Vietnamesisk litteratur etter 1975: Bruk av menneskehetens «ild» til å vekke ønsket om innovasjon

Når litteraturen vet hvordan den skal fornye seg selv samtidig som den beholder sin nasjonale kjerne, når forfattere har tro og vilje til å skape, når leserne finner følelsene sine tilbake, det er da vietnamesisk litteratur virkelig går inn i en gjenoppliving.

Det er kommentaren til lederen av Vietnams forfatterforening, Nguyen Quang Thieu, på konferansen «Vietnamesisk litteratur etter 1975: Prestasjoner, problemer og utsikter» som ble holdt 6. oktober i Hanoi .

Lindre sår etter krigen

Poeten Nguyen Quang Thieu, styreleder for Vietnams forfatterforening, ser tilbake på strømmen av vietnamesisk litteratur det siste halve århundret og sier at vietnamesisk litteratur har oppnådd mange fremragende resultater innen både kreativ og kritisk teori: mangfold av sjangre og innhold; nasjonal bevissthet og humanistiske ambisjoner; integrasjonstenkning og modenheten til kunstnerteamet.

Konferansescene. (Foto: Minh Thu/Vietnam+)

Ifølge styrelederen for Vietnams forfatterforening har vietnamesisk litteratur fra 1975 til i dag gått gjennom ekstremt viktige stadier.

Den første fasen var etter 1975, landet var samlet, utseendet, nivået og portrettet av vietnamesisk litteratur var annerledes, inkludert litteratur fra de nordlige og sørlige provinsene og utenlandsk litteratur.

Den viktige perioden innen vietnamesisk litteratur etter 1975 er renoveringsperioden. Denne perioden har mange trender, skoler og ny kunstestetikk i alle sjangre, innen litteratur, poesi, kritisk teori og oversettelse. Oversatt litteratur er en ekstremt viktig del, og har stor innvirkning på skapelsen av vietnamesisk litteratur, og bidrar til mangfoldet av trender, strukturer og sjangre i skapelsen av vietnamesisk litteratur.

Å se tilbake på litteraturen fra før 1975 i begge regionene med en mer objektiv historisk ånd har bidratt til å komplettere kartet over litteraturhistorien, og hjulpet den neste generasjonen med å få et mer helhetlig syn på tradisjoner og glemte verdier. I tillegg til dette er regional litteratur, litteratur om etniske minoriteter, barnelitteratur ... stadig mer interessert i og spredt takket være det voksende nettverket av forlag, biblioteker og bokhandlere.

«Etter 1975 åpnet virkeligheten i landet et rikt og mangfoldig bilde, fra renoverings- og industrialiseringsprosessen til vanskelige spørsmål som korrupsjon, tillitskrise, miljøendringer ... som er en kilde til levende materiale for kunstnerisk skapelse», sa Nguyen Quang Thieu.

Workshopen hjelper neste generasjon med å få et mer helhetlig syn på tradisjoner og glemte verdier. (Foto: Minh Thu/Vietnam+)

Vietnamesisk litteratur har imidlertid fortsatt begrensninger: ujevn kvalitet, mangel på sterk kritikk, innhold klarer noen ganger ikke å fremheve nasjonal identitet og modernitet, mens markedsmekanismer og støttepolitikk fortsatt har mange mangler. Disse utfordringene krever innovasjon fra forfattere, lesere og kulturforvaltningsorganer.

Herr Thieu påpekte at den største hindringen for litteraturen er forfatterne selv. Mange forfattere er fortsatt redde for forandring, tilfredse i komfortsonen sin, mangler engasjement og kritikk.

Ifølge ham kan vietnamesisk litteratur bare få et gjennombrudd når hver forfatter tør å reflektere mot, tør å gå til kreativitetens grenser, overvinner allfarvei for å skape verk med rørende kraft og dyp ideologisk verdi.

