Skoler fast bestemt på å korrigere lesping og feiluttale av L og N

Hung Yen Department of Education and Training ba utdanningsinstitusjonene om å gjøre det å rette L- og N-feil til en sentral oppgave for skoleåret 2025–2026 og de påfølgende årene.

Utdannings- og opplæringsdepartementet i Hung Yen har nettopp gitt ut et dokument for å lansere en bevegelse for å få bukt med situasjonen med feil uttale av de to innledende konsonantene L og N for kadrer og lærere, og situasjonen med feil uttale og feilstaving av disse to konsonantene for studenter i utdanningsinstitusjoner.

Hung Yen Department of Education and Training ba utdanningsinstitusjonene om å gjøre det å rette L- og N-feil til en sentral oppgave for skoleåret 2025–2026 og de påfølgende årene.

Øvingssetningen «klebrig ris er landsbyens klebrig ris...»

Samtidig må enhetene styrke propagandaarbeidet, oppmuntre kadrer, lærere og elever til å øve på egenhånd, og bidra til å bygge et standard vietnamesisk kommunikasjonsmiljø i skoler og i samfunnet.

Planen for å lansere bevegelsen må være egnet til praktiske forhold. Utdannings- og opplæringsdepartementet i Hung Yen-provinsen krever at dette organiseres gjennom kollektive aktiviteter, flaggheisingsseremonier i begynnelsen av uken, implementert fra september og fullført før 15. oktober.

Etter lanseringen organiserte skolen proaktivt passende opplæringsaktiviteter som ikke påvirket den ordinære studietiden.

Dette anses som en meningsfull aktivitet som bidrar til å forbedre kvaliteten på språkopplæringen, og som danner en vane for lærere og elever med å bruke vietnamesisk nøyaktig og tydelig.

Implementeringen gjelder for alle utdanningsnivåer, fra førskole, grunnskole, videregående skole, yrkesfaglige utdanningssentre og videreutdanning. Det lokale utdanningsforvaltningsorganet utpekte også spesifikke kontakter for videreutdanningsinstitusjoner for regelmessig rapportering og oppsummering av implementeringsresultater.

Som barneskolelærer i Khoai Chau-området (Hung Yen) har lærer L. siden barndommen lispet L–N, i likhet med mange andre landsmenn.

«Det var først da jeg bestemte meg for å ta utdanning at jeg ble seriøst bevisst på behovet for å korrigere meg selv», sa hun, og la til at det også var en måte å hjelpe fremtidige studenter med å unngå å havne i hennes situasjon. På den tiden øvde alltid fru L. på uttale ved å bøye og rette tungen. Øvingssetninger ble også ofte brukt, for eksempel «Klistret ris er klissete ris fra landsbyen. Risen vokser lag på lag, noe som får hjertet hennes til å banke...». I starten var det vanskelig, men hun holdt ut og snakket sakte, deretter
akselerere gradvis

L. er klar over at hun er en lærer som underviser direkte i klassen, og hun opprettholder ikke bare standarder i tale og uttale når hun er på jobb, men minner alltid «dyktig» folk rundt seg på det når de støter på situasjoner med talevansker. Fordi hun mener at en person med talevansker kan skape et miljø som påvirker mange mennesker rundt seg.

Når en elev gjør en feil i lesetimene, er det første hun gjør å veilede eleven til å lese riktig og analysere konteksten av ordet. Hele klassen blir deretter bedt om å lese det igjen i kor for å unngå å gjenta de samme feilene. Fru L. bekreftet også at skolen hun underviser på har mottatt et dokument fra det provinsielle utdannings- og opplæringsdepartementet.

«Skolens styre og lærere beregner hvordan de effektivt kan standardisere barnas språk, unngå økende læringspress og påvirke offisiell studietid», delte hun.

