Talentfull, men uheldig i kjærligheten.
Boken «Musical Anthology» gir en kort gjennomgang av informasjon om Ho Xuan Huong. Ifølge den var Ho Xuan Huong opprinnelig fra landsbyen Quynh Doi i Quynh Luu-distriktet i Nghe An-provinsen. Senere bodde hun i Khan Xuan-distriktet i Hanoi . «Livet hennes var fullt av vanskeligheter i kjærligheten, og det er derfor poesien hennes er skarp, bitter og har en unik stil», ifølge «Faces of Vietnamese Women through Han Nom Documents».
Hennes fødsels- og dødsdatoer er ukjente; det er bare kjent at hun levde en gang mellom slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet, tilsvarende det sene Le-dynastiet og det tidlige Nguyen-dynastiet. I sin bok *Quoc Van Trich Diem* uttalte forskeren Duong Quang Ham, da han diskuterte den kvinnelige poeten og poesien hennes, at «hun var en talentfull kvinnelig forfatter, svært dyktig i poesi og litteratur. Men dessverre var skjebnen hennes uheldig, livet hennes var fullt av vanskeligheter, så poesien og prosaen hennes uttrykte følelsene hennes enten bitre eller useriøse.»
Verket « Dikt av Ho Xuan Huong », trykt i 1967.
FOTO: TRAN DINH BA
Grunnen til at det sies at Ho Xuan Huong hadde et vanskelig kjærlighetsliv, er at hun hadde tre ektemenn, som alle døde unge. Mange forskningsdokumenter tyder på at hun hadde to ektemenn, Tong Coc og prefekten til Vinh Tuong, men historiske opptegnelser nevner også en tredje ektemann. Hennes første ektemann, Tong Coc, døde etter bare noen få års ekteskap. Senere giftet poetinnen seg med prefekten til Vinh Tuong, men han døde også. Hennes siste kjærlighet var med visestatsmannen i Yen Quang, men som National History Chronicle sier: «Visestatsmannen i Yen Quang ble dømt til døden for sin arroganse ved å ta folkets eiendom.» Dette er virkelig et tilfelle av en vakker kvinne med en uheldig skjebne, som besitter talent, men mangler retten til å bli valgt.
I sitt personlige liv og kjærlighet uttrykte hun dyp hengivenhet og kjærlighet til mannen sin. Sorgtårer er tydelig synlige i poesien hennes, som i diktet «Sørger over guvernøren i Vinh Tuong» da hennes ulykkelige ektemann gikk bort: «Tjuesyv måneder går i et blunk / Å, hundre år, guvernør i Vinh Tuong!» Samtidig beklager hun også kvinners vanskelige situasjon, sammenlignet med flytende riskaker midt i livets opp- og nedturer, spesielt når de tvinges inn i rollen som en konkubine , som skildret i diktet «En ydmyk konkubines skjebne», der hun opplever ensomheten ved å ha en ektemann: «Den ene er dekket med et varmt teppe, den andre er kald / Forbannet dette livet med å dele en ektemann / En gang i månen, kanskje, kanskje ikke / En eller to ganger i måneden, kanskje ikke», som nevnt i « Vakker kvinnes fortelling ».
Verket «Giai Nhan Di Mac – Legenden og diktene til Xuan Huong» (bind 1 og 2) av Dong Chau Nguyen Huu Tien ble utgitt i 1926.
FOTO: ARKIV
Poesi og litteratur står i en egen skole.
«Når det gjaldt poesi og prosa, skilte hun seg ut som en særegen figur. Hvert dikt var fylt med følelser: enten flørtende eller bittert. Hennes bruk av rent folkespråk var dyktig, og skildret hver scene levende; hun brukte ofte uvanlige, men harmoniske rim. Hun var virkelig et geni innen folkespråklig poesi», konkluderte professor Dương Quảng Hàm i sitt verk *Vietnamesisk litteratur* . I følge *Ansikter til vietnamesiske kvinner gjennom kinesisk-vietnamesiske dokumenter *: «Diktene hennes er bevart i *Lưu Hương ký* -samlingen og spredt i mange bøker. Det kan sies at hun var en veldig unik kvinnelig poet på slutten av det senere Lê-dynastiet. Hun skrev bare folkespråklig poesi.»
I «Compilation of National History », der Ho Xuan Huongs tredje ektemann, Tham Hiep Yen Quang-embetsmannen, nevnes det også om den kvinnelige poeten: «Konkubinen til Tham Hiep Yen Quang-embetsmannen på den tiden, ved navn Xuan Huong, var dyktig innen litteratur og politikk, og ble rost av folk som en 'talentfull kvinne'.» Hennes litterære karriere var ganske annerledes enn de fleste av hennes samtidige. Når man refererer til poesien hennes, bruker folk fortsatt ofte begrepet «dronningen av Nom-poesi» for å beskrive den kvinnelige poeten.
I følge History of Vietnamesic Literature i første halvdel av 1800-tallet stammet temaene i poesien hennes for det meste fra det virkelige liv, «og krevde retten til liv for mennesker, spesielt kvinners rettigheter». Studien «Vietnamese kvinner gjennom tidene » uttrykker også en lignende oppfatning, og understreker at kvinners stilling i det konfucianske samfunnet var avhengig av mange sosiale konsepter og institusjoner. Ho Xuan Huong representerte stemmen til kvinner som protesterte mot urettferdigheter mot hennes kjønn, derav linjen «Om jeg bare kunne endre min skjebne og være en mann!» er ytret fra Ho Xuan Huongs sorgfulle og indignerte sinnstilstand. Satirisk poesi er et skarpt våpen for den kvinnelige poeten og er svært figurativ. Fra helt vanlige scener og objekter kan hun fortsatt fremkalle litterære bilder og følelser, som linjene «Har du virkelig opplevd våren?/Pålene er blitt trukket ut, og etterlater tomme hull» (fra diktet « Swinging» ), eller det suggestive bildet gjennom viften «Roserøde kinn og pudrede kinn er sjarmerende på grunn av dette/Herren verner om og kongen elsker denne ene tingen» (fra diktet « Ode til viften »). Noen ganger uttrykker hun også opprør i tankegangen sin, og ønsker å flykte fra restriktive institusjoner når hun sier: «Jeg rekker ut for å teste himmelens høyde/Jeg sprer beina mine for å måle jordens lengde», eller «Om jeg bare kunne endre min skjebne og være en mann/Mine heltedåder ville være så få» (fra diktet « Inskripsjon på Sam Nghi Dong-tempelet »).
Senere generasjoner, som beundret talentet hennes, skrev dikt som beklaget tapet av denne talentfulle kvinnen, som ble nedtegnet i «Giai Nhan Di Mac» ( Historien om Xuan Huong) og inkluderte linjene: «I Co Nguyet gjenstår historien om Xuan Huong/En vakker kvinnes skjebne er virkelig hjerteskjærende!/Synes synd på talentet hennes og avsky for kjærligheten hennes!/Hvordan kan man i det hele tatt begynne å beskrive en slik tragedie?» (fortsettelse følger)
Kilde: https://thanhnien.vn/tinh-tu-dat-viet-tieng-tho-cua-nu-tai-tu-xuan-huong-185251214204743018.htm
Kommentar (0)