Dr. Nguyen Si Dung: Å gjøre engelsk til andrespråk i skolen – et skritt som bærer preg av tiden

I den sterke reformstrømmen de siste årene anses politikken med å gjøre engelsk til andrespråk i skolen som et tidspreget skritt.

Dr. Nguyen Si Dung sa at politikken med å gjøre engelsk til andrespråk i skolene er et strategisk valg. (Kilde: Nasjonalforsamlingen )

Fra konklusjon 91-KL/TW, resolusjon 71 om gjennombrudd innen utdanning og opplæring, til regjeringens nyeste politikk, sikter alle mot et felles mål: Å heve fremmedspråkferdighetene til den unge generasjonen i Vietnam til internasjonale standarder. Dette er ikke bare en utdanningsreform, men også et institusjonelt gjennombrudd i menneskelig utvikling, som skaper en "myk infrastruktur" for en tid med dyp integrasjon.

Strategisk betydning utover utdanning

Hvis utdanning anses som grunnlaget for utvikling, er engelsk «nøkkelen til å drive» hele det globale kunnskapssystemet. Over 80 % av vitenskapelige data, mer enn 90 % av teknologiske dokumenter og nesten alle åpne kunnskapslagre bruker engelsk.

Når engelsk blir andrespråk i skolene, vil Vietnam for første gang ha en ung generasjon som kan få tilgang til verdenskunnskap uten mellomledd, uten oversettelse og uten å være begrenset av språkbarrierer.

Økonomisk sett bidrar denne politikken til å oppgradere kvaliteten på menneskelige ressurser – grunnlaget for den nye vekstmodellen. Vietnam gjør en innsats for å gå over fra «lavkostnadsarbeidskraft» til «høyt kvalifisert arbeidskraft», fra «montering og prosessering» til «design og innovasjon».

For å gjøre dette skiftet fungerer språkferdigheter som en strategisk drivkraft, som tiltrekker seg utenlandske direkteinvesteringer av høy kvalitet og forbedrer muligheten til å delta i digital teknologi, kunstig intelligens og verdikjeder for halvledere – felt som former fremtiden til den globale økonomien.

Engelsk har også dyp sosial og kulturell betydning. Det åpner døren for kommunikasjon, forståelse og internasjonalt samarbeid, og skaper forutsetninger for at den unge generasjonen skal bli globale borgere med vietnamesisk identitet.

Etter hvert som den nye generasjonen vokser opp med engelsk som en naturlig del av livet, vil Vietnam danne et fleksibelt, åpent sosialt fellesskap, klar til å delta i menneskehetens kunnskapsstrømmer.

Umiddelbare og langsiktige virkninger

På kort sikt har denne politikken hatt en sterk innvirkning på utdanningssystemet. Skoler er tvunget til å innovere programmene sine, forbedre undervisningsmateriellet sitt og skape tospråklige miljøer.

EdTech-markedet, nettbaserte læringsplattformer og lærerutdanningstjenester vil vokse raskt, noe som vil legge et positivt press på kvaliteten på opplæringen. Studentenes engelskkunnskaper vil begynne å skifte fra å «lære å teste» til å «lære å bruke».

På lang sikt er effekten enda sterkere. Å gjøre engelsk til et andrespråk er ikke bare å legge til et fag, men å omforme den nasjonale utdanningsmodellen.

Gradvis vil engelsk bli brukt i skoleledelse, profesjonelle aktiviteter, erfaringsbaserte aktiviteter og undervisning i noen fag. Et tospråklig miljø vil dannes naturlig, akkurat som Korea, Singapore eller Malaysia har opplevd.

Videre vil denne politikken bidra til å omforme «kompetansekartet» for hele samfunnet. Når fremmedspråkferdigheter blir vanlige, vil kunnskapsøkonomien blomstre; vietnamesiske bedrifter vil ha en stor fordel i internasjonale forhandlinger; og forskningsinstitutter vil enkelt bli med i det globale vitenskapelige nettverket.

Et Vietnam med utbredte engelskkunnskaper vil være mer attraktivt for utenlandske eksperter, internasjonale turister og det globale næringslivet.

Stor mulighet for Vietnam til å bryte gjennom

Denne politikken åpner for fire gyldne muligheter. For det første , å redusere utviklingsgapet. Når det ikke lenger er noen språkbarriere, kan vietnamesiske studenter studere ved MIT, Harvard og Oxford gjennom åpne kurs; de kan få tilgang til den nyeste forskningen innen AI, ren energi, medisin eller ledelse. Kunnskapsgapet mellom Vietnam og verden vil bli betydelig mindre.

For det andre , å forme innovasjonsøkosystemet. Et ungt samfunn som snakker flytende engelsk vil skape en bølge av teknologiske oppstartsbedrifter, forskningssentre og internasjonale samarbeidslaboratorier. Språk skaper forutsetninger for at vietnamesiske ideer skal kunne komme inn på det globale markedet.

