Tilgang til standard Gia Dinh-kart etter mer enn 200 år med vandring

Kartet over «Gia Dinh-provinsen» som ble satt sammen av Tran Van Hoc i 1815 (TVH-kart) har vært svært godt kjent. Imidlertid har kopiene som har vært i omløp frem til nå vært ufullstendige versjoner, inntil ganske nylig. Han Nom-stedsnavnene som er registrert på kartene i denne versjonen har maksimalt bare 32 steder, og mange feil. For noen år siden samlet heldigvis Ho Chi Minh-bymuseet et kart med samme navn fra private kilder, hvis innhold langt overgår de kjente versjonene. Jeg tror at dette kartet er ni tideler av Gia Dinh-kartet laget av Tran Van Hoc, muligens originalen, slik at akademia kan bruke det som en standard i fremtidig forskning.

Før kartet over Ho Chi Minh-bymuseet dukket opp, hadde kartet over Gia Dinh-provinsen i hovedsak flere versjoner, som følger:

Selv om det ikke dukket opp tidlig, ble det bredt popularisert som et blandet kart over vietnamesiske stedsnavn, trykt i Cultural Geography of Ho Chi Minh City, bind 1 - historie (1987, s. 229).

Kall dette midlertidig det blandede kartet fra 1987 fordi stedsnavnene som er registrert på det ikke ble oversatt fra det originale TVH-kartet til Han Nom, men samlet fra Truong Vinh Ky og mange andre kilder, med mange administrative stedsnavn som ikke er konsistente. Det blandede kartet fra 1987 kan derfor bare bidra til å forstå den generelle informasjonen om stedsnavn og steder i Saigon- området i Minh Mang-perioden, men representerer ikke Tran Van Hocs synspunkt, og kan ikke være en pålitelig referansekilde om konteksten til Saigon i 1815, så det er vanskelig å sitere hvis man går dypt inn i kartografifeltet.

Tidlig i forskningen kan vi sitere saken om Louis Malleret, gjennom hans verk Elements d'une Monographie des anciennes fortifications et Citadelles de Saigon (Bulletin de la Societe des Etudes Indochinoises, nr. 4, 10-11/1935); og Les Anciennes Fortifications et Citadelles de Saigon (1674-1859) (De gamle festningene og festningene i Saigon 1674-1859, Nguyen Van Cua Publishing House, Saigon, 1936).

Kart over «Gia Dinh-provinsen» av L. Malleret (1935 og 1936). Foto: PHQ Documents

Dette kartet har Han-Nom-stedsnavn, uten poststempel (med Han-skrifttegn). Det er uklart hvor han baserte notatene (på fransk) på tegnetidspunktet. Kartet registrerer også korrekt forfatterens navn Tran Van Hoc, og tegnetidspunktet var 4. desember Gia Long 14 (1815). Notatene registrerer ikke kartets størrelse. Dette er et kopiert kart (midlertidig kalt versjon 1). Den østlige delen (Saigon-elven og østbredden av elven) er kuttet av. Mange steder og lokasjoner i nord (Ba Da Loc-graven, Due Tong-graven, Hanh Thong-kommunen, Ben Cat-markedet...) og vest (Binh Hung-haugen, Rach Lao) er ikke registrert. Dette er også vanlig for alle versjoner. I tillegg til å være tapt på grunn av at kartet er kuttet av, mangler også den gjenværende delen mye. Bare 32 steder gjenstår (1/3 sammenlignet med Ho Chi Minh-bymuseets versjon). Stedsnavnene i Nom er også skrevet feil og mangler mange steder. For eksempel stedsnavnene Go Bau Tron og Go Tan Dinh, med ordet Go (ࡍ?) skrevet i feil form (radikalet Tho er feilaktig erstattet av radikalet Ngoc, mange versjoner har samme feil). På begge sider av stedet «Truong Sung» mangler to steder med merknadene «Mo gun dai cannon» og «Mo gun mortar» (alle versjoner viser og merker ikke disse to stedene). Denne utelatelsen påvirker i stor grad systematikken i beskrivelsen av den defensive eller treningsslagmarken som Tran Van Hoc bemerket. Rach Bang stasjon og Ca Tre stasjon tegner bare symboler uten navngiving på alle versjoner. Disse utelatelsene på kartversjonene vil utvilsomt begrense analysen av Mallerets arbeid i stor grad.

