Nghe-folket med suverenitet over hav og øyer

I mange geografiske verk skrevet om Hoang Sa - Truong Sa finnes det ekstremt store bidrag fra Nghe-intellektuelle. Dette er alle originaldokumenter (originaltekster) av stor verdi innen vitenskap, historie og jus, som bidrar sterkt til å bekrefte Vietnams suverenitet over territoriet og territorialfarvannet til de to øygruppene Hoang Sa og Truong Sa.

Hoang Sa og Truong Sa, med det vanlige navnet «Bai Cat Vang», er to øygrupper som ligger i Østerhavet og er underlagt vårt lands suverenitet fra oldtiden til i dag. Dette er folkenavnet som folket i Dang Trong ga til de to store koralløygruppene i Østerhavet. Senere oversatte noen forskere uttrykket til kinesiske tegn som Hoang Sa, Hoang Sa Chu... Ved slutten av 1700-tallet, med modenheten til maritim vitenskap generelt og den maritime kartografiindustrien spesielt, skilte folk «Bai Cat Vang» inn i to separate øygrupper.

Hoang Sa-øygruppen i nord kalles Paraceløyene av vestlige folk, mens Truong Sa-øygruppen i sør kalles Spratlyøyene. Navn som «Tay Sa», «Nam Sa» og «Tam Sa», som kineserne skapte på 1900-tallet for å kalle Vietnam «Bai Cat Vang», er bare «hyklere» for å rettferdiggjøre invasjonen for langsiktig okkupasjon. Vietnam har tilstrekkelige historiske bevis for å bekrefte sin suverenitet over Hoang Sa- og Truong Sa-øygruppene siden antikken og i samsvar med folkeretten i dag.

Kilde: Dokumenter

Vietnams suverenitet over øygruppene Hoang Sa og Truong Sa ble bekreftet tidlig og kontinuerlig av kjente personer fra Nghe An.

Fra det første verket, Toan tap Thien Nam tu chi lo do thu, skrevet av den konfucianske lærde Do Ba Cong Dao i 1686, til verket Giap Ngo nien binh Nam do av Doan Quan cong Bui The Dat i 1774, eller Quang Thuan dao su tap av doktor Nguyen Huy Quynh i 1774, Dai Viet su ky tuc bien av Hoang giap Pham Nguyen Du (medredaktør) eller de offisielle historiene til Nguyen-dynastiet senere, hadde de ovennevnte Nghe-intellektuelle alle klare opptegnelser og beskrivelser av Hoang Sa og Truong Sa.

Verket Toan tap Thien Nam tu chi lo do thu er det første verket i Vietnam (så vel som i verden på den tiden) som nevner den føydale staten Vietnams herredømme over de to øygruppene Hoang Sa og Truong Sa i dag. Det mest bemerkelsesverdige er at den konfucianske lærde Do Ba Cong Dao dro ut i felten og samlet, fullførte under ordre fra Lord Trinh og presenterte for Herren i Chinh Hoas år (1680–1705). Verket kan betraktes som et statsdokument – ​​et offisielt verk for staten.

Og også fra navnet «Bai Cat Vang», det vanlige navnet som folket i Dang Trong ga til de to øygruppene Hoang Sa og Truong Sa i dag, translittererte de konfucianske lærde i Dang Ngoai det senere til kinesiske tegn som «Hoang Sa Chu» eller «Hoang Sa» forkortet og brukte offisielt dette navnet i de berømte offisielle historie- eller geografibøkene fra den tiden, som Dai Nam Thuc Luc, Dai Nam Nhat Thong Chi, Dai Nam Nhat Thong Toan Do.

Kart over Quang Nam i den komplette samlingen av Thien Nam Tu Chi Lo Do Thu. Forklaringen på dette kartet registrerer stedsnavnet Bai Cat Vang i Nom-skrift, utenfor kysten av Quang Ngai prefektur.

Etter det tegnet Doan Quan Cong Bui The Dat Giap Ngo nien binh Nam do før Canh Hungs 35. år og fullførte den for å presentere den for Lord Trinh før sørstatenes fremrykk i 1774. Etter å ha erobret Phu Xuan, var dette første gang Trinh-hæren erobret hovedstaden til Dang Trong-regjeringen og brakte embetsmenn til å styre, og takket være det, for første gang, var folket i Dang Ngoai fri til å lære og skrive om Dang Trong-landet så mye.

