Lån er ikke nok til å kjøpe sosialbolig

På ettermiddagen 11. mai deltok formannen i Ho Chi Minh-byen, Phan Van Mai, i programmet «Takk til arbeiderne» – byens ledere møtte kadrer, fagforeningsmedlemmer og eksemplariske arbeidere i anledning den 16. arbeidermåneden i 2024. Programmet ble organisert av byens arbeiderforbund.

Ifølge Arbeiderforbundet er dette en mulighet for arbeidere til å uttrykke sin besluttsomhet om å fortsette å bidra positivt til utviklingen av byen og landet; samtidig til å heve sine ambisjoner overfor byens ledere angående politikk og regimer knyttet til sysselsetting og arbeidernes og tjenestemennenes liv.

telefon 2.jpg
Arbeidere uttrykte sine meninger på et møte med ledere i Ho Chi Minh-byen. Foto: Bidragsyter

På møtet foreslo Tran Anh Kiet, leder av Hitachi-selskapets fagforening, at byen skulle kartlegge minimumslevestandarden; arbeidsmarkedet; sosial boligpolitikk, tomtefond for sosialboliger, barnehager, skoler, kulturelle aktiviteter for arbeidere osv.

Fru Vo Thi Hai (arbeider ved Vinaco joint venture-foretak, distrikt 10) uttrykte bekymring for at sosialboliger selges til en lavere pris enn kommersielle boliger, lånene er opptil 80 %, rentene er 4–5 % ... men arbeiderne har problemer med å få tilgang til dem fordi det ikke finnes informasjon om boligkilder og lånekilder.

Herr Nguyen Van Tham (arbeider hos Duy Tan Plastic Company) var enig i ovennevnte oppfatning og uttrykte at arbeidernes sparepenger er lave, prisene er høye, og at de ønsker sosialboliger, men ikke finner rimelige priser.

Herr Pham Quang Thang (senter for forskning og utvikling innen høyteknologisk landbruk ) sa at byen har en maksimal boliglånspolitikk på 900 millioner VND, og ​​at dette beløpet ikke kan brukes til å kjøpe sosialboliger.

Som svar på kommentarene ovenfor foreslo Truong Hoang Phong (fra Coop Thang Loi) at byen burde bevilge tomtemidler til bedrifter slik at de kan bygge egne hus for å forsørge arbeidere.

arbeider.jpg
Herr Nguyen Tran Dang Minh uttrykte sin mening om at «sosialboligbygging bare høres på TV». Foto av bidragsyter

Når det gjelder herr Nguyen Tran Dang Minh (distrikt 10 offentlig tjenesteselskap), var han lei seg for at arbeiderne hører mye om sosialboliger, men ikke finner det noe sted. De hører bare informasjon på TV og i aviser, men vet ikke hvor de skal kjøpe det, hvordan de skal låne det, eller hva slags støtte de får.

«Hvert år prioriterer det statlige selskapet noen få vanskeligstilte personer til å kjøpe hus, men jeg vet virkelig ikke hvor jeg skal kjøpe et. Min kone og jeg tjener omtrent 15–16 millioner VND, med et overskudd på 2–3 millioner VND per måned. Hvis vi låner, hvordan skal vi betale det tilbake? Hvor skal vi få pengene til å bidra?», lurte herr Minh.

Rentestøtte for arbeidstakere som låner fra banker for å kjøpe bolig

I en samtale med arbeiderne takket lederen av Ho Chi Minh-byens folkekomité, Phan Van Mai, arbeidsstyrken for deres engasjement, kameratskap og bidrag til å bygge byen mer og mer utviklet.

Ifølge Mai var arbeidernes meninger delt inn i grupper som jobber, lønninger og arbeidsforhold. De fleste av dem uttrykte sine meninger om spørsmålet om boliger for arbeidere og sosialboliger. Blant dem sa noen at spørsmålet om sosialboliger bare ble hørt på TV.

Herr Mai innrømmet at det er svært få sosiale boligprosjekter på grunn av problemer med planlegging, tomt og til og med lønnsomhet ... så investeringene fra bedrifter er ikke store.

phan van mai 3.jpg
Ho Chi Minh-byens styreleder, Phan Van Mai, diskuterte med arbeiderne om problemer som ble rapportert på møtet. Foto: Bidragsyter

For å løse problemet oppsummerte bystyrelederen tre problemstillinger.

For det første er pensjonater det mest praktiske problemet for arbeidere. Byen krever at pensjonatseiere følger visse standarder for å ha anstendig innkvartering. For å støtte dette låner byen ut penger til pensjonatseiere for å bygge, reparere og sikre trygg innkvartering. Den støtter også strøm, vann og levekostnader knyttet til pensjonater.

«Selv om byen er interessert i og implementerer disse retningslinjene, har de ikke møtt arbeidernes behov», sa Mai.

For det andre vil byen fokusere på å utvikle utleieboliger til rimelige kostnader, slik at enslige kan bo sammen; og familier kan bo i leiligheter med moderate arealer og rimelige priser. «Byen vil diskutere med Arbeiderforbundet og Byggedepartementet for å snart implementere dette prosjektet», lovet Mai.

For det tredje, når det gjelder spørsmålet om sosialboliger, har byen en plan om å bygge 35 000 enheter innen 2025. Mai innrømmet imidlertid at implementeringen så langt har vært svært beskjeden.

Ifølge Mai ga statsministeren byen i oppgave å bygge minst 26 200 leiligheter. Byen streber etter å i det minste nå statsministerens mål innen neste år. Mange av disse prosjektene har allerede fått sin plassering.

«Etter dette møtet vil bymyndighetene informere Fagforbundet fullt ut, for å informere arbeiderne», informerte Mai.

Ifølge Mai har ikke alle tilgang til det, selv om det kalles sosialboliger, fordi betingelsene er svært strenge. Derfor må byen diversifisere tilbudet av pensjonater, utleieboliger, sosialboliger ... for å ha anstendige boliger for arbeidere.

Når det gjelder refleksjonen om at det å låne penger ikke er nok til å kjøpe sosialboliger, er lånekapitalen ifølge Mai også beskjeden. Med reguleringen av lån fra 900 millioner til 1 milliard VND, kan byen bare tilby rundt 1000 milliarder VND, som dekker behovene til rundt 1000 låntakere.

«Hvis du låner penger, må du betale dem tilbake. Hvis arbeidere låner penger fra banker, vil byen støtte renten. Med denne politikken vil flere få tilgang til sosialboliger. Hvis byen for eksempel har 1000 milliarder VND i lån, kan den bruke rentestøtten til å hjelpe titusenvis av mennesker med å kjøpe boliger», sa Mai.

Bystyrets leder sa også at myndighetene har mange programmer for å støtte arbeidere i utdanningspolitikken ; helsevesen... Arbeiderne vil få helsesjekket to ganger i året. I tillegg overvåker byen også kvaliteten på kjøkkenene, noe som sikrer mattryggheten for arbeiderne.

Herr Mai sa også at byen alltid krever at bedrifter og etater utbetaler lønninger og bonuser til arbeidere uten forsinkelse.