Quang Trung-æraen og opprinnelsen til en kreativ periode for Ngo Thi Nham

Ngo Thi Nham ble født i 1746 inn i en adelsfamilie som hadde bestått de keiserlige eksamenene i generasjoner (Ngo-familien hadde en gruppe leger), og mottok de høyeste titlene og lønningene ved det kongelige hoffet. I Ky Tu Muc Dinh skrev han stolt: «Han bestod de keiserlige eksamenene én etter én, ble mandarin og marki etter én, hans litterære stil nådde Kina, hans rykte runget over hele verden.» ⁽¹⁾

Ngo Thi Nham hadde en karriere som ble beundret av mange, og ble vurdert av Phan Huy Ich som «hans skrifter var elegante, konsise og liberale; jo mer han skrev, desto bedre ble de. Han dekket hundrevis av tankeskoler, kontrollerte ni tankeskoler, og hans lærdom og forståelse ble et ruvende flagg i vår konfucianske skog.» ⁽³⁾

Når vi ser på Ngo Thi Nhams poesi, kan vi se at han har en dyp kunnskap og en smidig skrivestil, selv om vi kanskje ikke ser de unike og talentfulle trekkene til Nguyen Du, Ho Xuan Huong, Pham Thai, Cao Ba Quat... Selv i ungdommen inneholdt Ngo Thi Nhams poesi mange dikt med stor viljestyrke, som uttrykte ønsket om å redde landet og verden. I perioden da han forlot Le-Trinh for å unngå verden, dukket det opp mange dikt i verkene hans som uttrykte dype tanker om universet og menneskelivet, og der kom ånden til en helt som ventet på riktig tidspunkt frem. Diktene han skrev i Le-Trinh-perioden kunne ofte ikke skjule hans engstelige følelser overfor den ødelagte og kaotiske virkeligheten.

Illustrasjon av sandmaleri om Quang Trung - Nguyen Hue rekrutterer talentfulle folk som Ngo Thoi Nham. Foto: internett

Heltenes opptreden fra Tay Son-landsbyen oppfylte Ngo Thi Nhams ønsker og forventninger. Man kan si at Quang Trung åpnet muligheter for at Ngo Thi Nhams talent kunne bli demonstrert, og Ngo Thi Nham visste hvordan han skulle stole på tiden for å hevde sine evner. Under Quang Trung så det ut til at Ngo Thi Nham hadde tilfredsstilt sitt ønske om å frigjøre sine evner, og han var nok en gang svært vellykket på veien til fremgang. Og i verkene hans i denne perioden ser vi gleden til en person som dyktig fant harmonien mellom personlig skjebne og nasjonal skjebne. Poesien hans i denne perioden var en dristig stemme, egoet hans fremstod alltid i et lyst, majestetisk rom.

Først og fremst er det stemningen, holdningen og handlingen preget av dedikasjon i tidens blomstrende atmosfære: « Quan cai bat phuong tang hieu lo/ Mai hoa tao di khoat xuan hoan » (Hatter og vogner på veien, ikke redd for å tre frem i den tidlige morgenduggen/ Noen få tidlige plommeblomster har kalt våren tilbake - Qua Hoanh Son ). Årsaken til en slik entusiasme er at Ngo Thi Nham virkelig hadde funnet en sjelevenn. De historiske diktene skrevet om troskapseden i ferskenhagen og de tre besøkene til gresshytta var måten Ngo Thi Nham uttrykte sin dype kjærlighet og tillit til Quang Trung og til den nye muligheten. Han roste vennskapet i ferskenhagen, roste både Liu Bei og Zhuge Liang, men det var også hans inderlige sympati for Quang Trung og for seg selv, fordi Ngo Thi Nham så i ham, kong Quang Trung og i tiden en overlegen enhet. Ngo Thi Nham skrev om sin politiske karriere med stolthet i vakre vers:

Nung Anhs feil, Ngoc Tri Vien

Truong måtte stå foran det kongelige hoffet

...Ikke de fire årstidene for adel og ære

Hjertet skinner mot solen på himmelen.