Derfor samlet mange konfucianske lærde i Bac Ha, i tillegg til politiske og militære aktiviteter, dokumenter fra konfucianske lærde i Nam Ha og utførte feltarbeid på steder i Dang Trong for å skrive verdifulle geografiske verk, inkludert Quang Thuan Dao Su Tap av doktor Nguyen Huy Quynh, med en samlingstid fra omtrent 1774 til 1785, som nevnte at Hoang Sa-flåten dukket opp og opererte tidlig, i hvert fall før årene 1774–1785.

Forfatterne var alle født og oppvokst i Nghe An, ikke i det administrative området «Bai Cat Vang». De betraktet imidlertid alltid territoriet og territorialfarvannet til Dang Trong som fedrelandets og folkets kjøtt og blod. Derfor hadde de alle ansvaret for å beskytte og dokumentere tidlig, fullstendig, seriøst, kontinuerlig, konsekvent og ensartet. Gjennom dette kan man se at forvaltningen av «Bai Cat Vang» under Nguyen-herrene hadde blitt et svært stramt og disiplinert system, og enda viktigere, det vietnamesiske folkets bevissthet om territoriet og territorialfarvannet uavhengig av regime eller politisk synspunkt, noe som bekreftet det vietnamesiske folkets rett til herredømme over de to øygruppene Hoang Sa og Truong Sa siden før 1600-tallet.

Noen kart i Quang Thuan Dao Su Tap.

Den geografiske plasseringen, naturforholdene og forvaltningen og utnyttelsen av Vietnam i Hoang Sa - Truong Sa-øygruppen ble registrert objektivt og konsekvent av kjente personer fra Nghe An.

Den lærde Do Ba Cong Dao åpnet opptaket og beskrev «Bai Cat Vang» på en sannferdig og fullstendig måte: «Det reiser seg midt i havet (mellom) Dai Chiem-elvemunningen til Sa Vinh-elvemunningen. Fra Dai Chiem-elvemunningen tar det halvannen dag å krysse havet, og fra Sa Ky-elvemunningen tar det en halv dag» , området er: «omtrent 400 miles langt og 200 miles bredt», de naturlige forholdene er: «Hver gang det blåser sørvestlig vind, driver handelsskip fra land nær kysten hit, og når det blåser nordøstlig vind…» , de relaterte aktivitetene er: «handelsskip som seiler offshore driver også hit, og alle sulter i hjel. Alle varer og materialer blir liggende der»; Samtidig er det viktigste å bekrefte styringen og kontrollen til Nguyen-regjeringen i Dang Trong: «Hvert år på slutten av vinteren sender Nguyen-familien 18 båter hit», og vietnameserne utnytter øyene for å «skaffe varer, hovedsakelig gull, sølv, valuta, våpen og ammunisjon» .

Dette verket har gitt svært grunnleggende informasjon om den geografiske plasseringen, naturforholdene og suvereniteten til Phu Xuan-regjeringen over den «gyldne sandbanken». Notatene her er ganske nøyaktige, selv om noen tall om lengde, bredde og avstand fra kysten er omtrentlige. Dette er forståelig fordi den konfucianske lærde Do Ba Cong Dao tegnet kartet mens han var «spion» for Trinh-herrens regjering, så han måtte gjøre det i hemmelighet, og manglet mange verktøy og midler. Men slik informasjon viser forfatterens seriøsitet og omhyggelighet.

Giap Ngos årsrapport om Nam Do, som tegnet og kommenterte «Bai Cat Vang», var ekstremt enkel og hadde ingen andre merknader enn de tre Nom-tegnene «Bai Cat Vang», så det fantes ingen geografisk plassering, naturforhold, forvaltning og etablering av suverenitet av Phu Xuan-regjeringen, og det fantes heller ingen notater om Hoang Sa-flåten. Dette er forståelig, fordi dette opprinnelig var et «Do» (kart) og ikke et «Do Thu» (kart og bøker).

Videre er dette verket utelukkende for militære formål og ikke et geografisk eller historisk verk, så forfatteren Doan Quan Cong Bui The Dat fokuserte kun på å beskrive og tegne punkter som er nært knyttet til militære aktiviteter, som fort, voller, vakter osv. Dette kartsettet tjener kun militære formål, så hvorfor er «Bai Cat Vang» tegnet og kommentert så fullstendig?

Vi vet at under Nguyen-herrene ble Hoang Sa-teamet opprettet for å utnytte økonomiske fordeler. I tillegg hadde Hoang Sa-teamet også oppgaven med å være klare til å kjempe hvis det kom en invasjon utenfra. Gjennom dette kan vi tydelig se at ledelsen av Hoang Sa - Truong Sa under Nguyen-herrene hadde nådd et nivå av perfeksjon både i system og regelverk. Derfor, da Doan Quan Cong tegnet Giap Ngo Nien Binh Nam Do, kunne han ikke overse et ekstremt viktig område som "Bai Cat Vang".

