Forfatter og regissør Nguyen Thi Minh Ngoc: Vær proaktiv for å utvide internasjonal teaterutveksling!

Ho Chi Minh-byen beveger seg mot en kulturell industri, så scenen med internasjonal utveksling som mål kan ikke holde seg utenfor den.

Vietnamesisk scenekunst trenger et «dytt» for å skape momentum og utvide internasjonal utveksling, sa forfatter og regissør Nguyen Thi Minh Ngoc om stykket «Friends, Friends» som skal fremføres 12. og 13. mars på Ho Chi Minh-byens danseskole.

Reporter: Ved å justere, supplere, reformere og fjerne hindringer og mangler i dagens drift, vil vi ifølge deg skape momentum for en internasjonalt integrert teaterbransje?

– Forfatter NGUYEN THI MINH NGOC: Jeg mener det er riktig å sette i gang internasjonale teaterutvekslingsprosjekter der Vietnam har et basseng av talentfulle kunstnere, regissører og forfattere. Problemet er strategien for å legge hele sjelen vår i det.

Ho Chi Minh-byen arrangerer Vietnam-Japan-festivalen 2025. Samtidig fremfører Xom Kich-teateret et skuespill av en berømt japansk dramatiker, som en del av et prosjekt fra Japan Foundation Center for Cultural Exchange in Vietnam på det eksperimentelle teatret ved Ho Chi Minh-byens danseskole. Jeg ser dette som et godt tegn for å minne alle på: Vær proaktive i å utvide internasjonal teaterutveksling. Ho Chi Minh-byen beveger seg mot kulturindustrien, så teatret med internasjonal utveksling som mål kan ikke holde seg utenfor spillet.

Hva var grunnen til at du ble med i prosjektet «Venner, venner» av dramatikeren Kobo Abe for å ha disse to forestillingene?

– Jeg oversatte manuset «Venner – Venner» for lenge siden. Først het det «Første venner» eller «Grusomt som vennskap». Da den avdøde regissøren Vu Minh fortsatt levde, introduserte jeg ham for å sette opp stykket, men Vu Minh sa at dette stykket var ganske vanskelig å sette opp, vanskelig å fremføre, og også vanskelig å ... selge billetter.

En scene fra stykket «Venner, venner» av dramatikeren Kobo Abe, oversatt av forfatteren Nguyen Thi Minh Ngoc, redigert og medregissert av den fortjente kunstneren Vu Xuan Trang - Nguyen Thi Minh Ngoc. Foto: HOANG THUAN

I 2022, da jeg dro for å se «Hedda Gabler» på Ungdomsteateret, møtte jeg regissør Tsuyoshi Sugiyama, som satte opp Tsjekhovs skuespill som: «Kirsebærhagen», «Onkel Vania»..., og jeg introduserte oversettelsen min. Dramatikeren Kobo Abe er et stort navn, stoltheten i japansk litteratur og teater for verden gjennom verk som: «Kvinnen i sanddynene», «De andres ansikt»...

I fjor, 2024, i anledning 100-årsjubileet for Kobo Abes fødsel, fant jeg i samtale med Xom Kich Stage of Khang Entertainment Company, med hjelp fra venner, inkludert fru Le Ngoc Han, ut at jeg kunne få litt finansiering fra Japan for å bringe dette stykket på scenen.

Vi gikk videre med å utarbeide prosjektet og var så heldige å bli akseptert for medsponsorskap fra Japan Foundation Center for Cultural Exchange in Vietnam.

Hvilken tillit har du til Xom Kich-scenen, hvor den fortjente kunstneren Vu Xuan Trang og kunstneren Hoang Thy leder?

– Jeg var lærer med ansvar for skuespillerutdanningen ved Universitetet for teater og kino i Ho Chi Minh-byen, og vi gikk begge i samme klasse som: Hoa Hiep, Thanh Phuong, Tuan Khai, Xuan Phuong... Det var i årene 1999–2003. Jeg innså at i tillegg til talent hadde de unge menneskene et ønske om å delta i anstendige arbeider.