I mellomtiden, i Hungs hjemby (29 år gammel, i Nam Dinh - nå Ninh Binh), lesper de fleste landsbyboerne L - N. Han selv lesper også, men når han skriver, gjør han aldri feil.

Mannen forklarte at grunnen til at det er vanskelig for mange som ham å korrigere aksenten sin, er fordi slektningene og landsbyboerne deres snakker samme språk og anser det som den regionale dialekten.

På landsbygda har det blitt en vane, men han innrømmer også at ved viktige anledninger eller når man kommuniserer med partnere, skaper dette noen ganger mangel på standarder.

«Jeg er klar over det, men kommunikasjon over mange år har blitt en vane, så barna i familien står nå overfor den samme situasjonen», delte herr Hung.

Slik fikser du lisp

I en samtale med Tuoi Tre sa lærer Bui Thi Nhai, en litteraturlærer ved Hong Tien videregående skole (Hung Yen), at ikke bare elever, men også mange lærere hun kjenner, fortsatt har for vane å uttale lokale dialekter, som egentlig ikke er standardiserte.

Samtidig har mangelen på oppmerksomhet rundt trening i å skille mellom N og L ført til at lærere stammer som elever. Fru Nhai sa at hun selv noen ganger stammer når hun sier «risplante» som «risplante» eller «klasserom» som «klasserom»...

«Derfor er korrigeringen av N-L-uttalen som Utdannings- og opplæringsdepartementet har foreslått ikke bare for elevene, men også for lærerne, slik at de kan studere og korrigere sammen med dem», delte Nhai.

Ifølge fru Nhai planlegger mange skoler å implementere korrigering av N-L lisp etter forespørsel fra Utdannings- og opplæringsdepartementet. Noen lærere i det gamle distriktet har også utviklet en implementeringsplan og delt den i gruppen som lærerne kan implementere sammen. Implementeringsløsningen foreslås for både lærere og elever.

Spesielt er det nødvendig å fremme standard uttaleferdigheter for lærere gjennom opplæringskurs og seminarer. Styrke lærernes rolle som rollemodeller som må være personer som uttaler og skriver standard stavemåte som elevene kan følge.

Lærere oppfordres også til å bruke teknologi som bruk av kassetter, disker, klipp og programvare for å øve på standard uttale. I tillegg til dette, integrere det i undervisningen, for eksempel i hver vietnamesisktime, og være oppmerksomme på instruksjoner for å skille og øve.
N - L uttale.

For elever er det nødvendig med daglig uttaleøvelse for å kunne uttale N - L riktig. Det er mulig å organisere språkleker som «hot seat», hurtiglesing - riktig konkurranse, hurtigstavingkonkurranse, stavequiz... Med «hot seat»-leken vil det være en lærer som sitter i «hot seat» og bytter på å raskt lese 5 par med lignende ord som lett kan forveksles, for eksempel Lá - Ná, Làng - Nàng, Luc - Núc...

Andre lærere lytter og hever tavlen med «sant - usant» i henhold til sin vurdering. Personen i den varme stolen får tilbakemelding og retter feil umiddelbart hvis uttalen ikke er riktig... Eller med spillet Lytt raskt - Skriv riktig, vil arrangørene raskt lese 10 ord som inneholder konsonantene L - N, for eksempel lua, nep, lan, non, long, nang... Læreren lytter og skriver på tavlen eller papiret. Laget som skriver flere ord riktig, vinner...

For elevene vil vi også organisere bevisst staveøvelse ved å innlemme avsnitt og setninger som inneholder mange ord med initiallydene L - N. Organiser en bevegelse for å snakke riktig og skrive riktig gjennom hele skolen, og gi poeng til konkurranser etter klasse og gruppe. Gi venner til å hjelpe venner, flinke elever til å hjelpe svakere elever med å rette uttalefeil. En annen løsning er å få kontakt med livet ved å oppmuntre elevene til å øve med familie og slektninger.

