Phan Thiet, elven med mange minner

1. «Soi bong Ca Ty» er navnet på en diktsamling med deltakelse fra 24 forfattere fra Phan Thiet City Literature Association, lisensiert av Ho Chi Minh City Culture and Arts Publishing House for publisering i tredje kvartal 2020. Samlingen inneholder 120 dikt i mange sjangre.

2. Ved å åpne hver side av «Soi bong Ca Ty» sakte, og la hjertet følge diktenes poetiske ord, kan leserne lett gjenkjenne: landskapet i Phan Thiets hjemland, hjemlandets smak, yrkene til folket i kystregionen og på hele rismarkene, historiske personer, kystkultur, kjærlighet mellom par, tanker om livet ... som gjennomsyrer poesiens sider.

«Soi bong Ca Ty» har ført lesere og poesieelskere til å finne de mest typiske tingene i Phan Thiet. Kanskje er dette et av de lokale litterære verkene som er rike på natur og kulturelle trekk, og som lett minner leserne om de vakre tingene i Phan Thiet fra fortiden, frem til nå.

Ca Ty-elven, sammen med Quan-broen, vanntårnet og trompetrankeblomstene fra gamle dager, dukker mye opp i diktsamlingen, spesielt i diktene: Ca Ty-elvens sangnatt, Phan Thiet månebelyst elv (Nguyen Thi Lien Tam), poesi i den håndskrevne diktsamlingen «Fjell» (Nguyen Nhu Mai), Phan Thiet-returdagen (Ho Viet Khue), Phan Thiet-returdagen (Nguyen Van Minh), Av Ca Ty-elven (Vo Nguyen), Reflecting Ca Ty's skygge, Inviting You Back to Spring This Day, Change (Thanh Tam), Spring Hope (Le Thi Tam Thu), Muong-elvens vind (La Van Tuan), Ca Ty januar (Mai Viet)... Dette er en veldig unik ting i Binh Thuans litteratur, når Ca Ty-elven og vanntårnet er høydepunktene i den fredelige kystbyen.

La meg sitere noen diktlinjer som leserne og forfatterne av disse diktene kan huske: «Elven synger om natten, lyden av fnising gir gjenlyd/ Den grønne Ca Ty. Båten lokker folk fra alle kanter»/… «Min Muong-mann! Den ene siden eroderer, den andre siler til/ Den salte strømmen er urolig. Den søte strømmen luller vuggen» (Elven synger om natten – Nguyen Thi Lien Tam). «Hvor mange fergeturer går oppstrøms og nedstrøms/ Finnes det noen bølge så mild som bølgene i Muong-elven/ Finnes det noen vind som blåser den salte smaken av Phan Thiet» (Vinden fra Muong-elven – La Van Tuan).

«På Muong Man-elven vender jeg tilbake/ Ankrer båten for å sove i den månelyse sommerkvelden/ På begge bredder vandrer vinden/ Inviterer meg til å drikke litt gyllent måneskinn og deretter bli full» (Dikt i den håndskrevne diktsamlingen «Fjell» – Nguyen Nhu May). «Travlende tilbake til gamlebyen/ Langs Ca Ty på jakt etter Quan-broen den dagen» (Nostalgi for vårdager… – Le Thi Tam Thu).

Når man snakker om Phan Thiet, er det umulig å ikke nevne fiskesaus. Fordi Phan Thiet fiskesaus har vært kjent for sin deilige smak i lang tid. Når man snakker om Phan Thiet, er det også vanskelig å glemme maten laget av fersk sjømat. Mange dikt i diktsamlingen «Soi bong Ca Ty» ble skrevet om fiskesaus, om fersk sjømat, om rikdommen av produkter fra kystlandsbygda. Poeten La Van Tuan sendte leserne et dikt gjennomsyret av den salte, søte aromaen av grillet og dampet sjømat, den karakteristiske, lidenskapelige aromaen av deilig fiskesaus: «Den brune fargen på mors skjorte kaller på gamle dager / Du danser med ditt lange hår i den gamle vindsesongen / Uskyldig, regnet fra Con Cha / Gryta med dampet fisk er fortsatt velduftende / Du åpner den og vinden bærer den opp til himmelen», «Men fiskerens duft / duften av de fire årstidene i Phan Thiet» (Muong-elvevinden - La Van Tuan).

Den deilige fiskesausen fra Phan Thiet, Binh Thuan, dukker også opp i diktene til andre forfattere: «I ettermiddag kom jeg hjem for å spise med moren min/ Deilig fiskesaus med krydret chili/ Lykke som en liten båt/ Bringer vinden til å samle seg ved elvebredden» (Det stedet å vende tilbake - Dao Van Chu). Også her: «Jeg vandret, inhalerte duften... stillheten/ Con Cha-bryggen, kjente den salte smaken av føttene mine/ Van Thuy Tu grublet, beholdt nådene/ De vandrende skapningene fra havet/ Veien luktet søtt og sterkt for alltid/ Ruget i det gjenværende sollyset fra dagen» (Phan Thiet, den salte lukten av havet - Nguyen Thi Lien Tam).