De vet at når de skaper Xom Kich-teateret, tar de utfordringen. Jeg kom for å se og sende oppmuntrende ord. Derfor er jeg alltid klar til å hjelpe på alle måter jeg kan, inkludert med manuset. Jeg ser at de unge er godt trent, og opptrer med følelser og ungdommelighet.

Hva er betydningen av stykket «Venner, venner» for å motta offisielt sponsorskap fra Japan Foundation Center for Cultural Exchange in Vietnam?

– Japansk kultur er faktisk ikke ukjent med vietnamesisk kultur gjennom filmer og bøker som har vært tilgjengelige i landet vårt i lang tid. Jeg har også oversatt og introdusert bind 1 av tegneserieserien «Barefoot on Red Fire» (Barefoot Gen) av Keiji Nakazawa med ideen om å motsette seg krig og atombomber, som den fortjente kunstneren Thanh Loc skrev en introduksjon til. Når det gjelder scenen, er den ganske sjelden.

Som foreleser prøver jeg alltid å gi elevene det beste fra verdens teater til skoleoppgavene deres. Kunstneren Luong My spilte rollen som moren i historien «Å bære moren opp på fjellet», og Hoang Thy spilte Komachi i skuespillet med samme navn av Yukio Mishima.

I stykket «Venner, venner» tilpasset Vu Xuan Trang og jeg det også for å imøtekomme ambisjonene til unge vietnamesiske talenter når de trenger å hevde seg. Stykkets budskap gjøres tydeligere, og understreker ideen: «Enten lykke for deg er gjenforening, suksess, kjærlighet, venner, penger, berømmelse eller å gi ..., er den bare ekte og bærekraftig når den kommer fra et veldedig hjerte.»

Tror du dette er starten på mange kulturutvekslings- og dramaprosjekter med internasjonale venner i Ho Chi Minh-byen?

– I Hanoi ligger scenen i nærheten av mange ambassader, så det er lettere å få sponsoravtaler for å gjennomføre kulturutvekslingsdramaprosjekter med andre land. Dette viser at hvis man ønsker å utveksle kultur med andre land, må hver scene være dynamisk. Vi håper at de som elsker scenen vil besøke Xom Kich-scenen for å se med egne øyne og oppleve vår innsats.

Jeg håper du ikke blir skuffet, for stykket «Venner, venner» er nøye iscenesatt med lidenskap. Denne starten vil åpne opp for mange nye prosjekter for sosialiserte teatre i Ho Chi Minh-byen for å finne muligheter for internasjonal utveksling.

Den fortjente kunstneren Ca Le Hong kommenterte: «Tidligere har vietnamesisk teater organisert kulturutvekslinger mellom Vietnam og Japan gjennom en rekke skuespill som: «Afternoon Crane» og «Vietnam - Japan Love Story», inspirert av kjærlighetshistorien til prinsesse Ngoc Hoa og kjøpmannen Nagasaki da han kom til Hoi An på 1500-tallet. Nå er stykket «Venner, venner» produsert av Xom Kich Theatre, som bekrefter at teateret i Ho Chi Minh-byen har en latent og sterk indre styrke, krystallisert av den tradisjonelle identiteten av iver etter å lære. På lang sikt må denne verdifulle indre styrken brukes effektivt, slik at de nye mulighetene til teateret i Ho Chi Minh-byen vil ha kameratskap, innovasjon, refleksjon, pionerarbeid og prognoser for å ha et virkelig passende teaterliv for de nye mulighetene i landet.»

Kilde: https://nld.com.vn/nha-van-dao-dien-nguyen-thi-minh-ngoc-hay-nang-dong-de-mo-rong-giao-luu-san-khau-quoc-te-196250311205015441.htm