Historien om Xuan Pha skinner på kulturarven i Thanh-landet

Xuan Pha-skuespillet, som ligger i Tho Xuan-landet med rike historiske tradisjoner, har opprinnelsen til det berømte Lam Son-opprøret. Det har blitt en uunnværlig del av den nasjonale kulturelle flyten i landsbyen Xuan Pha, Xuan Truong-kommunen, Tho Xuan-distriktet i Thanh Hoa- provinsen. Forskere mener at dette skuespillet dukket opp under Dinh-dynastiet (968–980) og blomstret under det tidlige Le-dynastiet. Xuan Pha-skuespillet skiller seg ut med fem folkedanser som symboliserer de «fem nabolandene som betaler tributt»: Hoa Lang (kongeriket Goryeo), Tu Huan (Luc Hon Nhung), Ai Lao (thailandsk-laotisk folk), Ngo Quoc (et gammelt land i Kina) og Chiem Thanh (champa-folket). Hver dans viser ikke bare kunstneriske teknikker og estetikk, men formidler også kulturelle og historiske historier gjennom kostymer og bevegelser.

Hvert år, fra den 10. til den 12. i den andre månemåneden, gjenskapes Xuan Pha-skuespillet ved Xuan Pha-tempelrelikvien, og blir en unik festival for Tho Xuan-landet. Håndverkerne i landsbyen bytter på å fremføre skuespillene, fra den mystiske og fantastiske skjønnheten i Champa-skuespillet, den vittige skjønnheten i Tu Huan-skuespillet til mykheten og styrken i Ai Lao-skuespillet. Xuan Pha-skuespillet, som regnes som toppen av fusjonen mellom kongelig dans og folkekunst, skildrer levende det vietnamesiske folkets estetikk og kreative ånd. Gjennom tusenvis av år har denne arven beholdt sin appell og fortsetter å være et unikt kulturelt symbol for nasjonen. Xuan Pha-skuespillet er gjennomsyret av preg av scenekunst som kombinerer det kongelige hoffet og vietnamesisk folkemusikk. De unike dansene er både sofistikerte og mystiske, og utstråler et strålende utseende, som dypt reflekterer nasjonens estetiske konsept, samtidig som de uttrykker bøndenes enkle og kreative sjel.

Håndverkere fra landsbyen Doai i Xuan Truong kommune (Tho Xuan - Thanh Hoa) gjenskapte Champa-dansen med levende og unike bilder. Herrens kostyme var laget av rødfarget silke, hærens skjorte var laget av bønner, alt omhyggelig designet. Herren og hæren hans hadde på seg røde firkantede skjerf, skjorter med pông-krage og en siem-krage viklet rundt kroppen, noe som skapte et majestetisk og praktfullt utseende.

Under dansen resiterer herren høytidelig begravelsestalen, og to statuer ofrer respektfullt røkelse, og slutter seg til danserytmen til troppene som har på seg merkelig formede tremasker. Dansebevegelsene minner om stillingene til gamle statuer, et kjennetegn ved Champa-kulturen.

Håndverkerne fra landsbyen Thuong i Xuan Truong kommune (Tho Xuan - Thanh Hoa) holdt en livlig forestilling gjennom Hoa Lang-dansen. Forestillingen inneholdt karakterer som bestefar, barnebarn, bestemor og ti soldater, alle kledd i typiske kostymer.

Kostymene til karakterene som fremfører Hoa Lang-skuespillet inkluderer lange kjoler, høye kuhudhatter, vifter i venstre hånd og årer i høyre hånd. Karakterene bruker spesielt hvitmalte kuhudhatter med øyne dekorert med påfuglfjær. Herrens hatt er intrikat utskåret med en drage, mens soldatenes hatter har månemotiver, noe som skaper et majestetisk og tradisjonelt kulturelt utseende.

Kunstnere fremfører Hoa Lang-skuespillet.

Ifølge håndverkerne i Xuan Truong-kommunen har hvert skuespill i de fem Xuan Pha-skuespillene sin egen distinkte fargekostyme. I Hoa Lang-skuespillet bruker håndverkerne marineblå skjorter. I Chiem Thanh-skuespillet er kostymene hovedsakelig røde. Luc Hon-skuespillet fremføres derimot i indigoblå skjorter. Ngo Quoc-skuespillet har asurblå kostymer, og Ai Lao-skuespillet er spesielt med lange bukser, hvite bluser, indigoblå leggings og en laotisk brokade vevd med laotiske mønstre drapert fra høyre skulder til venstre hofte, noe som skaper en unik skjønnhet for hver forestilling.

Laotisk spill.

