Silketråder i sterke farger brodert i vietnamesisk stil.
I de rolige omgivelsene til Tu Thi-tempelet, nr. 2 Yen Thai-gaten i Hoan Kiem-distriktet i Hanoi , gir kunstresidensen, kombinert med et verksted med tittelen «Shiny Silk - Natural Colors, Embroidery and Dyeing - Past and Present», publikum muligheten til å beundre gamle broderte malerier, naturlige fargepaletter og observere kunstnerne direkte i arbeid. Ved å bruke fargede tråder og tradisjonelle materialer som Do-papir og bomullsfibre, fremhever kunstneren Pham Ngoc Tram dyktig figurene til to slåssende haner, med linjer og farger som fremkaller en svunnen tid, levende og naturtro på stoffet.
Kunstneren Pham Ngoc Tram (iført en ao dai) deler den vietnamesiske broderiredens arv med internasjonale eksperter.
Kunstnerresidensprogrammet ved helligdommen til broderiens grunnlegger, Le Cong Hanh – en del av prosjektet «Historier om templer i byen» (kuratert av Nguyen The Son) – implementeres som en måte for samtidskunstnere å knytte kontakt med tradisjonen og fortelle historien om den strålende fortiden til vietnamesisk broderi, som nå har blitt tilslørt av tiden og er lite kjent.
Selv om hun ikke ble født i en tradisjonell broderilandsby, lærte Ngoc Tram kunsten å brodere for hånd fra ung alder gjennom bestemoren og moren sin. Hun brukte mange år på å forske på og praktisere denne kunsten, og hentet inspirasjon fra tradisjonelle teknikker, materialer og det lokale naturmiljøet. Den utsøkte skjønnheten og historiene som ble fortalt gjennom gammelt broderi fengslet henne, og fikk henne til å utforske tradisjonelle broderiteknikker i større dybde. Turene hennes til en gang så berømte broderilandsbyer ga henne også en følelse av uro, ettersom teknikken med naturlig farging av broderitråder gradvis forsvant og etterlot mange utsøkte broderidesign liggende i dvale...
I 2023 oppdaget Ngoc Tram ved et uhell broderimønstre og verktøy som tilhørte håndverkeren Vu Thanh Long, som hadde grunnlagt et berømt broderiverksted i Saigon-Gia Dinh. I 1954, på grunn av historiske omveltninger, returnerte han til Nord-Vietnam og etterlot seg intakte arkiver med verktøy, broderimønstre og verksteddokumenter i Saigon, som senere ble brakt tilbake til hjembyen hans i Ninh Binh .
Kunstneren Pham Ngoc Tram kopierte gamle broderimønstre ved hjelp av naturlig fargede tråder.
«Da jeg fortalte om forskningen min på den eldgamle broderikunsten, ble sønnen til håndverkeren Vu Thanh Long, herr Vu Thanh Luan, rørt til tårer da han hentet gjenstander fra lageret og avslørte broderimønstre – inkludert dragemønsteret som jeg for tiden bruker som inspirasjon til å tegne og brodere – sammen med verktøy fra fortiden ... Jeg var så heldig at familien tillot meg å kopiere og oppbevare dette dokumentet for forskning. Mens jeg sporet opprinnelsen til eldgammelt broderi, kom jeg helt tilfeldig over en gammel bok trykt i 1939 i Saigon – «Le Broderie Annamite» (Det Annamittiske Broderiet) av Gabrielle Dain – som inneholdt følgende råd: Annamittiske jenter som studerte ved vestlige skoler lærte vestlig blonde- og frynsebroderi, og de syntes det var veldig hyggelig. Men jeg vil også minne dere på at «søstrenes Annamittiske broderi er veldig vakkert og veldig interessant på alle måter: håndarbeidet er utsøkt, fargene er fantastiske, og teknikkene er unike», og «søstrenes plikt bør ikke overses» hvis de ikke bevarer denne ekstremt dyktige broderiteknikken.» «Den fantastiske arven fra våre forfedre vil en dag gå tapt. Og den arven har faktisk falmet med tiden,» sa kunstneren Pham Ngoc Tram.
Broderi, et håndverk med lang tradisjon i Vietnam, er fortsatt ganske utviklet i dag, men det har fått lite forskning og bevaring fra et kulturarvsperspektiv. Mange dokumenter og gjenstander er spredt eller skadet over tid. En samtale med Young Yang Chung, en ledende ekspert på tekstil- og silkebroderiernes historie i Øst-Asia, og grunnleggeren av Chung Young Yang Embroidery Museum, som også forsker på broderi og har publisert verk som *The Art of Oriental Embroidery * (1979) og * Silken Threads: A History of Embroidery in China, Korea, Japan, and Vietnam * (2005), gjorde et dypt inntrykk på Ngoc Tram.
