Mer enn tjue år har gått, men minnet om å samarbeide om en samling vietnamesiske noveller med amerikanske forfattere og forleggere er fortsatt levende i minnene til mange vietnamesiske forfattere.
Kjærlighet etter krigen – samtidsvietnamesisk prosa (Love after War: Contemporary Fiction from Vietnam) ble utgitt av Curbstone Press i USA i 2003. Til dags dato er dette fortsatt den tykkeste antologien som er utgitt i Europa og Amerika, 650 sider i stort format, en samling noveller av 45 vietnamesiske forfattere.
 |
| To forfattere, Ho Anh Thai og Wayne Karlin i Maryland, i løpet av tiden de jobbet med antologien «Kjærlighet etter krigen». |
Den mest omfattende samlingen
En stor samling som Kjærlighet etter krig kunne bare bli utgitt i noen østeuropeiske land før 1990 på grunn av vennskap, men ikke i Vesten.
Utenlandske lesere vil her møte generasjoner av vietnamesiske forfattere, fra To Hoai til Chu Van, Nguyen Minh Chau, Trang The Hy, Ma Van Khang, Nguyen Khai, Vu Bao til Nguyen Quang Than, Le Van Thao til Nguyen Huy Thiep, Doan Le, Ho Anh Thai, Pham Thi Maic, Dago N Phan, Dago N Phan, Tran Thig Anh, Nguyen Thi Thu Hue, Phan Trieu Hai til Nguyen Ngoc Tu. Det er avdøde forfattere og de i sin beste alder, forfattere fra forskjellige regioner og mange fremragende kvinnelige forfattere.
Som medredaktører av denne antologien måtte den amerikanske forfatteren Wayne Karlin og jeg skrive innledninger til nesten 100 vietnamesiske noveller, slik at forlaget til slutt skulle velge halvparten av dem. Vi måtte være fornøyde med forlagets vurdering, som hadde god sans for amerikanske leseres smak.
Vi organiserte hele novellen i fem deler, slik at denne kontinuerlige strukturen lar leserne lese fra begynnelse til slutt, sekvensielt som en roman, og forestille seg en del av vietnamesisk samfunnsliv, en del av menneskelig psykologi og stemningen i tiden vi lever i. Kanskje mer eller mindre fremveksten av vietnamesisk litteratur etter krigen.
Bokserie med vietnamesisk litteratur og en amerikansk forfatter
Sjefredaktør for bokserien Voices from Vietnam, utgitt av Curbstone Press, er forfatter Wayne Karlin. Han deltok i oversettelse, redigering og finpussing av alle oversettelsene av vietnamesiske bøker: en novelleantologi fra etterkrigstiden av vietnamesiske og amerikanske forfattere kalt The Other Side of Heaven . Forresten, ordet himmel her betyr ikke paradis slik noen oversetter, men himmel.
 |
| Omslaget til boken «Kjærlighet etter krigen» |
Vietnam og Amerika er på motsatte sider av verden, nå må vi bygge en forsoningsbro gjennom litteraturen for å knytte disse to fjerne verdenene sammen.
Det var Wayne Karlins idé da han skrev boken som ble kåret til den beste antologien i 1995 av American Literary Critics Circle.
Han har samarbeidet med mange vietnamesiske og amerikanske oversettere for å produsere oversettelser av Ma Van Khangs Upstream the Flood , Le Minh Khues Stars, the Earth, the River, Nguyen Khais Time , Ho Anh Thais In the Pink Mist and The Woman on the Island , Nguyen Huy Thieps Crossing the River , Da Ngans Small Family , Doan Les Cemetery of Chua Hamlet, osv.
I 1998, etter å ha utgitt bøker av forfatterne Le Minh Khue og Ho Anh Thai, inviterte Curbstone Press oss til å være redaksjonelle konsulenter for serien Voices from Vietnam , en serie som varte i mer enn ti år med bøkene nevnt ovenfor.
Hovedtiden går imidlertid med til å komponere, vi anslår at det vil bli vanskelig å fullføre den lange bokserien.
Derfor foreslo Wayne Karlin og jeg at forlaget skulle lage en antologi, der vi forsøkte å introdusere så mange vietnamesiske forfattere som mulig, som en komplettering, før vi trakk oss tilbake for å skrive våre egne bøker.
Det er mange verk vi har introdusert, men som ikke ble akseptert av forlagene, noe som er synd. Men til syvende og sist er dette bare innsatsen til de enkelte forlagene, og det finnes ikke noe statlig prosjekt for utenriksrelasjoner gjennom litteratur.
Før jeg snakker om Wayne Karlin som profesjonell oversetter og redaktør, la meg fortelle litt om hans litterære karriere.
