Folkeopptredenen Xuan Pha skinner som en kulturarv i Thanh Hoa-provinsen.

Đảng Cộng Sản•09/01/2025

Folkedansen Xuan Pha ligger i det historisk rike landet Tho Xuan, fødestedet til det strålende Lam Son-opprøret, og har blitt en uunnværlig del av den nasjonale kulturarven i landsbyen Xuan Pha, Xuan Truong kommune, Tho Xuan-distriktet, Thanh Hoa -provinsen. Den ligger i landsbyen Xuan Pha, Xuan Truong kommune, Tho Xuan-distriktet, Thanh Hoa-provinsen. Folkedansen Xuan Pha er kjent for sine fem folkedanser som symboliserer de "fem nabolandene som tilbyr tributt": Hoa Lang (kongeriket Goryeo), Tu Huan (Luc Hon Nhung), Ai Lao (thai-laotisk folk), Ngo Quoc (et gammelt kinesisk kongerike) og Chiem Thanh (Champa-folket). Hver dans viser ikke bare frem kunstnerisk teknikk og estetikk, men formidler også kulturelle og historiske historier gjennom kostymer og bevegelser.

Hvert år, fra 10. til 12. februar i månekalenderen, gjenskapes Xuan Pha-forestillingen i Xuan Pha-tempelet, og blir en unik festival i Tho Xuan-regionen. Landsbyhåndverkere bytter på å fremføre forskjellige danser, fra den mystiske og storslåtte Champa-dansen, den vittige Tu Huan-dansen til den grasiøse og kraftfulle Ai Lao-dansen. Xuan Pha-forestillingen, som regnes som toppen av fusjonen av hoffdans og folkekunst, skildrer levende det vietnamesiske folkets estetikk og kreative ånd. I tusenvis av år har denne arven beholdt sin appell og fortsetter å være et særegent kulturelt symbol for nasjonen. Xuan Pha-forestillingen er gjennomsyret av det kunstneriske preget av en blanding av hoff- og folkekunst i Vietnam. De unike dansene er både subtilt symbolske og utstråler en mystisk og levende skjønnhet, som dypt reflekterer nasjonens estetiske konsepter, samtidig som de uttrykker bøndenes enkle og kreative sjel.

Håndverkerne i landsbyen Doai i Xuan Truong kommune (Tho Xuan-distriktet, Thanh Hoa-provinsen) gjenskapte Champa-folkeforestillingen med levende og særegne bilder. Herrens kostyme var laget av rødrosa farget silke, og soldatenes kapper var laget av bønner; alt var omhyggelig designet. Herren og hæren hans hadde på seg røde firkantede hodeskjerf og kapper med skrå krager, noe som skapte et imponerende og storslått utseende.

Under dansen resiterer guddommen høytidelig en lovprisning, to statuer ofrer respektfullt røkelse, og dansen utføres i harmoni med hæren iført merkelig formede tremasker. Dansebevegelsene minner om stillingene til gamle statuer, et karakteristisk trekk ved Champa-kulturen.

Håndverkerne fra landsbyen Thuong i Xuan Truong kommune (Tho Xuan-distriktet - Thanh Hoa-provinsen) presenterte en livlig forestilling gjennom folkespillet Hoa Lang. Forestillingen inneholdt karakterer som bestefaren, barnebarnet, bestemoren og ti soldater, alle kledd i særegne kostymer.

Kostymene til karakterene som fremfører Hoa Lang-folkedansen inkluderer lange kapper, høye hatter laget av kuskinn, en vifte i venstre hånd og en åre i høyre. Det er verdt å merke seg at karakterene har på seg kuskinnmasker malt hvite, med påfuglfjær som øyne. Herrens hatt er intrikat utskåret med en drage, mens soldatenes hatter har månemotiver, noe som skaper et imponerende og tydelig tradisjonelt kulturelt utseende.

Artistene fremfører folkedansen Hoa Lang.

Ifølge håndverkere i Xuan Truong kommune har hver av de fem Xuan Pha-folkeforestillingene sine egne særegne kostymer. For Hoa Lang-forestillingen har utøverne på seg marineblå kapper. Chiem Thanh-forestillingen har overveiende røde kostymer. Luc Hon-forestillingen fremføres derimot i indigoblå kapper. Ngo Quoc-forestillingen har himmelblå kostymer, mens Ai Lao-forestillingen er unik med lange bukser, en hvit bluse, indigoblå leggings og et Lao-mønstret brokadebånd drapert diagonalt fra høyre skulder til venstre hofte, noe som skaper en distinkt skjønnhet for hver forestilling.

Historien om Ai Lao.