Kartutsnittet som viser Paraceløyene i Binh Nam Do i hestens år

Når det gjelder Quang Thuan Dao Su Tap av doktor Nguyen Huy Quynh, var dette verket mer komplett og detaljert enn Toan Tap Thien Nam Tu Chi Lo Do Thu av den konfucianske lærde Do Ba Cong Dao ved at det inneholdt detaljert informasjon om hjemlandet til Hoang Sa-flåten. Doktor Nguyen Huy Quynh registrerte tydelig den geografiske plasseringen og ruten, samt reisetiden . «Fra Dai Chiem-porten til Hap Hoa-porten er det 4 timer, fra Hap Hoa-porten til Chau O-porten er det 3 timer, fra Chau O til Da Dien er det 3 timer, fra Da Dien til Dai Quang Ngai-porten er det 3 timer» , mer spesifikt : «Utenfor denne porten ligger Ly Son-øya. På fjellet bor det innbyggere, kalt An Vang-kommunen.» Den ekstremt viktige informasjonen var å spesifikt oppgi hjemlandet til Hoang Sa-flåten , samt detaljert informasjon om teamets aktiviteter: «Denne kommunen har en flåte kalt Sa Hoang Nhi-flåten. Hvert år drar atten skip ut på havet til Sa Hoang for å hente varer og gull.» Gjennom dette ser vi det nye poenget at Hoang Sa Nhi-teamet fra An Vang-kommunen, etter å ha samlet alle varer og produkter, måtte returnere til hovedstaden Phu Xuan.

Gjennom denne detaljen kan vi tydelig se at Hoang Sa Nhi alltid måtte overholde myndighetenes forskrifter og institusjoner, både når det gjelder organisering og drift. Så hvorfor ble ikke de to foregående verkene, Toan tap Thien Nam tu chi lo do thu og Giap Ngo nien binh Nam do, nedtegnet? Vi kan se at de konfucianske lærde Do Ba Cong Dao og Doan Quan Cong Bui The Dat måtte utføre nedtegnet og beskrivelsesarbeidet i hemmelighet og langt fra hovedstaden Phu Xuan, slik at de ikke klart kunne forstå tidsplanen som Nguyen-herrens regjering hadde satt for flåten. Men etter at Trinh-hæren erobret Phu Xuan, sto konfucianske lærde fra Dang Ngo, som doktor Nguyen Huy Quynh, fritt til å referere til regimet og utføre feltarbeid for å nedtegne.

Verkene ovenfor er personlige opptegnelser, mens Dai Viet Su Ky Tuc Bien, redigert av kongelig doktor Pham Nguyen Du, er den offisielle historien, det vil si statens offisielle historie. Gjennom opptegnelsene om Hoang Sa- og Truong Sa-øygruppene i den offisielle historieboken Dai Viet Su Ky Tuc Bien , er dette første gang informasjon om «Bai Cat Vang» offisielt er inkludert i det nasjonale historiesystemet.

Arbeidene til Nghe An-intellektuelle ligner på dokumentene fra mange andre land om Vietnams suverenitet over Hoang Sa - Truong Sa-øygruppen.

I 1696 skrev boken «Overseas Chronicles» av ærverdige Thach Liem Thich Dai San (1633–1704) om Hoang Sa–Truong Sa, spesifikt som følger: «...sanddynene ligger rett langs kysten, fra nordøst til sørvest; de høye hulene er like bratte som vegger, de lave strendene er også på havnivå; sandoverflaten er tørr og hard som jern, hvis en båt ved et uhell berører den, vil den bli ødelagt; sandbanken er hundrevis av kilometer bred, lengden er så dyp at den ikke kan telles, den kalles Van Ly Truong Sa, under den forrige kongens regjeringstid sendte han hvert år «dien xa»-båter for å seile langs sandbanken, og plukke opp gull, sølv og verktøy fra alle de ødelagte skipene» ^[1] .

Forfatteren (høyre omslag) og akademikere fra Russland, Kina og Taiwan så på originaldokumenter som bekreftet Vietnams suverenitet over Hoang Sa- og Truong Sa-øygruppene ved Hoan Dien Tang Thu, tidlig i desember 2020.

