Forberede lærerressurser for å gjøre engelsk til et andrespråk

Vietnam har som mål å gjøre engelsk til andrespråk i skolen innen 2035. Dette er en strategisk orientering for å forbedre kapasiteten til internasjonal integrering. For å realisere dette må imidlertid allmennopplæringen overvinne mange utfordringer, der lærerstaben spiller en nøkkelrolle.

Fra fremmedspråk til andrespråk

For tiden regnes engelsk fortsatt som et fremmedspråk i det generelle utdanningssystemet . Elever fra grunnskole til videregående skole studerer engelsk i hovedpensumet, i gjennomsnitt 3–4 timer/uke. I tillegg organiserer mange skoler ekstra kurs, klubber eller berikelsesprogrammer, men alle er fortsatt innenfor rammen av «ett fag», ikke anerkjent som andrespråk.

Engelsk regnes fortsatt som et fremmedspråk i det generelle utdanningssystemet i dag. Illustrasjonsbilde

Ifølge Jonny Western, leder for programmet for nye initiativer ved RMIT University Vietnam, er det bare noen få internasjonale, tospråklige eller utenlandsk tilknyttede skoler som tilbyr engelskundervisning. Dette omfanget er imidlertid fortsatt for lite sammenlignet med den nasjonale etterspørselen. Det viser at overgangen fra «fremmedspråk» til «andrespråk» vil bli et stort vendepunkt for vietnamesisk utdanning.

Jonny Western mener at regjeringens valg av 2035 som implementeringsdato er rimelig. Dette er lang nok tid til å utdanne og forbedre lærerstandardene, samtidig som gapet i undervisnings- og læringsforhold mellom by- og landområder reduseres. «Vietnam kan ikke transformeres over natten, men trenger en plan på minst et tiår for å sikre kvalitet», understreket Jonny Western.

Sammenlignet med andre ASEAN-land ligger Vietnam etter, men er fortsatt på integreringssporet. Singapore har brukt engelsk som hovedspråk i utdanning i flere tiår. Malaysia har implementert EMI i stor grad i naturvitenskap og ingeniørfag. Filippinene anser engelsk som et offisielt språk, noe som skaper en stor fordel i det internasjonale arbeidsmarkedet. For Vietnam vil det at engelsk blir et andrespråk ikke bare utvide læringsmulighetene, men også forbedre konkurranseevnen til menneskelige ressurser.

Mange utdanningseksperter mener imidlertid at denne overgangen ikke er enkel. Når engelsk kun er et fremmedspråk, er hovedmålet å øve på kommunikasjonsferdigheter, men når det blir et andrespråk, vil engelsk spille en rolle i undervisningen i en rekke andre fag, fra naturvitenskap og økonomi til samfunnsvitenskap. Denne endringen krever en omfattende reform av læreplanen, læringsmateriellet, undervisningsmetodene og fremfor alt lærerstabens kapasitet.

Utfordringen med transformasjon fra lærerstaben

Ifølge Dr. Jennifer Howard, leder for universitetsforberedelsesprogrammet ved School of English and University Pathways ved RMIT University Vietnam, er lærerstaben nøkkelfaktoren for en vellykket implementering av engelsk som mellomutdanning (EMI).

Gullklokken engelskkonkurranse for studenter.

Fru Jennifer Howard analyserte at en EMI-lærer ikke bare må være flytende i engelsk, men også ha solid ekspertise og moderne pedagogiske ferdigheter. Spesielt evnen til å differensiere innhold anses som en viktig faktor. I en klasse med ujevne engelskkunnskaper må lærerne vite hvordan de skal tilpasse materiell og metoder slik at svake elever kan holde tritt, mens flinke elever kan maksimere sine evner.

Jennifer Howard bemerket også at engelsk i EMI ikke lenger er det endelige målet, men bare et verktøy for å formidle spesialisert kunnskap. Derfor må lærere være trygge nok til å undervise på akademisk engelsk, forklare komplekse konsepter og håndtere klasseromssituasjoner godt. «Hvis lærere bare stopper ved kommunikasjonsferdigheter, vil elevene ha problemer med å tilegne seg kunnskap nøyaktig og omfattende», sa Jennifer Howard.

I tillegg til Dr. Howards synspunkt, mener mange innenlandske utdanningseksperter også at Vietnam, for å implementere EMI i stor grad, må definere tydelige språkkunnskapsstandarder for lærere. Denne standarden kan tilsvare nivå C1 i Det felles europeiske rammeverket (CEFR) eller IELTS fra 7.0 eller høyere, for å sikre at lærere er i stand til å bruke akademisk engelsk i undervisningen. Dette er et krav som ikke er lett å oppnå, men som er nødvendig for å opprettholde kvaliteten.

Et annet stort spørsmål er om man skal stole på morsmålslærere eller utvikle vietnamesiske lærere? Internasjonale eksperter er enige om at morsmålslærere har fordeler innen fonetikk og språkkultur, men deres begrensede antall og høye kostnader gjør det vanskelig å utvide dem.

I mellomtiden er den unge generasjonen i Vietnam stadig bedre i engelsk. Mange avgangselever fra videregående skole har oppnådd IELTS 7.0–8.0, eller enda høyere. Med riktig opplæring i pedagogikk og moderne undervisningsmetoder, kan denne kraften absolutt bli kjernen i EMI innen 2035.

Overgangen har imidlertid også mange potensielle risikoer. Noen forskere advarer om at den massive utvidelsen av EMI kan legge stort økonomisk press på foreldre og skoler. Risikoen for kommersialisering av opplæring, spesielt i internasjonale programmer som er «stemplet» som EMI, kan føre til ulikhet i læringsmuligheter mellom urbane og rurale områder. Hvis opplæringskvaliteten ikke overvåkes nøye, kan den også svinge mye, noe som fører til tap av sosial tillit.

For å unngå dette scenariet foreslår mange eksperter at det, parallelt med lærerutdanningen, er nødvendig å etablere et strengt kvalitetssikringssystem, inkludert klare standarder for språkferdigheter, faglige krav og pedagogisk effektivitet; periodiske vurderingsmekanismer og tilbakemeldinger for lærere for kontinuerlig å forbedre ferdighetene sine.

I tillegg anses det også som en viktig faktor å bygge et akademisk miljø som oppmuntrer til bruk av engelsk i forskning og profesjonelle aktiviteter, noe som hjelper lærere med å opprettholde vanen med å praktisere språket daglig.

Kilde: https://baotintuc.vn/ban-tron-giao-duc/chuan-bi-nguon-luc-giao-vien-de-dua-tieng-anh-tro-thanh-ngon-ngu-thu-hai-20250915164211776.htm