Forfatter, oberst Nguyen Binh Phuong, sjefredaktør for Army Literature Magazine. (Foto: Bidragsyter/Vietnam+)

Ifølge forfatteren oberst Nguyen Binh Phuong, sjefredaktør for Army Literature Magazine, har litteraturen, når det gjelder menneskelighet, i løpet av de siste 50 årene oppfylt sitt oppdrag og sin plikt på en god måte. Litteraturen har skildret nasjonens situasjon og også menneskenes skjebne i den turbulente strømmen av historisk utvikling, selv i fredstid . Litteraturen har også modig dissekert de mest brennende samfunnets spørsmål, «lappet på» etterkrigssår og skapt sine egne kulturelle trekk.

Tvert imot finnes det strenge oppfatninger om at litteraturen vår i løpet av de siste 50 årene ikke har oppfylt sin funksjon med å skape et humant og godt åndelig liv for samfunnet. Den har ikke raskt ringt alarmklokkene om samfunnets og menneskenes løgner, så vel som når det gjelder moral, idealer og verdighet.

Når det gjelder kunst, har litteraturen de siste 50 årene vært virkelig rik, mangfoldig og til og med dristig. Litteraturen har skapt sine egne unike trekk sammenlignet med tidligere perioder, og samtidig skapt en stor gruppe forfattere med mange verk. Litteraturen har også målt dybden i sjelen til det moderne vietnamesiske folket. Men det finnes også meninger om at litteraturen fortsatt hovedsakelig er en generell flyt i samme retning. Det er få mangfoldige stemmer, få bevegelser som søker på en drastisk og grundig måte; det er mangel på verdifulle livsverk, og til og med mangel på forfattere som er i stand til å bringe vietnamesisk litteratur til verden og stå på nivå med verden.

Å fostre en generasjon av unge forfattere

På konferansen hadde delegatene mange åpne diskusjoner og kommentarer om prestasjoner og foreslo løsninger for å utvikle vietnamesisk litteratur.

Professor Phong Le mener at vietnamesisk litteratur etter 50 år venter på et generasjonsskifte. Følgelig må hovedkraften i forfatterteamet i dag være generasjonen født rundt 1990. Denne generasjonen er nesten ikke utsatt for noe press fra tradisjon eller historie, men kun for det største og eneste presset, som er tidens press.

Han mente at «bare en ung generasjon, både et produkt av omstendigheter og et subjekt av omstendigheter, kunne bringe litterært liv inn i et revolusjonerende vendepunkt».

Professor Phong Le, tidligere sjefredaktør for Literature Magazine. (Foto: Bidragsyter/Vietnam+)

Nguyen Quang Thieu, styreleder i Vietnams forfatterforening, sa at vi går inn i en ny æra, æraen med kunstig intelligens og digital teknologi. Det finnes nå bevis for at noen verk bruker kunstig intelligens til en viss grad.

Men ifølge styreleder Nguyen Quang Thieu er det det viktigste våpenet i kampen mot innblanding fra AI og roboter i litterær skapelse når forfattere skriver med sin egen kreativitet, meninger, følelser og intelligens.

«Hvis vi lar kunstig intelligens erstatte forfattere, betyr det at vi har gjort slutt på litteraturen, gjort slutt på litteraturen i dens essens», delte poeten Nguyen Quang Thieu.

Følgelig, i sammenheng med et sterkt skifte i lesekultur og livsverdier, må vietnamesisk litteratur bevare den indre flammen – autentisk, kreativ og human – for å fortsette å åpne opp, veilede og pleie det vietnamesiske folkets sjeler i den nye tiden.

«Når litteraturen vet hvordan den skal fornye seg selv samtidig som den beholder sin nasjonale kjerne, når forfattere har tro og vilje til å skape, når leserne gjenvinner dype følelser og empati, det er da vietnamesisk litteratur virkelig går inn i en gjenoppliving, og beveger seg mot en ny status: Moderne, human, gjennomsyret av identitet og integrering», sa Thieu.

(Vietnam+)

Kilde: https://www.vietnamplus.vn/van-hoc-viet-nam-sau-1975-dung-ngon-lua-nhan-van-thoi-bung-khat-vong-doi-moi-post1068446.vnp