Broderimaleri "Landsbyfestival", 2019
«Hun oppfordret meg til å forske på og bevare Vietnams broderiarv, ellers ville det være for sent. Ordene hennes fra 3–4 år siden rørte meg dypt, og jeg ønsket å bidra til bevaring og forskning på Vietnams broderiarv. Etter å ha reist til mange land føler jeg meg virkelig heldig som har blitt født i et land rikt på kulturarv, men som ennå ikke har utnyttet den skatten. Historien om hvordan man går fra røttene til det moderne er virkelig fascinerende, noe jeg observerte i Korea.» Dette innebærer systematisk forskning, å hedre broderi som en kulturarv og en integrert del av nasjonal visuell kunst; organisering av broderi- og sykunstmesser; og å ha mange samtidskunstnere som fordyper seg i dette feltet for å endre perspektiver på tradisjonelt håndverk og løfte det til et nytt nivå.
Døren til ubegrenset kreativitet.
«Jeg husker den gangen jeg kom over gamle vietnamesiske broderimalerier, noen dyre, noen billige. Jeg kjøpte de billigere, til og med de fillete, fordi de lot meg se baksiden av det broderte stoffet, analysere teknikken, materialene og stingene til brodererne fra den tiden», sa Pham Ngoc Tram, og introduserte broderimaleriet fra fire årstider som henger på venstre side av Tu This felleshus, med et hjørne av maleriet løftet slik at alle kunne se stingene bak det.
Artist Pham Ngoc Trikk ved Tu Thi felleshus. Foto: Nguyen Huy Khanh
Gjennom å studere dokumenter og broderi fra Indokina-perioden, anerkjente Pham Ngoc Tram dette som et vendepunkt i utviklingen av vietnamesisk broderi, ettersom franskmennene raskt anerkjente ferdighetene og verdien av broderi og la inn bestillinger. Tidligere produserte broderilandsbyer hovedsakelig tradisjonelt håndverk som kapper, bueganger, flagg og vifter, og broderte på hoffdrakter som tradisjonelt var formelle og strukturerte. Samspillet med vestlig kunst åpnet imidlertid for ubegrensede kreative muligheter. Kunstbroderi, med sine mangfoldige temaer og frisinnede stil, ble et unikt fenomen som bekreftet vietnamesisk broderis posisjon.
Det som gjør broderi fra Indokina-tiden unikt er de rent vietnamesiske materialene. Fra myke silkestoffer til broderitråder farget med naturlige farger fra planter, skapte dyktige håndverkere livlige verk som realistisk skildret vietnamesisk landsbyliv, gjenskapte gamle historier eller bilder av landsbyfestivaler, bryllup og rustikk natur med kyllinger, ender, bambuslunder, lotusblomster og mer.
«I løpet av denne perioden med kulturutveksling opplevde tradisjonell broderikunst et sammenstøt og avdekket skjulte finesser. Jeg ble fascinert og innså at det fantes en hel kulturarv jeg kunne lære av. Indokina-perioden har nok eksemplarer, bevis og ganske solide historiske dokumenter for forskning. Ved å undersøke broderiarven kan man avdekke mange aspekter av kultur, historie, mennesker, samfunn og kvinner ... Jeg håper det vil være samlere av broderte malerier som vil gi meg tilgang til å undersøke trådene og broderiteknikkene fra denne perioden videre.»
Drevet av et ønske om å skape en unik fargepalett, viet hun betydelig tid til å forske på og praktisere silkefargingsteknikker, og trakk inspirasjon fra tradisjonelle naturlige fargingsmetoder som har gått i arv gjennom generasjoner. Hun lærte også å spinne tråder for å lage broderitråder av ulik tykkelse og tekstur. I 2023 perfeksjonerte hun sin naturlige fargingspalett, som hun brukte på å lage en serie broderte malerier inspirert av folkekultur.
I tillegg til å praktisere som broderikunstner, har den kvinnelige kunstneren også planer om å forske på og utforske broderirven i Vietnam, så vel som i regionen og verden. Dette vil tjene som grunnlag for å publisere en bok om vietnamesisk broderirv og etablere et museum dedikert til vietnamesisk broderi og håndarbeid i nær fremtid. Dette vil ikke bare bidra til å bevare landets broderirv, men også gi inspirasjon til samtidskunst, hvor tradisjon videreføres og subtilt blandes med ny kreativitet.
