Fra det gamle Saigon til dagens Ho Chi Minh-by

Det er ikke mulig å fastslå når de vietnamesiske immigrantene først satte foten i Saigon, men å skrive navnet «Saigon» med Nom-skriften «處柴棍» i bøker kan brukes som et referansepunkt for året Giap Dan (1674).

Dette bekreftes i den historiske romanen Nam Trieu Cong Nghiep Dien Chi (også kjent som Viet Nam Khai Quoc Chi Truyen) av Nguyen Khoa Chiem (1659-1736), og det kan sies at forfatteren var den tidligste samtidige som registrerte navnet Saigon.

1. Da kommandør Nguyen Huu Canh kom til Dong Nai og Saigon for å etablere et administrativt system i 1698, ble Saigon-området kalt Gia Dinh prefektur. Dette prefekturet hadde bare ett distrikt, Tan Binh. Prefekturets kjerneområde var det administrative etaten Phien Tran-palasset.

Fra denne tiden ble Saigon et navn som representerte en region, men ikke navnet på administrative dokumenter; og fra Lord Nguyens tid og frem til slutten av Nguyen-dynastiet endret den administrative strukturen i Saigon seg mange ganger (prefektur, by, citadell, palass, provins), men generelt ble navnet Gia Dinh fortsatt beholdt. De to navnene Saigon og Gia Dinh er det ene som er et gammelt landnavn (region) og det andre er et gammelt administrativt navn, så de er dypt forankret i underbevisstheten til lokalbefolkningen.

Kart over Saigon 1895, med landemerker Kieu-broen, Nhieu Loc-kanalen, Xuan Hoa-landsbyen

Da franskmennene etablerte det administrative systemet i de seks provinsene Cochin (1862–1867), endret de mange stedsnavn fra vakre tegn (kinesiske tegn) til navn på regioner (nominelle tegn). Stedsnavn med vakre tegn ble foretrukket av Nguyen-dynastiet, slik som Saigon med navnet Gia Dinh, Dong Nai med navnet Bien Hoa, Ba Ria-Mo Xoai med navnet Phuoc An-distriktet, My Tho med navnet Dinh Tuong,...; og systemet med administrative stedsnavn på provins-, prefektur-, distrikts-, kanton- og landsbynivå (kommune, valgkrets) brukte for det meste vakre tegn.

Franskmennene ble påvirket av Nom-systemet med stedsnavn for sogn/bispedømmer som ble registrert av misjonærer siden 1600-tallet, så de endret den administrative navnemetoden som ble etablert av Nguyen-dynastiet, og brukte mange Nom-navn transkribert til det latinske nasjonalspråket for å navngi administrative steder. En rekke fylker, provinser og byer brukte Nom-navn som Saigon, Cho Lon, Ba Ria, Thu Dau Mot, My Tho, Go Cong, Sa Dec, Mo Cay...; måten å kalle administrative navn på med Nom-navn samsvarte tilfeldigvis med de kjente folkenavnene fra fortiden, som var kjente navn på steder som migrantene selv ga navn i det nye landet.

2. Historien om administrative stedsnavn i et stort område som Ho Chi Minh-byen i dag ville tatt opp utallige sider og blekk. Foreløpig kan vi ta en rask titt på kjernen av det gamle Saigon - Gia Dinh gjennom navnene på noen nye bydeler.

Saigon-distriktet, Ben Thanh-distriktet i sentrum, beholder sitt opprinnelige folkenavn fra stedets navn og navnet på elvekaien, som kontinuerlig har blitt nedtegnet i historiebøkene. Tidligere, i den akademiske verden, fantes det noen meninger som syntes å være uenige om hvordan man skulle kalle en bydel Saigon, og sa at den geografiske skalaen ikke var passende. Disse meningene kunne være basert på sentimentale hensyn og ikke basert på kilden til den historiske flyten.

I de tidlige dager var navnet Saigon bare et lite sted som kunne tilsvare en administrativ landsby, likt Ben Thanh som opprinnelig betydde plasseringen av en kai foran citadellet (Gia Dinh), fordi de var handelssteder, så de spredte seg lett og ble brukt som et representativt navn for et større landområde; og under Nguyen-dynastiet ble Saigon aldri gitt til noen administrativ enhet.

Nå har Saigon-distriktet gjenopprettet sitt gamle navn innenfor sitt gamle geografiske område, i samsvar med gamle folketradisjoner, og også annerledes enn måten franskmennene pleide å kalle en storby. Det bør også legges til at hele den lange elven fra oppstrøms Dau Tieng til Nha Be-krysset også ble kalt "Sai Gon-elven" av franskmennene på kartet fra 1858, mens Nguyen-dynastiets historiske opptegnelser registrerte denne elven med mange navn som korresponderer med hver del av elven.

Xuan Hoa-distriktet gjenopprettet stedsnavnet til landsbyen som ble etablert i Tu Duc-perioden, atskilt fra Tan Dinh-landsbyen (etablert i Gia Long-perioden), som tilhørte Binh Tri Thuong kommune. Dette landsbynavnet ble beholdt frem til begynnelsen av den franske perioden, og landsbyen ble omgjort til en landsby. Xuan Hoa-landsbyen tilhørte Saigon-distriktet, og ble oppløst og mistet navnet sitt frem til 1895. Deler av landsbyens eiendom tilhørte da den indre byen Saigon, og deler ble slått sammen med Hoa Hung-landsbyen.