Wayne Karlin er forfatteren av mange kontroversielle romaner som The Cut, For Us, The Supporting Role, The Prisoners, Rumors and Tombstones, The Land of Desire og Genizah , der Wandering Souls er oversatt til vietnamesisk, forteller historien om forfatteren som kobler seg sammen for å bringe en soldats relikvie tilbake til familien sin i Vietnam – han ofret seg da han konfronterte en amerikansk soldat...
Wayne Karlin har vunnet flere prestisjetunge amerikanske litteraturpriser. Han er en forfatter med vakker skrivestil, konsist språk og rik rytme.
New York Times , en avis med et rykte for smak på den tiden, roste de ovennevnte vietnamesiske bøkene som «oversatt til et førsteklasses engelsk språk». Denne æren går hovedsakelig til Wayne Karlin.
Samarbeid mellom medredaktører
Jeg oversatte personlig halvparten av antologiens nesten 50 noveller, men som redaktører slet både Wayne Karlin og jeg med hele bindet.
Under prosessen med å oversette sammen er det umulig å huske alle argumentene. Vi er begge perfeksjonister, og selvfølgelig oppstår det argumenter på grunn av forskjellene mellom de to språkene, som har mange iboende forskjeller, og forskjellene mellom de to menneskenes tenkemåter.
For eksempel, i begynnelsen av historien Jenta i lotusdammen skrev forfatteren Nguyen Phan Hach: «Da han kom tilbake til hjembyen sin, la han ut til fots tidlig om morgenen for å unngå solen ... Den tidlige morgentåken lå tett. En mild bris bar med seg den søte duften av lotus. Mens han gikk i det svake måneskinnet, så Tue en jente komme ut av lotusdammen ved veikanten ...»
Vietnamesiske lesere kan enkelt bestemme tidspunktet for denne historien: det er tidlig morgen, himmelen er fortsatt mørk, det er fortsatt tåke og månen er fortsatt der. Men Wayne Karlin la til to ord for å bestemme tidspunktet: Den natten.
Jeg er uenig, i originalen var det tidlig morgen, hvordan kunne det endres til natt? Wayne Karlin fastholdt også sin mening, amerikanske lesere ville ikke kunne forestille seg at tidlig om morgenen kunne foregå i tåke, under måneskinnet og med stjerner på himmelen.
Etter mye diskusjon ga jeg endelig etter. Grunnen: Den engelske versjonen er for amerikanske lesere, som er rasjonelle, krever presisjon i rom, tid, eierskap ... og ikke aksepterer vaghet. Dette skyldes selvfølgelig to forskjellige måter å tenke og motta på, men i virkeligheten, rundt klokken tre eller fire om morgenen, kan den ene siden si det tidlig den dagen, den andre siden sier det den kvelden.
Når det gjelder historien «Singing Rice» av Vo Thi Xuan Ha, er det sant at amerikanernes presise tenkning også får oss til å være oppmerksomme. Forfatteren skrev at i den landsbyen var det en skikk å holde en saltprosesjon rundt åkeren, deretter strødde folk salt i ovnen og brukte aske til å gjødsle risåkrene for å gjøre dem grønne.
Wayne Karlin ble forskrekket: Amerikanere tror at salt jord er dårlig jord, uegnet for jordbruk, hvem ville trodd det? Jeg ringte forfatteren og spurte henne, hun sa at det bare var en landsbytro, som en magisk forbannelse, folk helte ikke salt på åkrene for å gjøre jorden salt. Denne delen kunne ikke utelates, oversetteren måtte være trofast. Til slutt ble vi to enige om å legge til en merknad om saltprosesjonen som en tro, og dermed begrense reaksjonen til leserne av den engelske versjonen.
I denne historien kommenterte Wayne Karlin også at tittelen *Singing Rice* kanskje er effektiv på vietnamesisk, men på engelsk er den poetisk og for lett. Han foreslo å endre historiens tittel for å gjøre den mer imponerende for amerikanske lesere: *Rice and Salt* .
I historien Trappen tegner Nguyen Thi Thu Hue en scene fra en smug i Hanoi som vi lett kan forestille oss: «I begynnelsen av smuget er det en pho-butikk. De selger ulovlig, så de må gjemme hver vare på et annet sted. Pho-nudler henger midt i smuget. På slutten av smuget er det to kummer med gjørmete vann og boller som flyter med løk, chili og fett.» Men en person som sitter langt unna i delstaten Maryland i USA, selv om han har vært i Hanoi mange ganger, ville ha vanskelig for å forestille seg det.