Ai Lao-dansen fremføres levende og fengslende av håndverkere fra landsbyen Yen i Xuan Truong kommune (Tho Xuan-distriktet, Thanh Hoa-provinsen). Forestillingen inkluderer ti soldater sammen med elefanter og tigre, som alle harmoniserer til den livlige lyden av kontinuerlig anslagende bambuscymbaler. Dansebevegelsene symboliserer ikke bare jaktens styrke, men demonstrerer også grasiøse, flytende og kunstneriske bevegelser.

I dansen bærer herren en hatt med øyenstikkervinger og en kappe, som utstråler en majestetisk aura. Soldatene har hatter laget av fikenrøtter, surrer belter rundt skuldrene, har på seg benbeskyttere og bærer bambusspyd. De stiller seg opp i to rekker og utfører bevegelser som etterligner jakt og sanking, og gjenskaper levende den særegne og rike kulturen i denne regionen.

Ngo Quoc-folkedansen.

Kunsthåndverkerne fra landsbyen Dong i Xuan Truong kommune (Tho Xuan-distriktet, Thanh Hoa-provinsen) gjenskaper Ngo Quoc-folkeforestillingen med fengslende kunst. Forestillingen har to feer, en prinsesse og ti soldater, alle iført soldathatter og blå kapper, og bærende årer. Åpningen ledes av biroller som en medisinselger, en godteriselger og en geomancer, som hver fremfører en livlig, improvisert dans. Etterpå viker scenen for feene, prinsessen og hæren, noe som skaper en høytidelig og fargerik atmosfære.

Ngo Quoc-forestillingen avsluttes med en rodans akkompagnert av lyriske og gripende sanger: «Vinden blåser forsiktig, seilene seiler ut på havet / Han vender tilbake til nord, jeg forblir i An Nam / Uansett hvor det regner, følger lynet / Regn passerer over Lang Son, lyn blinker gjennom de blå skyene.»

Håndverkerne i landsbyen Trung i Xuan Truong kommune (Tho Xuan-distriktet, Thanh Hoa-provinsen) fremfører Tu Huan-dansen (Luc Hon Nhung) med livlighet og unikhet.

Tú Huần-forestillingen skildrer bildet av oldemoren, moren og ti barn i fem par, ordnet etter alder fra yngst til eldst, med 1, 2 ... 5 tenner. De har på seg inverterte vevde bambushatter med bambusstrimler som representerer grått hår, plassert over et firkantet rødt klede som dekker hodet. Når den eldre oldemoren hører trommeslagene, går hun, ledsaget av en tjener som holder en vifte, to ganger rundt tempelgården og bukker i hilsen. Moren, som spiller cymbaler, danser til rytmen nær alteret, kneler og bukker.

Til rytmen av trommene deler de ti barna som fremfører Tú Huần-skuespillet seg inn i par, og beveger seg frem og tilbake sammen med moren sin mens hun danser. Moren spiller cymbaler, danser til rytmen nær alteret, og kneler og bukker samtidig i henhold til ritualet. Den harmoniske koordinasjonen og det dype innholdet i forestillingen skaper et følelsesladet skue som fremkaller den unike skjønnheten i nasjonens folkekultur.

Kunstnerne fremfører folkeoperaen Xuan Pha.

Det kunstneriske preget skinner sterkt gjennom hver fremføring av Xuan Pha-folkedansen. Xuan Pha-folkedansen er ikke bare en form for performancekunst, men også et mesterverk, en sammensmelting av hoffdansens høytidelighet og folkedansens rustikke, frie ånd. Den er kulminasjonen av kreativt talent, nasjonal stolthet og historisk dybde, og tilbyr en unik appell som overskrider grensene for rom og tid.

Hver dans i Xuan Pha-forestillingen er som et levende maleri, som gjenskaper de ulike diplomatiske og kulturelle utvekslingene mellom Dai Co Viet og nabolandene. Mer enn bare enkle kunstneriske bevegelser, formidler forestillingene historier om solidaritet, harmoni og kulturell utveksling, og viser frem det vietnamesiske folkets intelligens og talent. Med livlig musikk, forseggjorte kostymer og grasiøse dansebevegelser maler Xuan Pha en verden som er både høytidelig og mystisk, men likevel levende og blendende. Hver dans, hver lyd, bærer dype lag av mening, og fremkaller stolthet og kjærlighet til hjemlandet. Derfor er Xuan Pha-forestillingen ikke bare en verdifull immateriell kulturarv fra Vietnam, men også et symbol på folkekunstens varige natur, en skatt verdig bevaring og ære på verdens kulturkart. Kilde: https://dangcongsan.vn/multimedia/mega-story/tich-tro-xuan-pha-toa-sang-di-san-van-hoa-xu-thanh-687432.html