(De vakre blomstene holder kronbladene sine ved siden av jadetrappen/ Alltid flagrende i rødt, stående tjenestegjørende foran tronen/ Ikke for å vise frem sitt dyrebare utseende i alle fire årstider/ Vil bare vende mitt rene hjerte mot solen på himmelen - Palass nær blomster ).

Statue av Ngo Thi Nham i Tay Son Tam Kiet-tempelet (Quang Trung-museet, Binh Dinh). Foto med tillatelse

I Ngo Thi Nhams øyne var Quang Trung-æraen en svært lys æra fordi det fantes en klok konge, en klok konge som adlød himmelens vilje, fulgte folkets vilje og tok vare på folket. Det ville ikke være noen hindring på kongens og landets vei til fremgang. I artikkelen «Thi ngu chu qua Ha - Trung hoi cung ky» skrev han:

Tre ferskenblomster, ti tusen stykker medisinsk fisk og drage

Nordvestlandet er et sted med klart og forvirret vann.

… Akseptere det faktum at den vanlige mannen er veldig fornøyd

Banebrytende poesi innen båtknusing

(Tusenvis av bølger reiser seg, dragefisk svømmer og hopper/ Nordvesthavet er dypt, vann renner der/… Brokadeseilet følger vinden, mye lykkes/ En poetisk båt går først, fast bestemt på å skyve bølgene fremover).

Denne epoken var ikke bare for at Ngo Thi Nham skulle demonstrere talentet sitt, men også miljøet og årsaken til hans poetiske flyt. På reisen sin som utsending til Qing-dynastiet glemte ikke Ngo Thi Nham å nedtegne følelsene sine om landet han reiste gjennom. Her er imidlertid ikke lenger følelsen av en vandrende kropp som i kaotiske tider. Selv om han vandrer i et fremmed land, bærer han i seg stoltheten og begeistringen til en seierherre, en representant for en heroisk nasjon, er landskapene i diktene hans alltid lyse, majestetiske, og den reisendes tankesett er tankesettet til en person som har kontroll over situasjonen:

Den unge mannens utsending bor i Thanh Son

La oss stå opp tidlig og jobbe sammen for å sikre fred.

…Hvor begynner det røde hjulet?

Skålen åpner tåken og ser fjellveggen.

( Utsikt over grønne fjell )

(Sendemannens flagg vaiet langt og stoppet på Thanh Son-fjellet/ De våknet tidlig og oppfordret følget til å sale hestene sine/ … Plutselig steg en rød glød opp fra et sted/ De åpnet røyken og tåken og avslørte fjellets ansikt).

I verkene skrevet av Ngo Thi Nham i Tay Son-perioden finnes det ikke flere ruiner av templer og pagoder, ikke flere dunkle fiskehavner ... Her ser folk bare vakkert, magisk lys, klare, majestetiske og strålende bilder. Det er en verden som glitrer av fargene til blomster og flagg, av majestetiske bølger som støtter dragebåten, av knallrøde soler og hvite aprikosblomster som blomstrer i morgenduggen ... Det er ikke flere ettermiddager, ikke flere netter, all begynnelse er fra daggry. Diktet Dai Phong er kanskje diktet som best gjenspeiler denne optimistiske og glade ånden:

Ti tusen drager i Jadekeiserens hær

De fire havenes og havets prestisje

Alger samler seg ikke om høsten

Den gamle middelaldrende mannen så solen

Gå unna uten støv eller smuss

Gå tilbake til det gamle huset for å finne familiens knokler.

Phi Kham Doc Tu Du Du Son

Skyene på vestveggen er hjembyen min.

(Tusen drager svevde rundt Jadekeiseren/ Da hans makt spredte seg over de fire hav/, fløy de plutselig bort sammen/ Feide bort den tykke røyken og lysnet opp høstfargen/ Midt på himmelen skinte solen sterkt som før/ Alt støvet i verden ble blåst bort/ Kom tilbake for å finne huset velstående/ Sittende alene, åpnet skjorten for å nyte den kjølige brisen og resiterte et vandrende vers/ De lykkebringende skyene på den vestlige himmelen er hjemlandet).

