Ha Tien Ten-landskap: Det usikre Da Dung-fjellet

Da Dung-fjellet ligger på høyre side av veien til grensen mellom Vietnam og Kambodsja, ikke langt fra Thach Dong-fjellet, og har et veldig vakkert landskap med mange mystiske, svingete grotter i Ha Tien-distriktet i An Giang-provinsen.

Annen steinreising Chau Nham

I tillegg til steinplaketten med teksten «Scenisk relikvie fra Da Dung-fjellet - rangert som en nasjonal relikvie av Kultur- og informasjonsdepartementet» (vedtak nr. 44/2007/QD-BVHTT datert 3. august 2007) utenfor, er det nå en flokk storker på vei opp fjellet og de fire ordene «Chau Nham lac lo» hugget inn i klippen. Imidlertid har mange forskere lenge hevdet at Da Dung-fjellet ikke er Chau Nham, men at Chau Nham er navnet på et fjell i Bai Ot, som tilhører den gamle Duong Hoa-kommunen (nå To Chau-distriktet, An Giang ).

Veien opp til Da Dung-fjellet har mange svingete partier.

Foto: Hoang Phuong - Ngoc Phan

Boken «Nam Ky Luc Tinh Dia Du Chi» av Duy Minh Thi (1872) skrev: «Chau Nham (vanligvis kjent som Bai Ot) ligger 22 miles øst for provinshovedstaden. Toppen av fjellet, rett til stranden, stor gjørme og sand, rundt til venstre og høyre, hvor det er glitrende steiner. Under mange østers er det røde tråder. Legenden sier at i oldtiden, da Mac Cuu fortsatt levde, dro han dit og plukket opp en veldig stor perle. Skatten er uvurderlig.»

Smale, mosegrodde sprekker på vei opp fjellet

I en samtale med en Thanh Nien -reporter i 2013 bekreftet forskeren Truong Minh Dat (Ha Tien) feilen ved å kalle Da Dung-fjellet Chau Nham. Han siterte diktet Chau Nham lac lo fra 1736 av Mac Thien Tich, med Nguyen Cu Trinhs rim (oversatt av Pham Ngoc Khue): «Den blå himmelen har ingen spor av hav og fjell/Noen spiller lutt og duggen har kommet for å prikke blomstene/På bølgene, i kapp for å svømme, fisket er tomt for triks/På furutrærne står hegre, den husløse hegre/Fløen stiger og faller overalt/Tranene, korte og lange, er alltid forelsket...».

Steinplakett innskrevet med Da Dung-fjellrelikvie

«Dette diktet fremhever scenen med høye fjell og enorme hav som blander seg sammen, der det er bølger og tidevann som stiger og faller. Det er tydelig at Chau Nham ligger nær kysten, ikke på et flatt land som Da Dung-fjellet», sa herr Dat.

En flokk storker og de fire ordene Chau Nham mistet på klippen

Hvorfor er det forvirring? Ifølge forskeren Truong Minh Dat startet årsaken med Dong Hos essay * Playing Chau Nham*, publisert i Dong Phap Times i 1926 og deretter publisert på nytt i Nam Phong Magazine i september 1930. På den tiden skrev Dong Ho: «Chau Nham Lac Lo, ofte kjent som Da Dung-fjellet, er en scene i Ha Tien Thap Canh Vinh av Mac Thien Tich». Fordi dokumenter på nasjonalt språk fortsatt var sjeldne på den tiden, ble Dong Hos artikkel bredt sirkulert, uten at noen protesterte. Og denne forvirringen fortsatte å bli forsterket da Dong Ho og Mong Tuyet publiserte den lille boken *Ha Tien Thap Canh* i 1960, som bekreftet at Da Dung-fjellet er Chau Nham Lac Lo.

Da Dung-fjellet før og nå

En artikkel i Tan Van Newspaper (3. november 1934) beskrev at man fra Thach Dong til Da Dung måtte krysse jorder. I tørrtiden var det lett å gå, men i regntiden var det veldig gjørmete. Det var år da vannet steg og flommet så dypt at man måtte bruke båt for å komme seg inn.