Han spurte meg: Er pho-butikkeieren en beboer i den smuget eller hva, siden han fikk lov til å bruke plassen for å selge varene sine? Og hvordan hang han pho-nudlene i smuget? Amerikanere kan ikke forestille seg å okkupere en vanlig smug og hindre folk i å gå forbi, og de forstår heller ikke hvordan folk som bare driver forretninger på et bestemt tidspunkt på dagen legger maten sin.
Jeg forklarte at eieren av pho-butikken kunne være noen i smuget, eller noen fra et annet sted som bare kom for å selge. Jeg tegnet også en av måtene folk kunne henge pho-nudler i smuget på for ham: spikre dem til veggen, midlertidig feste dem til en hyssing, eller rett og slett i en kurv eller pose ...
Wayne Karlin var henrykt: Kan vi legge til denne setningen i historien? Selvfølgelig måtte vi spørre Thu Hues mening, sa hun gladelig enig. Alt er for leserne på den andre siden av havet, som fortsatt mangler mye praktisk kunnskap om Vietnam.
Men i det følgende tilfellet er det motsatt. Noen ganger er et konsept som høres veldig bra ut her vanskelig å akseptere på den andre siden. Den siste setningen i historien Sangen og gråten av forfatteren Trang The Hy: «Den minner forfatteren om aldri å miste sin pålitelige støtte, som er den store lidelsen til den tause majoriteten». Jeg endret riktig uttrykket «den tause majoriteten» til «den tause majoriteten».
Wayne Karlin kommenterte: I USA brukes dette uttrykket ofte av høyreorienterte politikere som en populistisk retorikk, så amerikanere er allergiske mot det. For å unngå å fornærme leserne foreslo han å fjerne ordet flertall, og la den gjenværende setningen være «de tauses store lidelse», som fortsatt beholder det nøyaktige innholdet.
Når det gjelder historien «Far og jeg er kvinner» av forfatteren Vu Bao, har jeg lest den mange ganger, men det var først da jeg begynte å oversette den, og grublet over hver setning og hvert ord som om jeg var forfatteren, at jeg oppdaget de små detaljene. Så små at forfatteren ikke visste det, overså den vietnamesiske redaktøren det også, og mange lesere overså det også.
Men når jeg leste det gjennom øynene til en rasjonell utenlandsk leser, kunne jeg ikke lenger ignorere det. For eksempel denne passasjen: «Så snart jeg kom inn på rommet, brettet Mi opp ermene, brettet opp buksene, tok en kost for å feie huset, feide veggene, hengte opp en serie skuespillerbilder, arrangerte blomster i 37 mm kulehylser, spikret et ankerspeil, rev av seg det revne ermet for å tørke av sengen, brettet det firkantede teppet og la det pent ved hodeenden av sengen. Mi løp for å låne en hammer for å spikre en kleshenger, strakk gardinsnoren…».
Jeg har nettopp markert de to spikringstidene, og leserne kan lett se at det var andre gang frøken Mi hadde en hammer, men hva hun brukte første gang, er det bare den humoristiske forfatteren Vu Bao som vet.
En annen passasje, «Ngát satt sint på sengen og ropte ut», men etter bare seks linjer med dialog var det «Ngát lå fortsatt på sengen». Selvfølgelig måtte jeg spørre forfatteren om hva han mente og snu det rundt som en litterær gartner.
Ikke bare det, da den engelske versjonen var i Wayne Karlins hender, utbrøt han at historien bare nevnte to romkamerater som giftet seg, hvorfor skrev forfatteren i første linje: «På rommet til fire søstre giftet tre av dem seg etter hverandre?»
I denne sammenhengen forstår vietnamesiske lesere fortsatt implisitt at forfatteren har rett til å nevne bare to fremtredende tilfeller blant de tre romkameratene som giftet seg, men amerikanske lesere som teller tydeligvis «forstår» ikke implisitt slik. Til slutt må vi snu om: «alle» søstrene i rommet har giftet seg én etter én...
Som medredaktør må vi derfor ikke bare være oversettere, velge ut verk, ordne historier i seksjoner i henhold til en relativt rimelig struktur, men også være redaktører som forstår lesernes smak, til og med være litteraturgartnere. Hvis leserne har en tospråklig sammenligning, vil de sikkert gjenkjenne i oversettelsen de stedene oversetteren og redaktøren har snudd rundt, som nevnt ovenfor.
En forlegger som elsker vietnamesisk litteratur
Det amerikanske utdanningssystemet lar ofte en del av pensum være åpent for skolene, slik at de kan finne flere lærebøker å undervise i. Forfatter Wayne Karlin er professor ved St. Mary's University i Maryland. Han og forlaget Curbstone promoterte den vietnamesiske bokserien til universitetene og fikk en varm respons.