I 1962 publiserte akademikeren Thai Van Kiem monografien «Interpretation d'une carte ancienne de Saigon» i Bulletin de la Societe des Etudes Indochinoises, ns, 37, nr. 4 (1962). Denne versjonen, foreløpig kalt versjon 2, måler 27,3 x 38 cm, og er også en ufullstendig kopi, lik Malleret-versjonen.

Gia Dinh-kart fra 1815 i forskning av Thai Van Kiem. Foto: PhQ-dokumenter

Det er et problem at det på det illustrerte kartet er totalt 33 stedsnavn telt (inkludert tittelen «Gia Dinh-provinsen»), men den medfølgende listen registrerer 36 stedsnavn (Rach Ben Chua, Rach Ben Chieu og Rach Ban har ikke Nom-navn skrevet på kartet). Avviket mellom det illustrerte kartet og tabellen over sammenlignede stedsnavn er også et spørsmål i bruken av kilder i Thai Van Kiems forskning. Sammenligningstabellen har også noen stedsnavn med feil typografi eller uttale, for eksempel «Nga tat Mu Chieu» (dvs. Ba Chieu), som feilaktig kalles «Nga tat Mu Tri», fordi ordet Chieu (沼) og ordet Tri (治) har lignende former, slik at de feilaktig gjenkjennes.

Mer akademisk sett ser vi Whitmore i boken History of Cartography (1994) sitere bilder og analysere kartet over Gia Dinh-provinsen (The History of Cartography, bind 2, bok 2, kapittel 12: Cartography in Vietnam. The University of Chicago Press, Chicago og London, 1994).

Kart over Gia Dinh Whitmore, side 502, utdrag fra kartografiens historie - bind 2, bok 2, kapittel 12. Foto: PhQ-dokumenter

Whitmore nevner kartet fra Thai Van Kiem (midlertidig kalt versjon 2 bis). Fra et kartografisk perspektiv innså Whitmore at TVH-kartet markerte en endring i oppfatning og teknikk. Han leste på det at «hoved- og mindre veier og voller ser ut til å være svært nøyaktige, og bygningene og dammene er vist med kontursymboler».

Denne vurderingen var basert på intuisjon. Whitmore la merke til rimeligheten av veilengden generelt, eller bruken av geometriske symboler for å representere hus og gater (i motsetning til tidligere kart som ofte brukte konvensjonelle og piktografiske symboler). Hvis Whitmore hadde kartlagt den riktige standardversjonen, ville han ha satt enda større pris på TVH-kartet, kanskje det første vietnamesiske kartet som brukte en målestokk i henhold til vestlige kartografiske standarder. Kort sagt, versjonene ovenfor, brukt i forskning fra 1935 til 1994, var alle ufullstendige versjoner som hadde blitt bredt spredt.

Kartet oppbevares for tiden på Ho Chi Minh-bymuseet. Tittelen lyder «Gia Dinh-provinsen», og inskripsjonen: «Gia Dinh-provinsen, Gia Long 14. år, 12. måned, første 4. dag, Chanh Giam Thanh, utarbeider og tegner respektfullt kartet. På den 4. dagen i den 12. måneden i det 14. året av Gia Long (1815)». Blant versjonene som har sirkulert i den akademiske verden frem til nå, er det bare denne versjonen som har en spesiell inskripsjon, med utarbeidelsestidspunkt og forfatterens navn. Kartet måler 50 x 31,5 cm, nord til sør, med stedsnavn i Han-Nom-tegn, på papir. Det antas å være originalen.

