Tớ dày-blomsten, også kjent som den ville ferskenblomsten, har lenge vært et symbol assosiert med det åndelige og kulturelle livet til Hmong-folket i denne regionen. På Hmong-språket betyr «Tớ dày» «vill ferskenblomst». I motsetning til den delikate og milde skjønnheten til de rosa eller røde ferskenblomstene i lavlandet, legemliggjør Tớ dày den ville, sterke og stolte skjønnheten til høylandsboerne. De delikate, men likevel robuste kronbladene farger himmelen i en livlig fargetone, og skaper en blendende symfoni av farger i det enorme landskapet og himmelen.
På denne tiden av året, når man reiser langs riksvei 32 mot sentrum av Mu Cang Chai, blir besøkende forbløffet over det majestetiske og poetiske naturen. Fra de høye åssidene til de dype dalene, overalt hvor du ser, ser du nyanser av rosa flettet sammen med det grønne i den enorme skogen. De nakne trærne, som har felt alle bladene sine om høsten, våkner nå fra sin lange søvn, tett dekket av knopper og blomster, som danner store klynger som livlige rosa kuler som svaier i vinden.
Tớ dày-blomstene blomstrer ikke alle på én gang. Avhengig av klimaet og høyden over havet i hver region, vil blomstene gradvis "lyse opp". Noen steder har blomstene blomstret rikelig siden slutten av desember, men i høyereliggende landsbyer begynner de ikke å vise fargene sine før midten av januar. Denne naturlige "avviken" forlenger blomstringssesongen, noe som gir turister mer tid til å foreta pilegrimsreiser til denne kulturarvsregionen. Under det tørre, gylne sollyset om vinteren virker blomstenes rosa farge dypere og mer strålende, og reflekteres i den sølvaktige fargen på fjellsteinene, noe som skaper et levende og fascinerende blekkmaleri.
For Hmong-folket i høylandet Mu Cang Chai er Tớ dày-blomsten ikke bare en vakker blomst, men også et «budbringer» om våren. Når blomstene blomstrer rikelig i fjellene og skogene, betyr det at jordbruksarbeidet midlertidig settes til side, og Hmong-gutter og -jenter kler seg ut i sine livlige tradisjonelle klær for å forberede seg til det tradisjonelle nyttåret. Lyden av Hmong-fløyten gjaller over åssidene og blander seg med blomstenes farger for å skape en karakteristisk festlig atmosfære, både hellig og gledelig. De eldre sier at i fortiden, når folk så Tớ dày-blomsten blomstre, visste de at plantesesongen var kommet, at kjærlighetens sesong var kommet. Denne blomsten tjener som en påminnelse om deres opprinnelse, om det pulserende livet til folket på dette skrånende landet i høylandet.
Denne blomstens tiltrekningskraft har forvandlet Mu Cang Chai til et turistmål i de tidlige dagene av året. I de senere årene har trenden med opplevelsesturisme og fotografering av markblomster vokst sterkt. Grupper av turister fra Hanoi, Hai Phong, Quang Ninh og andre sørlige provinser trosser de lange reisene og det forræderske Khau Pha-fjellpasset for å oppleve denne blomsten på nært hold. Ved forskjellige stopp har synet av fotografer som tålmodig venter på det ideelle lyset for å fange skjønnheten til Tớ dày-blomsten blitt vanlig. Unge mennesker går heller ikke glipp av muligheten til å sjekke inn midt i blomsterskogen og bevare de mest livlige øyeblikkene fra ungdommen sin sammen med denne enkle markblomsten. Å oppmuntre lokalbefolkningen til å plante flere Tớ dày-blomster langs veier og rundt landsbyer bidrar ikke bare til å gjøre det grønnere, tomt land, men skaper også en legendarisk "blomstervei" som tiltrekker seg turister til å komme tilbake igjen og igjen.
I anerkjennelse av verdien av denne blomsten i å fremme bærekraftig turisme, har Mong-fløytefestivalen, Tớ Dày-blomsterfestivalen og andre vårtema-aktiviteter organisert gjennom årene gradvis bekreftet Mù Cang Chảis posisjon på det vietnamesiske turistkartet. Mer enn bare en årlig begivenhet, er det en reise som forbinder de unike kulturelle verdiene til Mong-folket med ambisjonene til Mù Cang Chải-høylandet. Gjennom hver festivalsesong blander fløytens svevende melodier seg med den livlige rosa fargen fra Tớ Dày-blomstene, og skaper et grønt turismemerke der natur og mennesker sameksisterer for å bevare skogens skatter. Årets festival, som åpner 3. januar 2026 i Mù Cang Chải, lover å åpne opp et strålende og følelsesladet kulturelt og kunstnerisk rom midt i arven fra terrasserte rismarker. Arrangementet er en delikat blanding av den livlige rosa fargen fra den karakteristiske "ville ferskenblomsten" og den dype, resonante lyden av Hmong-fløyten – sjelen til de nordvestlige fjellene. Dette er ikke bare en aktivitet som feirer naturens skjønnhet og etnisk identitet, men også en sterk bekreftelse på vitaliteten til Hmong-kulturen i moderne tid. Det gir også et springbrett for bærekraftig turismeutvikling i Mu Cang Chai, og bringer bildet av denne fredelige og gjestfrie høylandsregionen nærmere innenlandske og internasjonale venner.
I disse dager trenger ikke Mu Cang Chai gyllent solskinn for å trollbinde hjerter, fordi fargen på Tớ Dày-blomsten har skapt sin egen unike «soltid». Disse delikate kronbladene er som rosa noter som skriver en kjærlighetssang om fjell og skoger, milde og fortryllende. Kanskje er Tớ Dày naturens søte «løgn», som får folk til å glemme den bitende kulden i høylandsvinteren. Ikke bare hør om Tớ Dày-blomsten; kom og se selv, for å være vitne til midt i den enorme villmarken, en blomst som stolt vever en karmosinrød fargetone over himmelen. Når du forlater høylandsbyene, er det du tar med deg tilbake ikke bare suvenirbilder, men en sjel varmet av den rosa «flammen» til Tớ Dày og et løfte om å returnere til Mu Cang Chai om våren som kommer.
Kilde: https://baolaocai.vn/ruc-ro-sac-hoa-to-day-post890363.html
Kommentar (0)