Binh Thuan er ikke bare kjent for sin deilige fiskesaus, men også landskjent for sin spesielle dragefrukt. Poeten Vuong Dai Loi skrev om denne spesielle planten: «Dragen blomstrer gyllen silke/ Vårrisen er gyllen bronse/ Grønn drage danser/ Perler rundt» (Vakker drage, moden ris); sammen med andre dikt i diktsamlingen om dragefrukten fra hjemlandet hans.

I et annet emne har bildet av onkel Ho og herr Nguyen Thong, gjennom dikterens ekstremt respektfulle og beundrende hjerte, også kommet inn i dikteren Do Quang Vinhs dikt. Forfatteren sendte sine inderlige følelser til leserne da han skrev om å studere og følge den elskede onkel Ho: «Onkel Ho har kommet tilbake/ I hvert verk vi gjør/ Påminner, gir råd, er omsorgsfull, generøs.../ Han lærte oss å aldri være uaktsomme/ «Kadrer er folkets tjenere...» (Onkel Ho har kommet tilbake - Do Quang Vinh). Poeten viet også respektfulle vers til herr Nguyen Thong: «Livets anliggender «havet blir til morbæråkre»/ Fortsatt glitrende med en generøs sjel/ De offisielle anliggendene er jeg hjelpeløs.../ Med folket har jeg et hjerte fullt av smerte» (Foran Nguyen Thongs grav - Do Quang Vinh).

De kulturelle trekkene til det elskede landet Phan Thiet, Binh Thuan, er bevart i diktene til poeten Dao Van Chu. «Det vietnamesiske hjertet for tusen år siden/ Har blandet seg med det enorme havet/ Templene til Den hellige mor Thien YA Na/ Thien Hau-palasset og mausoleet til Ong Nam Hai», «Havsedimentene, lagene av havkultur/ Nærer min sjel og sjelene til besøkende fra hele verden/ Havet begraver skipene og krigsskipene/ Ønsker de grønne skipene velkommen – grønne som havet…» (Havsedimentene – Dao Van Chu). Diktet bærer troen på utviklingen av Phan Thiet, Binh Thuan, spesielt fokuset på å utnytte de kulturelle særtrekkene innen turisme, en av de tre søylene i provinsens økonomiske utvikling.

I tillegg fordyper diktsamlingen seg også i andre temaer: kjærlighet til fedrelandet, kjærlighet til par, sjømannsyrket, kjærligheten til Tang-poesi fra poesigruppen Bong Vong Tang, tanker om livet og minner om hver forfatter fra Phan Thiet, som er minner som alltid stille flyter i hjertene til Phan Thiets barn.

3. I 1988 sendte byen Phan Thiet leserne diktsamlingen «Phan Thiet salty wind», men denne gangen, med «Ca Ty shadow», sendte Phan Thiet bylitteraturforening leserne dikt med sin egen unike skjønnhet.

I noen dikt har dikteren organisert versene og bildene på en måte som er proporsjonal for å øke den estetiske effekten og uttrykksevnen til versene. For eksempel linjene: «Selv om havet er opprørt, er hjertet rolig/ Bakken er stille, men for humpete» (Middag i Phu Hai – La Van Tuan).

I et annet tilfelle brukte dikteren kontrasterende ord plassert tett sammen i de sammenhengende linjene i samme strofe for å fremheve den kontrasterende naturen, skape konsisthet og uttrykke de uforglemmelige følelsene mellom de lyriske karakterene i diktet: «Om morgenen kysser D'Ran fyldige blomster med dugg/ Dere er de drivende skyene som venter på å lage regn/ Om ettermiddagen er D'Ran-blomstene dekket av dugg/ Jeg lengter etter at basaltlandet skal vente» (Confessing Love to D'Ran - Ho Viet Khue).

Poeten Thanh Tam satte også sitt preg i «Soi bong Ca Ty» da navnet på et av diktene hans ble brukt som samlingens generelle navn. Sammen med dette er vakre, metaforiske vers: «Minner silkekjolen i diktet/ Holder min sjel midt i det gylne sollyset» (En dag tilbake til Phu Long – Thanh Tam).

Poeten Vo Thi Hong To elsker fedrelandets hav og øyer, elsker soldatene som vokter havets og fedrelandets suverenitet dag og natt, og skrev disse kjærlighetsfulle diktlinjene: «Stjernedråpene på himmelen er som et barns øyne/ som blinker hver natt, lener seg mot den lille øya/ Etter stormen/ Natten er utmattet... havet puster/ Det hviler en stjerne på en persons skulder/ Elsker kysten, stjernene er våkne i det åpne havet. (Havets stjerner)…»

4. Hjemlandet er alltid i hjertene til barna i Phan Thiet. Fra de varme følelsene kommer hjemlandets form inn i dikternes dikt. Nostalgien for hjemlandet vekker alltid i hjertene til de som er langt hjemmefra, selv de som fortsatt er knyttet til hjemlandet sitt hele året.

Når han ser tilbake på «Soi bong Ca Ty», ønsker forfatteren å låne linjene til poeten Mai Viet i stedet for konklusjonen: «Januar Ca Ty reflekterer skyggen av tårnet ved broen/ Hvor brenner den gamle fargen på bomullstrærne i min ungdom/ Hver gang jeg vender tilbake for å møte fortiden/ Det er en del av meg som blir værende med kjærligheten» (Januar Ca Ty).

Kilde: https://baobinhthuan.com.vn/phan-thiet-dong-song-cung-bao-noi-nho-123958.html