Ngo Thi-familietempelet i Ta Thanh Oai, nå Thanh Tri-distriktet, Hanoi . Foto med tillatelse

I bunn og grunn kan Ngo Thi Nhams verker deles inn i to perioder: perioden under Le-dynastiet – Trinh-herrene og perioden da han arbeidet for Tay Son. I hver periode inneholdt diktene og prosaen hans en annen stemning, som analysert ovenfor. I tillegg etterlot han seg en rekke politiske verk, som er et system av edikter, minnesmerker og brev skrevet i hans stilling eller på vegne av kong Quang Trung.

Men når vi ser på hans samlede forfatterkarriere, kan vi se at i mange aspekter: motiver, formål, kreative inspirasjoner ... alle har det samme utgangspunktet: ambisjonen om å frigjøre kapasitet, kjærlighet til folket og landet. Ngo Thi Nham, en mann som vet hvordan man velger en livsstil, har opplevd mange virkelighetstilstander, smakt bitterhet og søthet, og levd et liv, et liv med ekstremt rike aktiviteter som tilsynelatende sjelden er sett i historien.

Den tragiske dødsfallet etter den hevngjerrige julingen av Dang Tran Thuong – hans gamle venn – foran Litteraturtempelet har plassert ham i rekken av personer med tragiske og merkelige skjebner i karakterhistorien og vietnamesisk litteratur, og derfor er det en skjebne det er vanskelig å kommentere. Ngo Thi Nham levde imidlertid et liv og døde en død som han selv kunne vært svært stolt av, og fremtidige generasjoner kunne være stolte av at nasjonen hadde en forfatter som ham.

Note:

(1). Sitert fra: Vu Khieu, «Innledning», Utvalgte dikt av Ngo Thi Nham, Litteraturforlag, Hanoi 1986, s. 10

(2). Faren hans, Ngo Thi Si, anerkjente også talentet hans. I et brev til sønnen skrev Ngo Thi Si: «Sønnen min bruker talentet sitt til å møte uvanlige møter, bruker sinnet sitt til å håndtere vanskelige oppgaver, bruker lojalitet som en eliksir for å eliminere fare og fordrive onde ånder. Generaler og soldater i en enhet adlyder alle ordre. Fiender utenfor grensen kan ikke forutsi planene hans. Tusenvis av bekker, tusenvis av kilometer regnes ikke som langt unna. Hæren med tusenvis av kjøkken er samlet som én person. En stor mann innen litteratur og kampsport går hånd i hånd, flatt og ulendt terreng regnes som én, det er virkelig verdig.» (Vu Khieu, op. cit., s. 11)

(3). Sitert fra Vu Khieu, op. cit., s. 8.

(4). Ngo Thi Si la stor vekt på spørsmålet om å harmonisere konfucianske, buddhistiske og taoistiske ideologier. Under sin regjeringstid i Lang Son bygde han Tam Giao-pagoden, muligens for dette formålet. Pagoden eksisterer fortsatt ved siden av Nhi Thanh-hulen (også oppdaget og utnyttet av Ngo Thi Si), sør i byen Lang Son.

(5). I en tidligere begjæring sendt til Lord Trinh viste Ngo Thi Nham sin ensomhet da han kontrasterte seg selv med flertallet av konfucianske lærde og mandariner på den tiden, da han skrev: «Fordi de (konfucianske lærde og mandariner - forfatterens merknad) ikke ble lært om dyd, var det folk som var arrogante mot sine overordnede, og trodde de var gode, og var arrogante mot voksne, og trodde de var gode; de likte ikke å forbedre seg selv, men likte å diskutere nasjonale anliggender ... De brukte sine skarpe tunger til å pynte på sine mystiske hjerter. De brukte sine uregjerlige sinn til å dekke over sine utspekulerte hjerter.» (Sitert fra Vu Khieu, op. cit., s. 14).

Kilde