For det tredje , øk evnen til å tiltrekke seg utenlandske investeringer og menneskelige ressurser av høy kvalitet. Internasjonale bedrifter velger ofte land med en arbeidsstyrke som snakker engelsk godt. Når et tospråklig arbeidsmiljø dannes, kan Vietnam konkurrere direkte med Thailand, Indonesia eller Malaysia når det gjelder å tiltrekke seg høyteknologiske utenlandske direkteinvesteringer.

For det fjerde , skap ny kapasitet for internasjonal turisme og tjenester. Vietnams turistindustri lider for tiden av en stor begrensning i kommunikasjonsferdigheter. Når engelsk blir popularisert i skolene, vil hele tjenesteøkosystemet forbedre tjenestekvaliteten, noe som gjør Vietnam til et mer vennlig og profesjonelt reisemål.

Studenter i en livsmestringsklasse. (Foto: Phuong Quyen)

Utfordringer som ikke kan ignoreres

For at en progressiv politikk ikke skal bli en byrde, er det imidlertid nødvendig å se rett på utfordringene.

For det første er det regionale gapet. Store byer har forutsetningene for å søke raskt, mens landlige og fjellrike områder mangler lærere, læringsmateriell og kommunikasjonsmiljøer. Uten sterke støttetiltak kan populariseringen av engelsk utilsiktet øke ulikheten i muligheter.

For det andre, kvaliteten på lærerstaben. De fleste engelsklærere i dag er ikke kvalifisert til å undervise i et tospråklig miljø. Å gå fra å «undervise i grammatikk» til å «undervise i kommunikasjon – tenkning – anvendelse» er en enorm utfordring.

For det tredje er det en utdatert måte å undervise og lære på. Engelskundervisning fokuserer mange steder fortsatt på eksamener, triks og memorering av strukturer. For at engelsk skal bli et andrespråk, må denne tankegangen endres fundamentalt.

For det fjerde er ikke utdanningsøkosystemet synkronisert ennå. Det mangler standard lærebøker, digitale læringsmateriell, verktøy for tale- og lytteøvelser, kommunikasjonsrom og tospråklig skoleledelse.

En dør åpner seg til fremtiden

For at denne politikken skal lykkes, er det behov for et koordinert og sammenhengende handlingsprogram.

Det ene er å omskolere lærere til internasjonale standarder. Myndighetene trenger et storstilt standardiseringsprogram som kombinerer nasjonal opplæring og samarbeid med Storbritannia, USA, Singapore og Australia. Utdanningsteknologi og kunstig intelligens kan brukes til å øve på lytte-, tale- og uttaleferdigheter til en lav kostnad.

For det andre , bygg et tospråklig miljø i skolene. Engelsk bør være tilstede i slagord, skilt, fritidsaktiviteter, klubber og høyttalere; inkluder gradvis noen fag i det tospråklige programmet for å skape en naturlig flyt av språkbruk.

For det tredje , bruk digital teknologi på en god måte. Bruk kunstig intelligens til å tilpasse læring, lag smarte læringsassistenter, bygg digitale biblioteker, videoforelesninger av internasjonal standard, og lag gratis plattformer for studenter i vanskeligstilte områder.

For det fjerde , sørg for at ingen elever blir hengende etter. Staten må prioritere budsjetter for avsidesliggende områder, rotere gode lærere, utvikle nettbaserte læringssystemer av høy kvalitet og bygge støttesentre for engelskkunnskaper for vanskeligstilte elever.

For det femte , standardiser skoleledelsen i henhold til det nye settet med kriterier. Skoler må knytte rektorens ansvar til kvaliteten på implementeringen av det engelske miljøet; ha en vurderingsmekanisme i henhold til nivå 1-3 for språkmiljø, personale, læringsmateriell og undervisningsorganisering.

For det sjette , kommunikasjon for å skape sosial konsensus. Samfunnet må forstå at engelsk ikke forringer vietnamesernes rolle; tvert imot hjelper det vietnamesere med å «gå ut i verden» gjennom en selvsikker og integrert ung generasjon.

Politikken om å gjøre engelsk til andrespråk i skolen er et strategisk valg. Dette er overgangen fra «innenlands utdanning» til «integrert utdanning», fra «å lære å vite» til «å lære å konkurrere», fra «utviklingsland» til «kreativt land».

Hvis denne politikken implementeres resolutt og systematisk, vil den bidra til å skape en generasjon av globale borgere med vietnamesisk identitet, som mestrer verdenskunnskap og bidrar til reisen mot å gjøre Vietnam til et utviklet høyinntektsland innen midten av det 21. århundre.

Engelsk er ikke bare et fag. Det er integreringens energi og nasjonens ambisjoner.

Kilde: https://baoquocte.vn/ts-nguyen-si-dung-dua-tieng-anh-thanh-ngon-ngu-thu-hai-trong-truong-hoc-buoc-di-mang-dau-an-thoi-dai-335444.html