Ufortalte historier bak linsen under signeringsseremonien for Hanoi-konvensjonen

Foreign Press Center er ikke bare en arbeidsplass, men også et felles hjem, hvor Vietnams historie fortelles til verden.

* Notater fra Luong Hoang Giap, direktør for veiledningssenteret for utenlandsk presse, avdeling for diplomatiske korpstjenester, Utenriksdepartementet, på arbeidsjubileet innenfor rammen av signeringsseremonien for FNs konvensjon mot nettkriminalitet (også kjent som Hanoi-konvensjonen) som finner sted 25.–26. oktober.

Herr Luong Hoang Giap, direktør for veiledningssenteret for utenlandsk presse, avdelingen for diplomatiske korpstjenester. (Foto: Xuan Son)

Etter å ha vært med hundrevis av pressedelegasjoner som fulgte med besøk på høyt nivå og deltatt i mange store konferanser og arrangementer organisert av Vietnam, etterlot åpningsseremonien ved Hanoi -konvensjonen meg og mine kolleger fortsatt helt spesielle «gjenværende» minner etter de to offisielle dagene av konferansen og månedene med forberedelser før.

Etter covid-19-pandemien er åpningsseremonien for Hanoi-konvensjonen kanskje et av de største og viktigste multilaterale internasjonale arrangementene som holdes i Vietnam.

Vertslandet og FN har tett koordinert og vellykket gjennomført et storstilt arrangement, med tette multilaterale og bilaterale aktiviteter, med deltakelse fra representanter fra mer enn 100 land og mange internasjonale organisasjoner. Den suksessen kan kanskje ingen benekte.

For teamet ved Foreign Press Guidance Center er det vi husker best arbeidet med å tilrettelegge og organisere arbeidsplasser for alle vietnamesiske og internasjonale reportere: nitid, stressende, men også fullt av stolthet.

Vi forstår at journalister på grunn av arbeidskrav noen ganger ikke overholder forskrifter om merker og stående stillinger. Enhver situasjon er forutsett, hver plan er utarbeidet.

Antallet journalister som var registrert for å delta på signeringsseremonien for Hanoi-konvensjonen var svært stort, noe som krevde at Foreign Press Guidance Center utførte nøye og grundige forberedelser. (Foto: Hoang Giap)

Om morgenen den 25. oktober, mer enn tre timer før åpningsseremonien, da vi kom inn på arrangementsområdet, var vi noe beroliget: Presseområdene var pent arrangert, arbeidsposisjonene hadde «fine vinkler», og de koordinerende enhetene som Gardekommandoen, Departementet for offentlig sikkerhet og Presseinformasjonsavdelingen (Utenriksdepartementet) hadde alle nøye gjennomgått orienteringsplanen for reportere. Takket være det fikk alle mannskaper de ønskede rammene.

Under pressestøtten på stedet forsto vi verdien av et slikt samarbeid enda tydeligere. Mange internasjonale journalister ga oss varige inntrykk.

Herr Nemungadi Nompha, reporteren som fulgte Sør-Afrikas president, beholdt alltid et smilende ansikt, en mild holdning og glemte ikke å si «takk» etter hver oppgave han fikk hjelp med.

Han sa at han hadde rapportert i mange land og om mange store begivenheter, men samarbeidsånden og forståelsen senterets ansatte viste overfor utenlandske journalister var «virkelig beundringsverdig».

På samme måte hadde fru Alanoud Abdulrahman Althabi, en reporter fra Qatar-delegasjonen, en ulykke med registreringskortet sitt, noe som forhindret henne i å komme seg inn på hovedplassen i fotoboksen under åpningsseremonien.

Etter å ha lyttet til presentasjonen hennes, koordinerte senteret umiddelbart med Gardekommandoen for å hjelpe henne med å stå i en «gunstig posisjon» i en kort periode, nok til å dokumentere gruppens viktige øyeblikk.

Da hun kom tilbake til sin tildelte stilling, fortalte hun at hun følte seg litt ukomfortabel i starten, men så «tusen takk for at du er fleksibel og håndterer ting rolig». Disse notatene, i den stressende arbeidssyklusen, ble en stor kilde til oppmuntring for hver enkelt ansatt ved senteret.

Innenlandske og utenlandske journalister jobber ved pressesenteret, National Convention Center. (Foto: Hoang Giap)

Også morgenen 25. oktober, i vertsmedieområdet, var noen utenlandske reportere ukjent med plasseringen av puljenumrene og sto i feil posisjon. Bekymret for å påvirke direktesendingen, gikk jeg for å minne dem på det. De fleste av dem gikk glade videre, bortsett fra to tyrkiske reportere med stort utstyr som ble stående, i den tro at armbåndene de hadde på seg betydde at de fikk lov til å komme nærmere.

Språkbarrieren gjorde det vanskelig å forklare. Til slutt brukte vi en oversettelsesapp. Da vi forsto, viste en av dem meg telefonskjermen sin, som viste på vietnamesisk: «Jeg forstår, vi er brødre!» Det øyeblikket rørte meg til det punktet at jeg ble lamslått.

I det øyeblikket applausen avsluttet åpningsseremonien og signeringsseremonien, var det også øyeblikket da alle ansatte og eksperter ved senteret virkelig «pustet lettet ut». Et storstilt arrangement hadde forløpt helt uten uventede hendelser. Men å ha disse to problemfrie dagene var en periode med stressende forberedelser.

Midt i det store auditoriet og hundrevis av internasjonale delegater følte jeg mer enn noen gang stoltheten over å bidra til utenriksdepartementets arbeid med utenrikssaker. I over 40 år, i forbindelse med renoveringsprosessen, har senteret betjent titusenvis av utenlandske korrespondenter som ikke bor i landet.

Personlig, med nesten 20 års engasjement, opprettholder jeg fortsatt den samme lidenskapen og entusiasmen som i de tidlige dagene. De tidligere generasjonene som nå har blitt ledere i mange enheter i Utenriksdepartementet, minner oss alltid om solidaritetsånden, intelligensen og den nasjonale stoltheten.

Foreign Press Center er ikke bare en arbeidsplass, men et felles hjem, et sted å fortelle Vietnams historie til verden og et sted hvor hver av oss vokste opp og deretter fortsatte å modnes fra nettopp det hjemmet.

Arrangementet samlet mange store nyhetsbyråer og aviser, noe som åpnet muligheter for vietnamesiske mediebyråer til å styrke samarbeidet, utveksle informasjon og skape et grunnlag for fremtidige internasjonale arrangementer. (Foto: Hoang Giap)

Kilde: https://baoquocte.vn/chuyen-chua-ke-dang-sau-ong-kinh-le-mo-ky-cong-uoc-ha-noi-334063.html