Takket være promoteringen av Wayne Karlin og Curbstone Publishing House har amerikanske universiteter også utvidet pensumet sitt til å inkludere bøker utgitt i mange andre land, som The Distant Times av Le Luu (University of Massachusetts Press), The Retired General av Nguyen Huy Thiep (Oxford University Press i Malaysia), The Woman on the Island og The World of the Dead av Ho Anh Thai (University of Washington og University of Texas Press), The Angel av Pham Thi Hoai (Hyland House i Australia), The Sorrow of War av Bao Ninh (Secker & Warburg i England), diktsamlingen The Long Road av Nguyen Duy...
Amerikanere leser sjelden oversatte bøker. Tusenvis av forlag er selvfølgelig opptatt av om de trykte bøkene selger. De har ingen forpliktelse til å fremme vennskap mellom folkeslag.
Wayne Karlin grunnla Curbstone Publishing for å trykke vietnamesiske bøker og offisielt presentere dem på det nasjonale bokmarkedet, i bokhandlere og på nett (Amazon.com). Det første opplaget, som for alle andre forlag i USA, er vanligvis 5000 eksemplarer, men forskjellen er at Curbstone-bøker trykkes i påfølgende utgaver hvert år.
Bøker utgitt av universiteter selges hovedsakelig kun innenfor universitetssystemet i USA og tilknyttede land, med et begrenset opplag på 1000 eksemplarer. Antall utgitte bøker er en forretningshemmelighet, kun kjent for forlaget og skattemyndighetene, og ikke skrevet på baksiden av hver bok slik som i vårt land.
Curbstone Press er et non-profit forlag. Den non-profit naturen gjør forlagets inntekter og royalties til forfattere og oversettere minimale. Non-profit betyr også at forlaget ikke trenger å betale inntektsskatt.
Til gjengjeld for å slippe å betale skatt, må de oppfylle sin forpliktelse til å utvikle sosial kultur ved å donere bøker til biblioteker over hele landet, til skoler ...
Forlagets bøker trykkes derfor i minst 5000 eksemplarer og selges over hele landet for å dekke trykke-, distribusjons- og servicekostnader, i tillegg til at et betydelig antall gis bort til studenter og intellektuelle.
Etter at Curbstone-direktør Alexander Taylor døde sent i 2007, ble alle Curbstone Press-prosjekter og publiseringsaktiviteter overført til Northwestern University Press.
 |
| Boklansering av The Other Side of Heaven i San Jose, 1995. Fra venstre: Wayne Karlin, Le Minh Khue, Ho Anh Thai, George Evans. |
Offentlig opinion
Samlingen med vietnamesiske noveller ble utgitt og fikk positiv pressedekning. Dette er forfatteren Robert Olen Butler, forfatter av den Pulitzerprisvinnende boken Duften av merkelige fjell (Vietnam-tema): «Mange vietnamesiske forfattere er store forfattere, og denne engelske samlingen er det fulle uttrykket. Wayne Karlin og Ho Anh Thai har redigert og oversatt en mesterlig bok som vil vare evig.»
San Francisco Chronicle kommenterte 2. november 2003: «Love After War er den største antologien med samtidsvietnamesisk prosa på engelsk, og det finnes ikke annet enn storhet som beskriver denne boken. Antologien kan lett sammenlignes med våre mye omtalte novellemestere som Raymond Carver, John Cheever og Grace Paley, eller de smakfulle forfatterne i New Yorker- og Playboy-magasinene. Sammenligningen med Playboy er bevisst fordi, i motsetning til myten om kommunistland, er intet emne umulig for forfatterne her, i hvert fall ikke i alle deres mangfoldige og komplekse uttrykk for menneskelig seksuell energi.»
St. Petersburg Times kommenterte 14. september 2003: « Kjærlighet etter krigen er en livlig samling prosa av forfattere hvis verker er blant de beste i verdenslitteraturen . Som redaktører og oversettere fortjener Wayne Karlin og Ho Anh Thai en medalje for å ha samlet disse verkene i én antologi. Vakkert skrevet viser Kjærlighet etter krigen at vietnamesisk litteratur, og livet der, blomstrer.»
I 2003 valgte San Francisco Chronicle denne samlingen som en av de 100 beste bøkene. Kanskje selv i et land med en utviklet lesekultur er det vanskelig for noen å lese alle årets 100 beste bøker. Men dette utvalget er meningsfullt for litteraturkritikere og redaksjoner som overvåker publisering i USA, og deretter for lesere som elsker litteratur.
[annonse_2]
Kilde: https://baoquocte.vn/ky-uc-cua-nha-van-viet-nam-ve-chuyen-lam-sach-o-my-308134.html
Kommentar (0)