Stolt av bildet av fedrelandet i dagens litteratur og kunst

Den fortjente kunstneren Le Thien mintes under en utveksling med unge teaterskuespillere de udødelige versene til poeten Che Lan Vien: «Å, mitt fedreland, jeg elsker det som kjøtt og blod/ Som mine foreldre, som min kone og ektemann/ Å, mitt fedreland, hvis vi trenger det, vil jeg dø/ For hvert hus, fjell og elv.»

Den fortjente kunstneren Le Thien i en karriereutvekslingssesjon organisert av teori- og kritikkrådet i Ho Chi Minh-byens teaterforening

For henne husker hun hvert år på nasjonaldagen 2. september tydelig dagen hun meldte seg inn i partiet.

«På den tiden var jeg fortsatt veldig ung, i en svært energisk alder, og jeg meldte meg frivillig til alle vanskelige oppgaver for den sørlige operatroppen. Og bildet av nasjonalflagget ble dypt preget i hjertet mitt, samtidig ble kjærligheten til fedrelandet mer og mer hellig og strålende. For de som arbeider innen kultur- og kunstfeltet, er kjærligheten til fedrelandet den røde tråden som går gjennom de gylne sidene i fedrelandets historie, og blir til den økende styrken til å skape gode roller, teaterverk som bekrefter viljen til å være selvhjulpen, selvhjulpen og ikke underkaste seg noen inntrenger», sa den fortjente kunstneren Le Thien.

Den fortjente kunstneren Le Thien da han var ung

Hun mintes tiden da hun grunnla Youth Assault Opera Troupe, hvor hun lærte opp og ga videre til unge skuespillere en rekke vietnamesiske historiske roller, og hyllet nasjonale helter som Hai Ba Trung, Ba Trieu, Ngo Quyen, Ly Thuong Kiet, Tran Hung Dao, Le Loi, Quang Trung ... og disse rollene er frem til i dag fortsatt gjennomsyret av patriotisme, kjærlighet til fred , kjærlighet til frihet.

Hun mener at den unge, kreative generasjonen i det reformerte teatret bør være stolte av de berømte verkene til Tran Huu Trang-teatret, som for eksempel: «Chim Viet Canh Nam», «Hon Dao Than Venus», «Tinh Yeu Va Loi Dou», «Rang Ngoc Con Son», «Nang Xe Da», «Thai Hau Duong Van Nga»... som en retningslinje for å komponere vietnamesiske historiske skuespill.

Eller basert på kjente litterære verk som har skapt vakre bilder av et fritt og uavhengig lands posisjon for å komponere scenemanuskripter som: «Thang Long Ky» (Nguyen Khac Phuc), «Hoi The» (Nguyen Quang Than), «Åtte Ly-dynastikonger» (Hoang Quoc Hai)... I de senere år har det vært «Phung Vuong», «Ngo Vuong» (Phung Van Khai), «Tran Quoc Toan», «Tran Khanh Du» (Luu Son Minh)...

Når det gjelder historisk litteratur, gjenskaper ikke bare Nguyen Xuan Khanhs verker («Ho Quy Ly», «Å bære ris til pagoden») historien på en utmerket måte, men gjenoppliver også tradisjonelt kulturliv som dagens unge generasjon må bevare. Romanene: «Thong reo Ngan Hong», «Nguyen Du» (Nguyen The Quang) restaurerer portretter (Nguyen Cong Tru, Nguyen Du) er tradisjonelle kulturmodeller for dagens generasjon å lære og studere.

Den fortjente kunstneren Le Thien og den fortjente kunstneren Que Tran

Hun satte stor pris på Hoang Thai Thanh Stage for å ha valgt litterære verk av forfatteren Nguyen Ngoc Tu for å lyse opp teaterscenen i Ho Chi Minh-byen, og introdusere kulturen og skjønnheten i den sørlige elveregionen. Ifølge henne kan mange verk av Nguyen Ngoc Tu, som for eksempel: «Passing the bridge, remembering people», «Cai oi», «Dong nho» eller av Nguyen Huong, som for eksempel: «Tinh than thuong vo», «Me con dau chopsticks»... fortsatt brukes til å komponere scenemanus og finne sine egne trekk for dagens scene.

Hun analyserte: «Stor inspirasjon om fedrelandet trenger ikke å være storslått med lange eposer eller høye ideer, bare velg et humanistisk perspektiv, det vil bli høyt verdsatt av opinionen takket være det nye perspektivet på det ukuelige landet, som ikke er redd for noen fiende. Med krigerånd gjenskaper litteraturen i å skape scenemanus ikke bare dagens liv, men fremhever også solidariteten, menneskeligheten, altruismen og troen til det vietnamesiske folket i prosessen med å bygge landet» - uttrykte hun.

Den fortjente kunstneren Le Thien understreket at hun er stolt av bildet av et velstående og lykkelig fedreland gjennom Ho Chi Minh-byens teaterverk i nyere tid, men håper at forfatterne vil gjøre denne tilnærmingen mer levende for å skape noe annerledes, i tråd med den generelle retningen for litteratur og kunst i landene i regionen i en periode med integrasjon og globalisering.

Kilde: https://nld.com.vn/van-nghe/nsut-le-thien-tu-hao-hinh-tuong-to-quoc-trong-van-hoc-nghe-thuat-hom-nay-20230902091234847.htm