Forskeren Truong Minh Dat bekreftet en gang: «Dak Dung-fjellet er ikke den tapte Chau Nham-veien»

Frem til slutten av 1950-tallet fantes det fortsatt ingen vei for kjøretøy. Artikkelen «Ha Tien scenic spots» publisert i Popular Magazine (31. mars 1959) rapporterte: «Besøkende må gå omtrent 2 kilometer langs kanten av rismarkene, gjennom små landsbyer med bare noen få stråtak. Stien til hulene er ganske bratt, du må holde deg fast i lianer for å unngå å skli og falle. I hulene renner vannet sakte, dypt inn i fjellet. Jo lenger inn, desto vanskeligere er det å gå, noen steder er brede, noen er smale, folk må sette stiger over flere steinrøyser. Det er også en hule på klippen med 5 linjer som 5 strenger, når du legger steiner i, er hver lyd forskjellig, så det kalles en litofon.»

Rundt Da Dung-fjellet finnes det 14 store og små grotter. I dag, for å gå gjennom alle disse underverkene for å nå toppen av fjellet, må du følge skiltene og krysse de svingete steintrappene som er over 3000 m lange. Veien opp fjellet har mange vakre scener, mange bratte partier eller partier som ser ut til å falle ned i avgrunnen, svingete og kronglete, mosegrodde klipper. Det er mange svingete partier som er veldig smale, du må klemme deg gjennom sprekkene i steinene som er akkurat brede nok til at én person kan gå. Gamle trær og vinranker klamrer seg til steinene i en flokete form.

Bong Lai-hulen

Brysttrommelhulen

Himmelportens hule

Den gylne skilpaddehulen

De gamle kalte hulene etter formen på steinene, som Than Kim Quy-hulen med en gul stein formet som en skilpadde som løfter hodet, Bong Lai-hulen med formen av en Buddhas hånd preget på klippen, Sam Hoi-hulen med en stor stein formet som en munk som bøyer hodet mot klippen i kontemplasjon. Cong Troi-hulen blir smalere etter hvert som du går dypere, noe som gir følelsen av å gå ned i den mørke undergrunnen, men faktisk går hulen gradvis opp og åpner seg opp mot et rom fylt med sollys. Doi-hulen har stalaktitter formet som en kalebass og er bebodd av mange flaggermus. Kho Qua-hulen har ovale stalaktitter formet som bitre meloner som vokser fra steinen...

Trommekisten er den høyeste grotten blant de 14 grottene, i en høyde av 83 m over foten av fjellet. Grotten er 12 m dyp, 6 m bred, og på høyre side er det en høy klippe med glitrende stalaktitter. Når du går inn i grotten, løft hånden for å slå deg for brystet, grotteveggen vil gi gjenklang av en lyd som lyden av en tromme... Denne grotten kalles også Dragegrotten fordi det er en steinplate formet som en drage. I tillegg er det Xa Loc Ky-grotten med et takvindu som fører opp til toppen med merkelige steinplater, grotteinngangen har et alter og en røkelsesskål.

Boken Gia Dinh Thanh Thong Chi skrev: «Dak Dung-fjellet kalles også Bach Thap Son. Fjellet har en svingete form, frodig grønt gress og trær. Det var en munk i Quy Nhon ved navn Huynh Long Dai Hoa Thuong som stoppet for å bygge en pagode her. I 1737 døde munken, og disiplene hans bygde et tårn i syv etasjer for å bevare relikviene. Hvert år, på de tre store fullmånedagene og Buddhas fødselsdag, kommer en svart trane for å hylle ham. En grønn gibbon tilbyr frukt, og blir værende og værende som om den vil meditere og lytte til Dharma.» (fortsettelse følger)

Kilde: https://thanhnien.vn/ha-tien-thap-canh-cheo-leo-nui-da-dung-18525092422573942.htm