Det «skjebnesvangre forholdet» mellom poesi og musikk: Komplementært eller antagonistisk?

[annonse_1]

I forbindelse med feiringen av den 22. Vietnams poesidag arrangerte Ho Chi Minh-byens forfatterforening og musikkforening workshopen «Poesi og musikk, kompatibel eller uforenlig».

Under workshopen delte poeten Bui Phan Thao informasjon om at barna til musikeren Chau Ky, arvingene og rettighetsinnehaverne til musikerens sanger, mottar mer enn 800 millioner VND i royalties hvert kvartal. Hver måned mottar musikerens fire barn mer enn 200 millioner VND, et gjennomsnitt på 70 millioner VND/måned.

Ifølge ham er arven som musikeren Chau Ky etterlot seg til sine etterkommere enorm. Han er også en sjelden komponist av gamle sanger som har en så stor mengde royalties.

Blant de mer enn 400 sangene til musikeren Chau Ky, er det mer enn 200 sanger som er gitt ut til publikum, hvorav mange har gått inn i publikums hjerter, som for eksempel: Welcome this spring, remembering the old spring, Hearing that you're getting married, Don't say goodbye, Tears of a beautiful palace, Why haven't I seen an answer yet, Half a moon, Winter sadness... Blant dem er det ganske mange sanger av denne musikeren som ble tonesatt til poesi.

Poeten mener at musikk satt til poesi er som en bro. Sangen bringer diktet til lytteren. Teksten gjør sangen dypere. Det finnes solide broer, det finnes ustabile broer. Solide broer er vellykket musikk satt til poesi, som når lytterens hjerte og forblir i tankene deres.

Den vaklende broen er et sett med sanger tonesatt til poesi som ikke var særlig suksessfulle, eller av andre grunner ikke nådde publikum, og gradvis falt i glemsel.

Ifølge poeten Bui Phan Thao blir dikt rike på melodi, vakre bilder og god musikk ofte tonesatt av mange musikere. Musikere velger ofte de mest gunstige stedene i diktet for å skape sine egne verk.

I tillegg ga poeten Bui Phan Thao også eksemplet med diktet Mau tim hoa sim av Huu Loan, skrevet i frie vers, med historien om tap og smerte for en soldat fra Nasjonalgarden, tonsatt av tre musikere. Pham Duy komponerte sangen Ao anh sut chi duong ta, som fulgte originalen mest, og fortalte historien nesten gjennom musikk.

Eller Dung Chinh populariserte sangen «Sim Flower Hills» , som er elsket av mange på grunn av den vakre bolero-melodien og den elegante, rørende teksten, som fullt ut formidler diktets betydning.

Anh Bang populariserte også sangen Chuyen hoa sim til en bolero-stil og formidlet den originale historien med enkle, tilgjengelige tekster. Alle tre verkene er eksempler på vellykket poesi satt til musikk.

Også i de frie versene til Phan Vu, Duong Tuong, til og med noen veldig lange dikt av Phan Vu, valgte musikeren Phu Quang fortsatt passasjer for å få publikum til å forelske seg i Em oi, Ha Noi pho, med Duong Tuong were Duong cam lanh, Tinh khuc 24...

Den mest fremtredende er musikeren Phu Quang, som med suksess komponerte tre dikt av Pham Thi Ngoc Lien: Hanois stille natt, Vandring og Høstsang , og sammen med poeten Thao Phuong har han et fantastisk, gripende musikkstykke om Hanoi kalt Nostalgi for Winter – et verk med vakre tekster, vakker melodi, som berører lytterens dype følelser, fullt av kjærlighet, nostalgi...

Poeten kommenterte: «Når et dikt er tonsatt, gir musikken diktet vinger, diktet blir bakgrunnen for at musikken skal blomstre. Poesiens og musikkens skjebne kan noen ganger være spontan og tilfeldig, noen ganger sterk.»

Den poetiske og musikalske sjarmen i hverdagen er etter min mening sjelden og lys. Da musikeren Giap Van Thach i Binh Duong leste diktet «Første leksjon for barn» av poeten Do Trung Quan i avisen, komponerte han sangen «Homeland», noe som fikk navnet til musikeren «Canh hoa dau» til å fly over alle deler av landet.

Poeten Bui Phan Thao sa at det første prinsippet når man komponerer musikk er at musikeren må holde seg til originalen. Hvis det er noen endringer, må ikke diktets sjel mistes, og den poetiske betydningen må beholdes. Musikeren spiller en medskapende rolle sammen med poeten. Sangen dannes avhengig av diktets natur og musikerens følelser og inspirasjon.

Akkurat som da han komponerte diktet Mau tim hoa sim av Huu Loan, beholdt musikeren Pham Duy nesten den samme teksten fra diktet Con chut gi de nho av Vu Huu Dinh da han komponerte det til en sang. Diktet er fullt av musikk, musikken er like vakker som diktet. Forholdet mellom musikk og poesi er uendelig.

Trinh Trang

[annonse_2]
Kilde