Pieu-skjerfet eller sjarmen og skjønnheten i den thailandske folkesjelen

Blant de strålende fargene i fjellene og skogene i nordvest, hvis det finnes noe som er både kjent og hellig, som både berører øynene og sjelen, så er det Pieu-skjerfet til det thailandske folket. Pieu-skjerfet er ikke bare et brokadeplagg, et motetilbehør for å holde varmen eller for å dekorere antrekket, det er krystalliseringen av dyktige hender, av en sjel som elsker skjønnhet og de hemmelige ønskene om lykke og kjærlighet hos thailandske jenter.

Thailandske kvinner innlemmer Pieu-skjerfet i sine tradisjonelle kostymer under festivaler.

Farger fra vevstolen

På høstdager henger tåken som røyk på taket av huset på stylter. I hjørnet av huset, ved siden av vevstolen, er thailandske jenter i de nordvestlige provinsene som Dien Bien , Lai Chau og Son La fortsatt oppslukt av hver nål og tråd. Den knirkende lyden av skyttelen blander seg med den susende strømmen utenfor og skaper en rytmisk melodi, som den fredelige rytmen i livet i landsbyen. Pieu-skjerfet er laget av rene hvite bomullstråder, som spinnes, farges, vevdes til glatte stoffstrimler og deretter broderes med strålende mønstre.

I hver landsby, avhengig av regionen, har den svarte thai- eller hvite thai-gruppen, pieu-skjerfet en annen måte å brodere og brette på. Men uansett hvor det er, deler det en skjønnhet som er både ren og strålende, som sjelen til en fjelljente. For thailende er det å kunne brodere et pieu-skjerf en viktig milepæl i en jentes liv. Fra 13–14-årsalderen lærer mødrene og søstrene sine hvordan de skal velge tråd, elastisk stoff og brodere mønstre. I starten er det bare enkle linjer, men gradvis blir hendene deres dyktige, stingene er myke, mønstrene er symmetriske og delikate. pieu-skjerfet har vanligvis en svart eller indigo-bakgrunn, som symboliserer lojalitet og standhaftighet. På den bakgrunnen broderer thailende mønstre av fugler, bauhinia-blomster, ferskenblomster og diamantformer... Hvert broderi er en historie. Fuglemotivet representerer ønsket om frihet, de hvite bauhinia-blomstene er et løfte om vår, og diamantformen er et symbol på varme og velstand. Fargene på broderitråden er også delikat koordinert: knallrød som lidenskapelig kjærlighet, frisk grønn av liv, gyllengul av høstsolskinn ...

Å brodere et Piêu-skjerf er ikke bare å lære et yrke, men også å lære dydene tålmodighet, omhyggelighet og forsiktighet, som er egenskaper som thailendere verdsetter hos kvinner. For å få et komplett Piêu-skjerf, hvis det gjøres for hånd, må thailandske kvinner bruke 3 til 4 uker på å brodere. Broderiet er også veldig forseggjort og fokuserer kun på å brodere dekorasjoner i de to endene av skjerfet. Når de broderer forskjellige mønstre i de to endene av skjerfet, ser de på modellen, men kopierer den ikke mekanisk. Under broderiprosessen kan brodereren lage mønstre som de vil. Hver gang de setter seg ned for å brodere, lytter jentene også til bestemødrene og mødrene sine som forteller eventyr, thailandske sanger og råd om menneskelig moral. Det finnes kvelder, under det svake lyset fra oljelampen, hvor lyden av moren deres som broderer på stoffet blandes med den søte thailandske sangstemmen: «Jeg broderer hvite bauhiniablomster/ For å sende til noen i de fjerne fjellene/ Broderitråden er ennå ikke lagt bort/ Men hjertet mitt har allerede kommet hjem...». Disse enkle tekstene trengte inn i de unge jentenes sjeler med hvert sting, slik at de senere, da de laget Piêu-skjerf med sine egne hender og sendte dem til sine kjære, også sendte et varmt minne.

Pieu-skjerf og kjærlighet

I thailendernes liv forbindes Piêu-skjerfet med vakre kjærlighetshistorier. På vårmarkeder eller landsbyfestivaler ser unge menn ofte på Piêu-skjerfet for å gjette jentas ferdigheter, estetiske smak og til og med tanker. Et delikat brodert Piêu-skjerf med harmoniske farger vil få mange øyne til å stoppe opp.