I tillegg hadde mange kjente kinesiske skikkelser lignende opptegnelser. Som i boken Hai Quoc Do Ky , skrev boken Hai Luc av Ta Thanh Cao: «Van Ly Truong Sa (Hoang Sa) er en lang sandstripe i havet som brukes som et gjerde for å beskytte den ytre grensen til An Nam-landet» ^[2] . Mange kinesiske verk bekreftet direkte at Hoang Sa - Truong Sa tilhørte forvaltningen og utnyttelsen av det vietnamesiske folket. Dette er enda mer meningsfullt siden det på den tiden ikke var noen territoriell tvist, så kinesiske forfattere hadde en objektiv holdning til å anerkjenne Dai Viets suverenitet over sine territoriale farvann og øysystem.

Derfor er Overseas Chronicles eller Sea Records og mange kinesiske historiske verk som Taiping Universe Chronicle, Guangji of the Land of the Sea, Victory of the Paracel Islands, osv. alle pålitelige originalverk. På den ene siden erkjenner de at Hoang Sa - Truong Sa tilhører Vietnams suverenitet, på den andre siden indikerer, definerer og registrerer de tydelig at det sørligste punktet i Kina kun er Quynh Chau-øya (Hainan). De to faktorene nevnt ovenfor har bestemt bekreftet at kineserne aldri har vært eiere av Hoang Sa og Truong Sa.

Foruten kinesernes verker er også europeernes system med kart og dokumenter et svært viktig rammeverk for å bekrefte Vietnams suverenitet over Hoang Sa og Truong Sa. Blant de eldste kartene over Østhavsregionen er kartsettet tegnet av Van Langren fra Nederland i 1595. Dette kartsettet er rikt på mange tydelige detaljer da forfatteren tegnet stedsnavnene til landet vårt. I tillegg til fastlandet ligger kysten av Costa da Paracel, overfor Pulocanton (Cu Lao Re) i Quang Ngai-provinsen, og utenfor ligger Hoang Sa- og Truong Sa-øygruppene tegnet som svalehaleflagg ^[3] . Eller som kartet over Asia fra 1600-tallet utgitt av det nederlandske Ostindiske kompani, viser det Hoang Sa-området som ligger på de viktige strategiske internasjonale sjøfartsrutene under Vietnams suverenitet.

Kartet over Partie de la Cochichine, en del av verdensatlaset utgitt av den eminente geografen Philippe Vandermaelen i 1827, er et av de få kartene som med absolutt presisjon viser plasseringen, geografiske trekk og vestlige navn på de største og viktigste øyene i Paraceløyene.

De to kartsettene er mest bemerkelsesverdige: Partie de la Cochinchine trykt i Atlas Universel (1827) samlet av geograf Philippe Vandermaelen og utgitt i Belgia i 1827. Dette kartet viser Hoang Sa-øygruppen med det internasjonale navnet Paracels og en introduksjon til kongeriket An Nam ^[4] ; og kartet Tabula Gesographica imperii Anammitici - An Nam Dai Quoc Hoa Do av biskop Jean Louis Taberd utgitt i 1838, viser Hoang Sa-øygruppen med det internasjonale navnet Paracels, beliggende i det vietnamesiske havområdet, med bildeteksten «Paracels seu Cat Vang» ^[5] ... Dermed er det tydelig at vestlige kom til havområdene Hoang Sa og Truong Sa fra slutten av 1400-tallet til begynnelsen av 1500-tallet, og anerkjente føydalstaten Vietnams suverenitet over disse to øygruppene.

Blant de første fem verkene som ble skrevet om «Bai Cat Vang», ble fire av dem forfattet (eller medforfattet) av Nghe An-folket. Dette er virkelig en stor stolthet for landet og folket i Nghe An, og samtidig en drivkraft for å stimulere Nghe An-folkets kreative arbeid ytterligere i prosessen med integrering og innovasjon i landet i moderne tid.

_ ...

[1] Thich Dai San (2016), Overseas Chronicles, Hanoi Pedagogical University Publishing House, s. 182.

[2] 海錄, 粤東謝清高著, 補讀軒藏版.

[3] Folkekomiteen i Da Nang by (2016), Hoang Sa årbok, Informasjons- og kommunikasjonsforlag, Hanoi.

[4] Folkekomiteen i Da Nang by (2016), Hoang Sa årbok, Informasjons- og kommunikasjonsforlag, Hanoi.

[5] Folkekomiteen i Da Nang by (2016), Hoang Sa årbok, Informasjons- og kommunikasjonsforlag, Hanoi.

Kilde: https://baonghean.vn/nguoi-nghe-voi-chu-quyen-bien-dao-post284457.html