Dermed er Xuan Hoa det administrative navnet på landsbyen (grenden) som eksisterte fra 1850 til 1895, deretter forsvant i 130 år uten å bli nevnt, og som nå brukes igjen. Heldigvis finnes det fortsatt Xuan Hoa-felleshuset som ble bygget av landsbyboerne tidligere, og som fortsatt eksisterer i dag. Hadde det ikke vært for dette felleshuset, ville sannsynligvis ikke mange husket stedsnavnet Xuan Hoa.

Nhieu Loc Ward, et stedsnavn som opprinnelig var navnet på en kanal, skrev i boken Nam Ky Luc Tinh Du Dia Chi av Duy Minh Thi, trykt i 1872, Gia Dinh-provinsens seksjon, Binh Tri-elven (Thi Nghe-kanalen): "Hue-broen (惠橋), ofte kalt Nhieu Loc-broen (橋饒祿)". Det vil si at Hue-broen ofte kalles Nhieu Loc-broen, som kan forstås som broen som spenner over Nhieu Loc-kanalen.

Når det gjelder Hue Kieu (Hue-broen), nevner mange gamle kilder fra tidlig på 1800-tallet, som Hoang Viet Nhat Thong Du Dia Chi (1806), Tran Van Hoc-kartet (1815) og Gia Dinh Thanh Thong Chi (1820), den alle med navnet Lao Hue-broen. Hvis vi ser på Saigon-kartet fra 1895, ser vi en V-formet strømning i sør, og to munninger renner alle ut i Thi Nghe-kanalen. Denne kanalen er nå fylt opp. Navnet på Nhieu Loc-kanalen, som er rett i dag, er faktisk den tidligere Thi Nghe-kanalen. Å bruke geografiske stedsnavn for å navngi administrative enheter har fordelen av å være i samsvar med den kjente måten å kalle folket på.

Fra den kjente måten å kalle på kan vi også se måten å navngi lokale karakterer som Mr. Nhieu (en grad lavere enn bachelorgrad) ved navn Loc blant vanlige folk, så vel som Mr. To, Lao Hue, Mr. Buong, Mr. Ta..., som bidro til landet, deres fornavn ble brukt av senere generasjoner for å vise takknemlighet.

Når det gjelder Cau Ong Lanh (valgkretsnavn), selv om Truong Vinh Ky sa at «trebroen ble bygget av Lanh, en soldat som bodde i nærheten» (1885), hevder mange artikler på internett at denne broen krysser Ben Nghe-kanalen, som forbinder distrikt 1 med distrikt 4 (gammelt), og at Lanh også er kjent som Lanh Binh Thang, som begge ikke har autentiske historiske data.

Ong Lanh-broen krysser Ong Lanh-kanalen. Kanalens munning renner ut i Ben Nghe-kanalen. Kanalens spiss går nordover til Slaughterhouse-området, der det franske kartet fra 1878 er registrert som «Abattoir», som betyr Ong Lanh-broen parallelt med Ben Nghe-kanalen. Ved siden av Ong Lanh-kanalen finner man Ong Lanh-broen, hvor folk samles for å kjøpe og selge i nærheten av broen, noe som gir opphav til navnene «Cau Ong Lanh Hamlet» og «Cau Ong Lanh Market». Dette stedsnavnet har utviklet seg over en lang periode. Det virker derfor lite overbevisende å tilordne det til Ong Lanh, dvs. Lanh Binh Thang under den franske motstandsbevegelsen. Det er nødvendig å studere historiske kilder nøyere.

Kart over Saigon 1878, Ong Lanh-broen på den tiden koblet til Quai de I'Arroyo Chinois-gaten

Tan Dinh-distriktet har beholdt sitt svært gamle administrative navn på landsbynivå i Saigon. I Gia Long-perioden, i 1808, var Tan Dinh et lan (tilsvarende en landsby), som betyr at befolkningen bare var noen få dusin mennesker med ti hus. Tran Van Hoc-kartet (1815) registrerte det som "Tan Dinh-åsen" og viste ikke et boligområde. Da Gia Dinh-provinsens matrikkel ble opprettet (1836), ble det oppgradert til en landsby. Tan Dinh-landsbyen gikk gjennom flere separasjoner i løpet av den franske perioden og mistet deretter sitt administrative navn. Det var ikke før i 1988 at Tan Dinh ble gjenopprettet som et distriktsnavn, og nå er området større.

3. I et nytt utseende bruker kjernen av Ho Chi Minh-byen nå navn på administrative distriker som har nok kjennetegn fra den langvarige flyten på Saigon-land når det gjelder toponymi.

Selv om antallet bydeler har blitt mindre, er de gamle kanalnavnene (Nhieu Loc) og landsbynavnene (Cau Ong Lanh) fortsatt bevart, som er kjente folkenavn. Navnet på landsbyen Tan Dinh fra Saigons tidlige dager er fortsatt bevart, og navnet på landsbyen Xuan Hoa, som bare har spor av et felleshus, er administrative titler som uttrykker ønsket om fred.

Og de to stedsnavnene Saigon og Gia Dinh-provinsen, som har vært berømte og etablerte i hundrevis av år og er dypt forankret i minnene til ikke bare folket her, men også folket i de seks provinsene og folk fra hele landet, er nå korrekt registrert i administrative dokumenter.

Forsker PHAM HOANG QUAN

Kilde: https://www.sggp.org.vn/tu-xu-sai-gon-xua-den-tphcm-ngay-nay-post802638.html