Ai Lao-dansen fremføres av håndverkere fra landsbyen Yen i Xuan Truong kommune (Tho Xuan - Thanh Hoa) på en livlig og tiltalende måte. Forestillingen inkluderer ti soldater sammen med elefanter og tigre, alt i harmoni med den travle lyden av bambusfløyter som kontinuerlig slås. Dansebevegelsene symboliserer ikke bare jaktens kraft, men demonstrerer også kunstnerisk eleganse og mykhet.

I dansen bærer herren en hatt med vinger som en øyenstikker og en kappe som utstråler majestet. Soldatene har hatter laget av banyanrøtter, viklet rundt skuldrene, har på seg leggings og holder bambuspinner. De stiller seg opp i to rekker og utfører bevegelser som simulerer jakt- og sankerscener, og gjenskaper levende den unike og rike kulturen i dette landet.

Wu-rikets dans.

Håndverkerne i landsbyen Dong i Xuan Truong kommune (Tho Xuan - Thanh Hoa) gjenskapte Ngo Quoc-dansen med stor appell og kunstnerisk verdi. Forestillingen inkluderer figurene til to feer, en prinsesse og ti soldater, alle iført soldathatter, blå skjorter og med årer i hånden. Åpningsdelen ledes av biroller som medisinselgeren, godteriselgeren og geomanceren, som hver fremfører en livlig improvisert dans. Etter det blir scenen gitt over til feene, prinsessen og soldatene, noe som skaper en høytidelig og fargerik atmosfære.

Ngo Quoc-forestillingen avsluttes med en båtdans og lyriske og dvelende tekster: Vinden blåser seilene ut på havet/ Han vender tilbake til nord, jeg vender tilbake til An Nam/ Uansett hvor det regner, slår lynet ned/ Regn passerer over Lang Thanh, tusenvis av blå skyer blinker.

Håndverkere fra landsbyen Trung i Xuan Truong kommune (Tho Xuan - Thanh Hoa) fremfører Tu Huan (Luc Hon Nhung)-dansen med livlighet og unikhet.

  Stykket Tu Huan skildrer bildet av oldemoren, moren og ti barn med 5 par tenner, fra ung til gammel med 1, 2 ... 5 tenner. Den opp-ned vevde bambushatten har bambusstrimler for å gjøre håret hvitt, båret på et rødt firkantet klede som dekker hodet. Mens han hørte trommeslaget, gikk den gamle oldefaren, med tjeneren ved siden av ham som holdt en vifte, rundt tempelgården to ganger, bøyde seg og hilste. Moren slo på cymbalen og danset til rytmen av tre nær alteret, knelende og bøyde seg.

Etter trommeslaget deler de ti barna som fremfører Tu Huan-skuespillet seg i par, og beveger seg frem og tilbake i takt med morens dans. Moren slår på cymbalen, danser til tre takter nær alteret og kneler ned for å tilbe i henhold til ritualet. Den harmoniske koordinasjonen og det dype innholdet i stykket skaper en emosjonell forestilling som minner om den unike skjønnheten i nasjonens folkekultur.

Kunstnere fremfører Xuan Pha-skuespillet.

Det kunstneriske preget skinner sterkt gjennom hver Xuan Pha-dans. Xuan Pha-dansen er ikke bare en form for forestilling, men også et kunstnerisk mesterverk, hvor høytideligheten i kongelig dans og enkelheten og friheten i folkedansen møtes. Dette er krystalliseringen av kreativt talent, nasjonal stolthet og historisk dybde, som gir en unik appell som overskrider grensene for rom og tid.

Hver dans i Xuan Pha er som et levende bilde, som gjenskaper den mangfoldige diplomatiske og kulturelle scenen mellom Dai Co Viet og nabolandene. Ikke bare er de enkle kunstneriske bevegelser, dansene formidler også historier om solidaritet, harmoni og kulturell utveksling, og demonstrerer det vietnamesiske folkets intelligens og talent. Med livlig musikk, forseggjorte kostymer og grasiøse dansebevegelser maler Xuan Pha en verden som er både høytidelig og mystisk, men likevel livlig og strålende. Hver dans, hver lyd, bærer dype lag av mening, og fremkaller stolthet og kjærlighet til hjemlandet. Derfor er Xuan Pha ikke bare en verdifull immateriell kulturarv fra Vietnam, men også et symbol på folkekunstens lange levetid, en skatt som er verdig å bli bevart og hedret på verdens kulturkart. Kilde: https://dangcongsan.vn/multimedia/mega-story/tich-tro-xuan-pha-toa-sang-di-san-van-hoa-xu-thanh-687432.html