Må overvinne psykologiske faktorer

Siden 2001 har Hai Phong Association of Educational Psychology publisert en håndbok om selvretting av uttalefeil i de to innledende konsonantene L-N, etter å ha innsett at uttalefeil L-N er vanlige blant tjenestemenn og ansatte i etater, avdelinger og filialer, spesielt blant tjenestemenn, lærere, elever og elever ved skoler.

Håndboken er på over 40 sider og er satt sammen av Tran Huu Do. Samtidig med håndbokens tilblivelse ble det organisert mange seminarer og konkurranser om korrigering av uttalefeil i L-N av lokalsamfunnet, og disse bevegelsene fikk gode resultater.

I et intervju med Tuoi Tre sa utdanningsekspert Tran Huu Do at Hung Yen-provinsens lansering av en bevegelse for å overvinne forvirringen mellom L og N er et positivt signal, som demonstrerer den lokale utdanningssektorens initiativ til å korrigere språkstandardene fra de minste nivåer.

Han sa at på grunn av ufullstendig statistikk og forskning da han laget håndboken, snakker omtrent 85 % av 100 % av befolkningen riktig, mens de resterende omtrent 15 % snakker feil. Årsaken til denne uttalefeilen er påvirkning fra lokal dialekt eller den ufullstendige strukturen i uttaleapparatet...

For å korrigere L-N-uttalen, ifølge Mr. Do, er det viktigste at personen som gjør feilen og personen som uttaler den riktig, må overvinne den psykologiske barrieren for å korrigere seg selv og hjelpe personen som gjør feilen med å korrigere den.

Angående folk som gjør feil, sa Do at den psykologiske barrieren er at de ikke vet at de lesper, så de snakker uforsiktig høyt, snakker mye og snakker lenge i møter og andre steder. Denne personen har ofte en vag følelse av at de lesper, men anser det ikke som noe problem og tror at mange mennesker er som ham.

De fleste har standard uttale, men er redde for å gi råd til folk som lesper, da de anser det som et sensitivt tema, spesielt for ledere og sjefer som lesper.

«Derfor må du først overvinne denne psykologiske faktoren. Deretter må du ta de riktige tiltakene, øve på øvelsene, øve på å snakke i henhold til munnformen tegnet i notatboken for å kunne kurere lesping», sa herr Do.

Ifølge herr Do er innholdet i håndboken han har satt sammen svært enkelt og konsist, sikrer fonetisk nøyaktighet, er lett å forstå og implementere, og dekker et bredt spekter av ord med innledende konsonanter L–N på vietnamesisk.

Spesielt i de 245 ordene og uttrykkene i uttaleøvelsene, 146 Kieu-vers og mange andre litterære verk siteres mange gode dikt av kjente poeter i landet. Sammen med det er det tegninger av munnformer slik at alle kan lære og uttale riktig.

Der, med lyden N, vil tungespissen berøre den øvre harde ganen, nær bunnen av de øvre tennene. Munnen er litt åpen, tungen er slapp og lett nede. Luftstrømmen fra halsen gjennom de to neseborene skaper den karakteristiske vibrasjonen til N. Eller med lyden L, vil tungespissen være buet oppover og berøre tannkjøttet nær de øvre tennene. Munnen er litt åpen, tungespissen spretter kraftig opp og faller fritt. Luftstrømmen slipper ut gjennom de to sidene av tungen og munnen...

5 løsninger for å kurere lisping L - N

Håndboken om selvkorrigerende uttale av de to initialkonsonantene L og N, satt sammen av Hai Phong Association of Psychology and Education - Foto: TRAN HUU DO

I en samtale med Tuoi Tre uttalte førsteamanuensis dr. Bui Hoai Son (medlem av kultur- og sosialkomiteen) at fenomenet med L-N-lesping er ganske vanlig i mange landlige og urbane områder i Vietnam.