Ifølge thailandsk tro blir en jente som ikke vet hvordan man broderer et Piêu-skjerf ansett som lat og blir ikke lagt merke til av gutter. På grunn av denne betydningen lærer mødrene sine i mange thailandske landsbyer i dag hvordan de skal brodere hver nål og tråd, eller danser som er gjennomsyret av tradisjonell identitet.

Thailandske etniske kvinner er alltid knyttet til Pieu-skjerfet. Foto: Thuy Le

Dessuten har thailendere for skikk å gi Pieu-skjerf til personen de elsker. Når kjærligheten er moden, vever og broderer jenta et nytt Pieu-skjerf selv, og sender det til gutten som et løfte. Dette skjerfet er ikke bare en gave, men også et "kjærlighetsbrev" i broderitråd, slik at hver nål er et kjærlighetsord, hvert mønster er et minne. Legenden sier at det i Muong den gang var en jente som het Xom, en vakker jente, den beste til å brodere i området. Xom forelsket seg i Lo Van Pinh, en lokal gutt som var flink til å jakte og synge. Da Pinh dro på jakt i skogen i lang tid, ble Xom hjemme og vevde et Pieu-skjerf, hvor han broderte et par fugler med vingene flettet sammen. Da Pinh kom tilbake, ga hun skjerfet til ham og sa lavt: "Skjerfet holder hodet ditt varmt, og hjertet mitt holder deg varm." Dette skjerfet fulgte Pinh på hver tur, og på bryllupsdagen bar han det på hodet som en bekreftelse på deres trofaste kjærlighet.

Pieu-skjerfet er også forbundet med thailendernes liv gjennom mange ritualer. I bryllup bruker thailandske bruder ofte Pieu-skjerfet, både som en del av sine tradisjonelle drakter og som et symbol på flid og fingerferdighet. I begravelser bruker kvinner også Pieu-skjerfet for å ta farvel med sine kjære, og sende sin kjærlighet og tilknytning til den andre verden . Under Tet, Xen Ban- og Xen Muong-festivalene, dukker Pieu-skjerfet opp med fargerike brokadekjoler. Bildet av sjenerte thailandske jenter i xoe-dansen, med hodene pakket inn i et Pieu-skjerf, som holder en krukke med risvin for å tilby gjestene, har blitt en uforglemmelig skjønnhet i minnet til alle som noen gang har vært i dette landet.

I dag, i møte med moderniseringsbølgen, har Pieu-skjerfet fortsatt en spesiell posisjon. Mange steder har thailendere brakt Pieu-skjerfet ut av landsbyen og introdusert det på turistmesser og i nasjonaldraktkonkurranser. Det finnes designere som har skapt og brukt Pieu-skjerfmønsteret i ao dai, moderne kjoler, vesker, skjerf..., og hjulpet det med å komme inn i bylivet samtidig som det bevarer sin tradisjonelle ånd. I mange landsbyer har brokadeveving og Pieu-skjerfbroderikurs blitt gjenåpnet, noe som tiltrekker seg ikke bare unge kvinner, men også turister som ønsker å oppleve det. De eldre er glade for å se det gamle håndverket gjenopplivet, mens de unge er mer stolte av å forstå den kulturelle verdien av skjerfet de en gang anså som et "kjent objekt". Dagens Pieu-skjerf er ikke bare smykker, men også turistprodukter og suvenirer som besøkende langveisfra setter pris på å ta med tilbake. Men uansett form er det fortsatt en usynlig tråd som forbinder nåtiden med fortiden, og forbinder barnet langt hjemmefra med den elskede landsbyen.

Det thailandske folkets Pieu-skjerf er ikke bare et håndverksprodukt, men også et kulturelt symbol, en åndelig skatt. Det bevarer historien om dyktige hender, om kjærlighet og tro, om Muong gjennom mange generasjoner. I Xoe-dansen om natten, i det sjenerte smilet til en ung jente, i de kjærlige øynene til en ung mann, i foreldrenes velsignelser ..., er Pieu-skjerfet fortsatt der, som en sterk tråd som forbinder fortid - nåtid - fremtid. Og uansett hvordan livet endrer seg i fremtiden, vil fargen på tråden og broderiet på skjerfet alltid fortelle historien om en nasjon som elsker skjønnhet, elsker livet og bevarer sjelen til de nordvestlige fjellene og skogene.

bienphong.com

Kilde: https://baolaocai.vn/chiec-khan-pieu-hay-net-duyen-va-ve-dep-tam-hon-dan-toc-thai-post880656.html