er både sofistikerte og mystiske, briljante, og reflekterer dypt nasjonens estetiske konsept, samtidig som de uttrykker bøndenes enkle og kreative sjel.

Håndverkere fra landsbyen Doai i Xuan Truong kommune (Tho Xuan - Thanh Hoa) gjenskapte Champa-dansen med levende og unike bilder. Herrens kostyme var laget av rødfarget silke, hærens skjorte var laget av bønner, alt omhyggelig designet. Herren og hæren hans hadde på seg røde firkantede skjerf, skjorter med pồng-krage og en Siến-krage viklet rundt kroppen, noe som skapte et majestetisk og praktfullt utseende.

Under dansen resiterte herren høytidelig begravelsestalen, to statuer ofret respektfullt røkelse, og dansen ble akkompagnert av en tropp soldater iført merkelig formede tremasker. Dansebevegelsene minnet om stillingene til gamle statuer, et karakteristisk trekk ved Champa-kulturen.

Håndverkerne fra landsbyen Thuong i Xuan Truong kommune (Tho Xuan - Thanh Hoa) leverte en livlig forestilling gjennom Hoa Lang-stykket. Stykket inneholdt karakterer som bestefar, barnebarn, bestemor og ti soldater, alle kledd i typiske kostymer.

Kostymene til karakterene som fremfører Hoa Lang-skuespillet inkluderer lange kjoler, høye kuhudhatter, vifter i venstre hånd og årer i høyre hånd. Karakterene bruker spesielt kuhudhatter malt hvite, med påfuglfjær som øyne. Herrens hatt er intrikat utskåret med en drage, mens soldatenes hatter har månemotiver, noe som skaper et majestetisk og tradisjonelt kulturelt utseende.

Kunstnere fremfører Hoa Lang-skuespillet.

Ifølge håndverkerne i Xuan Truong-kommunen har hvert skuespill i de fem Xuan Pha-skuespillene sin egen distinkte fargekostyme. I Hoa Lang-skuespillet bruker håndverkerne marineblå skjorter. I Chiem Thanh-skuespillet er kostymene hovedsakelig røde. Luc Hon-skuespillet fremføres derimot i indigoblå skjorter. Ngo Quoc-skuespillet har asurblå kostymer, og Ai Lao-skuespillet er spesielt med lange bukser, hvite bluser, indigoblå leggings og en Lao-mønstret brokade drapert fra høyre skulder til venstre hofte, noe som skaper en unik skjønnhet for hvert skuespill.

Laotisk legende.

Ai Lao-dansen fremføres av håndverkerne i landsbyen Yen i Xuan Truong kommune (Tho Xuan - Thanh Hoa) på en livlig og tiltalende måte. Forestillingen inkluderer ti soldater sammen med elefanter og tigre, alt i harmoni med den travle lyden av bambusfløyten. Dansebevegelsene symboliserer ikke bare jaktens kraft, men viser også kunstnerisk ynde og mykhet.

I dansen bærer herren en hatt med vinger som en øyenstikker og en kappe som utstråler majestet. Soldatene har hatter laget av banyanrøtter, viklet rundt skuldrene, har på seg leggings og holder bambuspinner. De stiller seg opp i to rekker og utfører bevegelser som imiterer jakt og sanking, og gjenskaper levende den unike og rike kulturen i dette landet.

Wu-rikets dans.

Håndverkerne i landsbyen Dong i Xuan Truong kommune (Tho Xuan - Thanh Hoa) gjenskapte Ngo Quoc-dansen med stor appell og rik kunst. Forestillingen inkluderer figurene to feer, en prinsesse og ti soldater, alle iført soldathatter, blå skjorter og med årer i hånden. Åpningsdelen ledes av biroller som medisinselgeren, godteriselgeren og geomanceren, som hver fremfører en livlig improvisert dans. Etter det er scenen overgitt til feene, prinsessen og soldatene, noe som skaper en høytidelig og fargerik atmosfære.

Stykket Ngo Quoc avsluttes med en rodans i båt og lyriske og dvelende tekster: Vinden blåser seilene ut på havet/ Han vender tilbake til nord, jeg vender tilbake til An Nam/ Hvor enn det regner, slår lynet ned, av glede/ Regnet farer over Lang Thanh, lyn blinker over tusenvis av blå skyer.

Håndverkere fra landsbyen Trung i Xuan Truong kommune (Tho Xuan - Thanh Hoa) fremfører Tu Huan-dansen (Luc Hon Nhung) med livlighet og unikhet.

  Stykket Tu Huan skildrer bildet av oldemoren, moren og ti barn med 5 par tenner, fra ung til gammel med 1, 2 ... 5 tenner. Den opp-ned vevde bambushatten har bambusstrimler for å gjøre håret hvitt, båret på et rødt firkantet klede som dekker hodet. Mens han hørte trommeslaget, gikk den gamle oldefaren, med tjeneren ved siden av ham som holdt en vifte, rundt tempelgården to ganger, bøyde seg og hilste. Moren spilte på cymbalen og hoppet til takten til tre nær alteret, knelte og bøyde seg.

Etter trommeslaget delte de ti barna som fremførte Tu Huan-stykket seg i par, og beveget seg frem og tilbake etter morens dans. Moren spilte cymbal, danset til tretakt ved alteret og knelte ned for å tilbe i henhold til ritualet. Den harmoniske koordinasjonen og det dype innholdet i stykket skapte en emosjonell forestilling som minnet om den unike skjønnheten i nasjonens folkekultur.

Kunstnere fremfører Xuan Pha-skuespillet.

Det kunstneriske preget skinner sterkt gjennom hver Xuan Pha-dans. Xuan Pha-dansen er ikke bare en forestillingsform, men også et kunstnerisk mesterverk, hvor høytideligheten i kongelig dans og enkelheten og friheten i folkedansen møtes. Dette er krystalliseringen av kreativt talent, nasjonal stolthet og historisk dybde, som gir en unik appell som overskrider grensene for rom og tid.

Hver dans i Xuan Pha er som et levende bilde, som gjenskaper den mangfoldige diplomatiske og kulturelle scenen mellom Dai Co Viet og nabolandene. Ikke bare er de enkle kunstneriske bevegelser, dansene formidler også historier om solidaritet, harmoni og kulturell utveksling, og demonstrerer det vietnamesiske folkets intelligens og talent. Med livlig musikk, forseggjorte kostymer og grasiøse dansebevegelser maler Xuan Pha en verden som er både høytidelig og mystisk, men likevel levende og strålende. Hver dans, hver lyd, bærer dype lag av mening, og fremkaller stolthet og kjærlighet til hjemlandet. Derfor er Xuan Pha ikke bare en verdifull immateriell kulturarv fra Vietnam, men også et symbol på folkekunstens lange levetid, en skatt som er verdig å bli bevart og hedret på verdens kulturkart. Kilde: https://dangcongsan.vn/multimedia/mega-story/tich-tro-xuan-pha-toa-sang-di-san-van-hoa-xu-thanh-687432.html