Nedtelling til Nobelprisen i litteratur i 2024: Snakker folk om mer enn bare Gerald Murnane og Tan Tuyet?

Spekulasjonene rundt Nobelprisen i litteratur i 2024 fokuserer for tiden på to navn: kinesiske Tan Tuyet og australske Gerald Murnane.

Premie Nobelprisen i litteratur Prisen har hovedsakelig hedret vestlige forfattere siden den først ble delt ut i 1901, men i år tror mange eksperter at Det svenske akademiet vil ønske å se utover Europa og USA.

Siden ingen offisielt offentliggjør noen kortliste over kandidater, blusser ryktene opp igjen under prisutdelingen tidlig i oktober hvert år.

Hvem vil vinne?

I år tror mange at den kinesiske kvinnelige forfatteren Tan Tuyet vinner prisen (hun er ledende på mange spillsider).

Et annet navn som ofte nevnes er den australske forfatteren Gerald Murnane (som i tillegg til litteraturen sin er kjent for aldri å ha vært på et fly).

Tan Tuyets eksperimentelle stil, som ofte sammenlignes med Franz Kafka, forvandler hverdagslige trivialiteter til surrealistiske atmosfærer – en stil beskrevet med adjektivet «kafka-aktig».

Å gi henne prisen kan også være Akademiets måte å «gjøre opp for seg» for å ha oversett Kafka selv.

Akademiet velger imidlertid også ofte mindre kjente forfattere å hedre, fordi det å bli tildelt Nobelprisen er den raskeste måten for en forfatter å bli kjent for offentligheten.

«Jeg tror de har gjort mye arbeid for å finne forfattere som kan få litteraturkritikere til å gispe», sa Bjørn Wiman, kulturredaktør i den svenske avisen. Dagens Nyheter, kommentar.

2021 var kanskje et slikt tilfelle, da den Zanzibar-fødte britiske forfatteren Abdulrazak Gurnah ble tildelt prisen for verk som utforsker diaspora, kolonialisme og rasisme

Eller i 2016, da det amerikanske folkrock-ikonet Bob Dylan ble tildelt prisen.

Wiman spår at årets pris sannsynligvis vil gå til en meksikansk, argentinsk eller afrikansk forfatter. «Jeg tror det vil være en kvinne fra et språkområde utenfor Europa», sier han.

Wiman delte også at hvis han fikk valget, ville han velge den indiskfødte britiske forfatteren Salman Rushdie, som ble et symbol på ytringsfrihet etter å ha mottatt dødstrusler for sitt arbeid i 1988. De sataniske versene , en gang erklært blasfemiske av Irans øverste leder.

Rushdie ble også knivstukket av en fanatiker og mistet høyre øye på et arrangement i New York i 2022, noe som gjorde at han oppfylte mange av Nobels ikke-litterære kriterier.

Dessverre, i denne rettferdige tiden, hvis prisen ble tildelt Rushdie, også et kjent navn som nevnes hver Nobel-sesong, «ville de (Akademiet) bli beskyldt for å hedre enda en middelaldrende mann», kommenterte Wiman.

I fjor gikk prisen til en middelaldrende mann, og en hvit mann også: den norske forfatteren Jon Fosse.

Nobelprisen i litteratur: Europeisk, mannssjåvinist?

Siden starten har Nobelprisen i litteratur vært en europeisk pris, og en som har vært dominert av menn. Av de 120 prisvinnerne har bare 17 vært kvinner, og åtte av disse har vært det i løpet av de siste 20 årene.

Mens 30 engelskspråklige og 16 franskspråklige forfattere har blitt tildelt prisen, har bare én arabiskspråklig forfatter noen gang mottatt en nobelpris: Naguib Mahfouz (Egypt), i 1988.

Når det gjelder Kina, «er det en enorm litteratur» som er nesten fullstendig urepresentert i historien til Nobelprisen i litteratur, ifølge Carin Franzen, professor i litteratur ved Stockholms universitet.

Antigua-amerikansk forfatter Jamaica Kincaid

Den siste kinesiske forfatteren som mottok prisen var Mo Yan, i 2012.

En årsak til skjevheten kan være mangelen på språklig mangfold blant dommerne, ifølge Victor Malm, kulturredaktør i den svenske avisen. Expressen .

I år er spådommen hans den antiguaamerikanske forfatteren Jamaica Kincaid. «Jeg synes det er vanskelig å tro at en hindi-forfatter plutselig skulle vinne prisen. Det er ingen på akademiet som snakker hindi, så de ville ikke hatt troverdigheten til å gjøre noe sånt», sa Malm.

Arabisk har 370 millioner talere verden over, kinesisk er 1,3 milliarder mennesker, og hindi er 350 millioner.

Det må imidlertid også bemerkes at Akademiet i moderne tid har konsultert flere eksperter og forsøkt å gjøre prisene mer representative.

Siden 2021 har de ansatt språkeksperter, slik at vurderingen ikke lenger utelukkende er basert på oversettelser.

«Det er åpenbart annerledes å lese originalen», sier Lina Kalmteg, litteraturkritiker ved svensk radiostasjon SR. Kalmteg sier imidlertid også at det er sjelden at en forfatter blir vurdert av Akademiet, «hvis verk aldri har blitt oversatt til svensk».

Historisk sett har Europa de siste 200 årene faktisk blitt ansett som overlegent, i hvert fall når det gjelder litteratur, ifølge Rasmus Landström, litteraturkritiker ved den svenske avisen. Aftonbladet.

Tidligere har Akademiet «sagt det som det er». Men juryens drøftelser, som har vært forseglet og ikke åpnet på 50 år, viser at også det har slitt med eurosentrisk skjevhet i flere tiår, sier Landstrom.

Spesielt etter «MeToo»-skandalen i 2018 som skapte stor forlegenhet for Akademiet, lovet de å utvide Nobelprisens representasjon, både geografisk og språklig.

«Så det er interessant å se hvem de velger fra dette ikke-eurosentriske perspektivet», sier Franzen. Personlig velger han den kanadiske poeten Anne Carson.

Kilde