Dette er ikke bare et språkproblem, men påvirker også tilliten til kommunikasjon, og begrenser til og med unges utdannings- og karrieremuligheter.

Derfor må det å finne løsninger for å kurere lisping tas på alvor som en del av å bygge en standard kommunikasjonskultur.

Fra virkeligheten foreslo herr Son fem løsninger for å kurere L-N-lisp.

– For det første er det nødvendig å starte fra førskole- og grunnskoleopplæringen. Barn i tidlige livsfaser har evnen til å imitere lyder veldig raskt, så det er ekstremt viktig at lærere trener dem i riktig uttale.

Hvis barn fra barnehagen av veiledes til å skille L - N gjennom bilder, leker og enkle munnøvelser, vil hyppigheten av lisping senere bli betydelig redusert.

– For det andre er familiens rolle uunnværlig. Foreldre i mange regioner har for vane å uttale ord feil, slik at barn lytter og gjentar. For å overvinne dette må foreldre være rollemodeller, proaktivt korrigere sin egen uttale og samtidig skape et standardisert kommunikasjonsmiljø i familien.

– For det tredje er det behov for støtte fra media og teknologi. Radio, TV og sosiale medier kan åpne en seksjon for å lære uttale, ved hjelp av korte, livlige og tilgjengelige videoer. Mobilapplikasjoner eller AI kan hjelpe elever med å ta opp seg selv, sammenligne med standarduttale, og dermed skape motivasjon til å korrigere seg selv.

– For det fjerde må dette betraktes som en kulturell oppgave. Å korrigere lesping er ikke bare å «snakke vakkert», men også å bevare renheten og enheten til det vietnamesiske språket – et åndelig symbol på nasjonen.

Bevegelsene for å bygge «elegante og siviliserte hanoianere» og «kulturerte vietnamesere i kommunikasjon» kan fullstendig innlemme dette innholdet, og gjøre det å praktisere standarduttale til en vane i samfunnet.

– Til slutt kreves det utholdenhet. Det er ikke vanskelig å korrigere L-N-lesping, men det krever at den som snakker er bevisst og øver daglig. Når hver enkelt anser korrekt uttale som et tegn på respekt for lytteren og også en stolthet over morsmålet sitt, vil lespefenomenet gradvis avta slik at vietnamesisk blir mer og mer standardisert, vakkert og fullt av liv.

* Prof. Dr. Do Viet Hung (førsteamanuensis ved Hanoi nasjonale utdanningsuniversitet):

Svært prisverdig besluttsomhet

Hung Yens besluttsomhet om å korrigere L-N-lesping for studenter i provinsen er en svært velkommen beslutning. Det er et must for å sikre renheten av vietnamesisk. Vietnam har mange regioner som snakker lokale språk, men disse feilaktige uttalene påvirker ikke fonemoppfatningen (som har som funksjon å skille betydning), så det er greit. Når det gjelder N-L-lesping, endrer det betydningen, uttrykkes ikke nøyaktig og påvirker kommunikasjonen, så det er svært nødvendig å korrigere det.

Dette vil selvsagt ikke være lett å fikse, det vil ta mange år, til og med flere generasjoner. Men det vil kreve besluttsomhet og utholdenhet fra alle mennesker og det lokale utdanningssystemet i mange år.

Voksne som foreldre og lærere må være bevisste på å sette et godt eksempel, må være tålmodige med å korrigere sine egne feil og deretter veilede barna og elevene sine til å korrigere dem. Når elever blir korrigert lokalt, når de vokser opp, går på skole, går på jobb, forlater hjembyen sin, vil de fortsette å lære og korrigere seg selv. Hvis de holder ut slik over årene, vil de gradvis få resultater.

Tilbake til emnet

THANH CHUNG - HONG QUANG - PARADISFUGL

Kilde: https://tuoitre.vn/truong-hoc-quyet-sua-ngong-khac-phuc-phat-am-nham-lan-l-va-n-20250922230036443.htm