Det er mulig at de tre ordene «Gia Dinh-provinsen» ble lagt til av personalet på historiekontoret etter 1832, da Gia Dinh-provinsen ble etablert. Det er verdt å merke seg at tittelen og poststemplet på denne standardversjonen er skrevet 180 grader baklengs sammenlignet med stedsnavnsystemet, noe som betyr at kartet må snus opp ned for å lese stedsnavnet. En annen grunn til å forstå hvorfor Tran Van Hoc ikke kunne være den som skrev de tre ordene «Gia Dinh-byen» eller «Gia Dinh-provinsen» på kartet, er at han fulgte «vestlig utdannelse» på den tiden, og absolutt forsto området som vises på kartet. Med dette omfanget kan det i dag grovt forstås som «kartet over Gia Dinh-byen og dens omgivelser», men det kan ikke være kartet over hele provinsen eller byen Gia Dinh. TVH-kartet har mer enn 80 stedsnavn og steder, noe som tilfører mye informasjon, noe som kan gi mye god data i forskning på mange felt. Personlig ble jeg veldig overrasket, fordi jeg pleide å tro at JL Taberd var den første personen som registrerte plasseringen av Holăng (Lang Cha Ca), men nå vet jeg at Tran Van Hoc tydelig tegnet mausoleumområdet og noterte «Thieu pho quan lang». Ved siden av ligger det større mausoleet Due Tong (Cuu Thuong Hoang lang), nord i Hanh Thong kommune (kartet angir bare «Hanh Thong»). Et annet eksempel: Tidligere, da jeg undersøkte nord-sør-ruten, konsulterte jeg mange kilder for å vite om Binh Quoi-veien. Nå ser jeg at dette kartet tydelig tegner veien og noterer alle plasseringene til tre steder: «Do Dong Chay», «Rach Dong Chay» og «Dong Chay Quan». Eller veldig interessant er navnet «Nga Tat Lo Giay», et fullstendig tapt kanalnavn som ikke har blitt nevnt i noe matrikkelregister eller historiske opptegnelser, som tilsvarer delen av Ben Cat - Vam Thuat-elven som renner gjennom Bang Ky-broen. Ut fra dette kan man slutte at dette stedet for 200 år siden hadde en berømt papirproduserende landsby som ble et stedsnavn for kanalen. Når det gjelder historien om dannelsen av byområder, registrerer dette kartet navnet "Thu Thiem-markedet" rett på østbredden av Saigon-elven (motsatt hjørnet av Ton Duc Thang-gaten). Dette markedet ligger mellom to små kanaler, med geometriske symboler som representerer mange boligområder langs den store elvebredden i sør; og Ben Cat-markedet (nå rundt enden av Nguyen Thai Son-gaten, nær Mieu Noi-fergen) med symboler på symmetriske rekkehus, sammenhengende og spredt på begge sider av kanalen.

Geografien, miljøet og landskapet på TVH-kartet er svært levende, med en fullstendig representasjon av Saigon-elven som omslutter østsiden av Gia Dinh-citadellet. Da Tran Van Hoc tegnet kartet, lå området Bien Hoa by på den andre siden av Dong Chay-fergen (Binh Quoi). Den overordnede beskrivelsen av de administrative og militære aspektene ved det sentrale området i Gia Dinh by kunne ikke mangle trafikkelementet, det vil si hovedveien mot nord, slik at Saigon-elven og Thanh Da-halvøya var en uatskillelig del. Merkelig nok kuttet versjonene ut dette rommet. Denne kutten, spøkefullt sagt, ønsket de som laget versjonen bare å spare et ark og forvrengte den svært fullstendige generaliseringen av Tran Van Hoc. Enhver som har sett på mange kart laget av den franske rekognoserings- og militærmakten i perioden med spionasje og angrep på Gia Dinh-citadellet (1858-1861), vil se at mange av kartene de tegnet, når det gjelder geografisk status, var basert på TVH-kartet. Den eneste forskjellen var tillegget av mange detaljer om militære steder, og utelatelsen av mange naturlige elementer og objekter som viser økonomiske former. Med militære formål, nært knyttet til transport, viser Gia Dinh-kartene, slik de er beskrevet av det franske militæret, alltid elven som grenser til Thanh Da-halvøya, med veien til Bien Hoa. Med dette standard TVH-kartet kan vi tydelig se restene av et av de viktigste kartene i historien om dannelsen av en vakker by, bruke og utnytte den til nye ting og korrigere mangler eller feil i forskningen de siste 200 årene.

(*) Forfatteren vil gjerne takke Dr. Luong Chanh Tong, Dr. Nguyen Thi Hau og Ho Chi Minh-bymuseet for å ha delt en kopi av standard TVH-kart av høy kvalitet for å skrive denne artikkelen.

Innhold: PHAM HOANG QUAN

Design: VO TAN