Bevaring og fremme av skriving og språk hos etniske minoriteter (del 1): Fortsettelse av skriveflyten, bevaring av språket i fjellene og skogene

Midt i det moderne liv, hvor språkene til mange etniske minoriteter gradvis blir glemt, finnes det fortsatt mennesker som i stillhet bevarer morsmålet sitt med kjærlighet og dyp stolthet. De er håndverkere, lærere, forskere ... som flittig har åpnet klasser for å undervise i lesing og språk, i håp om at folkets talte og skrevne språk ikke vil gå tapt i integreringsstrømmen.

Den fortjente håndverkeren Phung Quang Du lærer elevene Nom Dao-skriften.

I Ha Son-kvartalet i Ngoc Lac-kommunen i Thanh Hoa- provinsen utarbeider den fortjente håndverkeren Phung Quang Du fortsatt leksjonsplaner hver dag, til tross for at han er 75 år gammel, og han forfølger flittig karrieren med å «dyrke folk». Han har undervist og formidlet Nom Dao-skriften, et gammelt språk som har vært assosiert med den etniske gruppen Dao i hundrevis av år, til mange mennesker.

Herr Du er en prestisjefylt person i Dao-samfunnet i Ha Son. Med sin omfattende kunnskap regnes han som et «levende arkiv» av Dao-etnisk kultur. Han har brukt flere tiår av livet sitt på å studere og forske på Dao Nom-skriften. Han sa: «Da jeg var åtte år gammel, lærte bestefaren og faren min, som har en dyp forståelse av Dao-etnisk kultur, meg å skrive, å lese og betydningen av hver karakter. Jo mer jeg studerer, desto mer ser jeg at hvert strek i skriften er stemmen og sjelen til mitt folk, så jeg prøver å studere og lære så mye som mulig.»

Gjennom årene har kjærligheten hans til Nom Dao-skriften blitt dypere og dypere. Frem til nå har han hundrevis av dokumenter og verdifulle gamle bøker i Nom Dao-skriften, hvorav noen er over hundre år gamle, som «Hien Van», «Nghin Tu Van», «Dai Su Ca», «Luc Hat»... For ham er dette ikke bare gamle tekster, men åndelig arv, «skatter» fra forfedrene som er bevart for fremtidige generasjoner. Og siden han ikke ønsker at gamle skrifter skal forbli i bøker, har han i mange år åpnet gratis Nom Dao-kurs i lokalsamfunnet. Studentene hans er i alle aldre, fra eldre til barn i landsbyen. De som ønsker å lese og skrive Nom Dao-skriften, er villige til å gjøre det. «Jeg håper bare at flere og flere vil vite hvordan de skal lese og skrive Nom Dao-skriften, slik at vårt folks språk blir mer og mer populært i livet», betrodde Du. I denne alderen burde han «nyte landsbygda», men han åpner fortsatt regelmessig gratis kurs og underviser flittig i Nom Dao-skriften til dagens unge generasjon.

Du er ikke bare lærer, han er også en av forfatterne som deltok i utarbeidelsen av den ni bind lange bokserien Nom Dao Thanh Hoa. Dette er resultatet av mange års forskning, innsamling og standardisering av skrift, og markerer et viktig skritt fremover i å bevare Nom Dao-språket. Dessuten bryr han seg også om å bevare skikker, folkesanger, folkedanser og tradisjonelle ritualer. For ham er det å bevare språket å beskytte sjelen til den nasjonale kulturen. «Hvis skriften og språket består, består nasjonen. Hvis Nom Dao-språket består, vil våre røtter og våre etterkommeres stolthet består», sa han med langsom, men bestemt stemme.

Lærer Ha Thi Khuyen i en presentasjon om nødvendigheten av å undervise i etniske språk i skolene.

Hos herr Phung Quang Du ser folk vitaliteten til et hjerte som er viet til hjemlandets språk. Fra ordene han bevarer, klassene han åpner i landsbyen, videreføres kilden til nasjonal kultur gjennom hver generasjon. Og så stopper ikke denne flammen ved den forrige generasjonen, men blir mottatt, pleiet og spredt av unge mennesker.

En av personene som fulgte med på reisen for å bevare morsmålet er læreren Ha Thi Khuyen, en thailandsk jente fra Quan Son-kommunen. Hun ble uteksaminert med hovedfag i litteratur fra Tay Bac University, og valgte å returnere til hjembyen sin, bli boende og undervise på Quan Son High School, hvor hennes tidlige drømmer ble oppfylt. Årene med studier borte fra hjemmet ga henne muligheten til å utvide kunnskapen sin, komme i kontakt med mange forskjellige kulturer, og deretter sette en dypere forståelse av verdien av nasjonalspråket og skriften. For henne er det å bevare nasjonalspråket ikke bare å bevare et kommunikasjonsmiddel, men også å bevare minnene, sjelen og identiteten til et helt samfunn.

I 2010, da Thanh Hoa Department of Education and Training åpnet et opplæringskurs i thailandsk etnisk språk og skriving for kadrer og lærere i fjellområder, var Khuyen en av de første som registrerte seg. Etter kurset oppsøkte hun proaktivt håndverkere for å lære mer, deretter satte hun sammen sine egne leksjonsplaner og justerte innholdet slik at det passet elever på videregående skole. To år senere ble det første thailandske språkkurset ved Quan Son High School født. Selv om hun i starten møtte mange vanskeligheter på grunn av fritidsaktiviteter, elever som bodde langt unna og vanskelige veier, har hun med sin lidenskap og utholdenhet gitt videre og opprettholdt "flammen" av kjærlighet til etnisk kultur til hundrevis av elever gjennom årene.

Ifølge fru Khuyen er språk den første betingelsen for å forstå kultur, fra ordtak, folkesanger til dikt, skikker og praksis ... hver side i teksten er en historie om opprinnelsen, levemåten og oppførselen til hver etniske gruppe. Hun oppfordrer elevene til å bruke tradisjonelle kostymer når de kommer til timen, slik at læring ikke bare handler om å tilegne seg kunnskap, men også en reise med stolthet over seg selv og sitt folk. For henne er det å undervise i thailandsk en reise med å så frø. Hun underviser ikke bare i bokstaver og språk, men sprer også troen på at hvert språk bærer i seg en verdifull kulturell verden . Som hun betrodde: «Det thailandske folkets talte og skrevne språk går gradvis tapt, så jeg håper at undervisningen og læringen av thailandsk vil bli mer utbredt, slik at den yngre generasjonen ikke glemmer språket til sine forfedre.»

Språk er sjelen til enhver nasjon, et sted å lagre minner, kunnskap og kulturell identitet gjennom mange generasjoner. For etniske minoriteter er språk ikke bare et kommunikasjonsmiddel, men også en måte å fortelle historier om forfedre, minne om deres opprinnelse og bekrefte sin egen identitet blant de mange kulturelle fargene.

Phan Van (Kilde: Baothanhhoa)

Kilde: https://svhttdl.thanhhoa.gov.vn/van-hoa/bao-ton-va-phat-huy-chu-viet-tieng-noi-cua-dong-bao-dan-toc-thieu-so-bai-1-noi-dong-chu-giu-tieng-noi-nui-rung-1009992