Løser «tørsten» etter kapital for kooperativer

Den kollektive økonomien, med kooperativer som kjerne, hevder sin viktige rolle i landbruksutvikling og nybygg på landsbygda. Imidlertid sliter mange kooperativer i Hai Phong fortsatt med en «tørst etter kapital».

Duc Chinh Agricultural Service Cooperative håper at det vil være rikelig med lånekapital og at lånebetingelsene vil bli enklere.

Sliter på grunn av mangel på kapital

For tiden fokuserer Duc Chinh Agricultural Service Cooperative (Tue Tinh kommune) på å ta vare på byens største gulrotfarm for å forberede seg til den nye innhøstingssesongen. Sammenlignet med i fjor er årets vær stort sett gunstig. I gjennomsnitt høster kooperativet rundt 25 000 tonn gulrøtter hvert år, hvorav opptil 80 % av gulrotproduksjonen eksporteres til markedene i Korea, Malaysia osv.

Selv om det er lett å kjøpe gulrøtter, selges de hovedsakelig ferske, og det mangler fasiliteter for forbehandling og dypforedling. Dette fører til perioder hvor gulrøttene er i sesong, prisene er lave og det ikke finnes noen konserveringsprosess, så medlemmene må selge dem til priser som er «billige som gratis». Nguyen Duc Thuat, direktør for Duc Chinh Agricultural Service Cooperative, sa: «Vi har land, arbeidskraft og produkter som er populære i markedet, men hvis vi ønsker å utvide produksjonen, investere i kjølelager, forbehandling og dypforedlingsmaskiner osv., sitter vi fast med kapitalkilder. Uten sikkerhet låner ikke bankene ut, mens kooperativets stiftelseskapital er for liten til å forvalte.»

Ikke bare i Duc Chinh sto også Truc Trang Organic Agriculture Cooperative (An Truong kommune) overfor en situasjon med «pengemangel». Etter Yagi-stormen i 2024 ble kooperativets dragefruktåker alvorlig skadet. Hoang Van Vien, assisterende direktør i kooperativet, sa at den nåværende største utfordringen er mangelen på kapital til å investere i forberedende prosesserings- og konserveringssystemer, noe som gjør at produktene lett blir skadet og påvirker produksjonen. Kooperativet ønsker også å investere i vitenskap og teknologi for å dyrke dragefrukt som produserer frukt utenom sesongen med høyere verdi. «Vi har nettopp overvunnet konsekvensene av naturkatastrofer, de fleste av oss må låne fra enkeltpersoner, mange medlemmer pantsetter familiens røde bøker, men det er ikke nok. Dessuten er mange medlemmer redde for risiko, så det er vanskelig å få kapital», sa Vien.

Grunnen til at kooperativer ikke har hatt tilgang til rikelig kapital er fordi de mangler sikkerhet. De fleste kooperativer har ikke hovedkontor, landbevis og liten produksjonsskala, noe som fører til lite overbevisende lånesøknader. I tillegg er regnskapet og forretningsplanene til mange kooperativer uvitenskapelige, noe som gjør kredittinstitusjoner nølende.

Ifølge City Cooperative Alliance er kooperativer nesten bare avhengige av egne ressurser og banklån dersom bedrifter kan skaffe kapital gjennom aksjer. Lånebetingelsene er imidlertid ganske strenge, noe som gjør det vanskelig for kooperativer, selv med potensial, å få tilgang.

Behov for spesiell mekanisme

Byen har for tiden mer enn 500 kooperativer, hovedsakelig innen landbrukssektoren. For tiden utbetaler byens støttefond for kooperativutvikling lån til en rekke enheter. Mer spesifikt vil fondet innen 2024 låne 20 milliarder VND ut til 21 kooperativer, med en rente på 0,6 %/måned. I perioden 2021–2025 vil fondet direkte støtte 14 kooperativer for å få tilgang til mange andre kapitalkilder, noe som bidrar til å forbedre produktiviteten og skape arbeidsplasser i lokalområdet. I gjennomsnitt utbetaler fondet hvert år omtrent 19–22 prosjekter, med lån fra 100–150 millioner VND/prosjekt. Denne kapitalmengden er imidlertid fortsatt for liten sammenlignet med de faktiske behovene for å utvide produksjonen.

For å operere effektivt og få lettere tilgang til kapital, ifølge Vu Duc Cuong, leder for kredittavdelingen i City Cooperative Development Support Fund, må kooperativer først og fremst fokusere på å bygge en produksjons- og forretningsmodell i retning av å effektivisere apparatet, operere i henhold til strenge prosesser, med en tydelig struktur, lokalisere arbeidsmengden og evaluere spesifikk effektivitet. Kooperativer må proaktivt utvikle produkter med styrker, produsere i henhold til verdikjeden og anvende høyteknologi for å skape stor kommersiell verdi og møte markedets etterspørsel.

Innovasjon og digital transformasjon i samsvar med lovbestemmelser bidrar også til at kooperativer blir anerkjente enheter med tydelige eiendeler, kvalifisert til å delta dypere i markedet. I tillegg må publisitet og åpenhet i økonomisk og regnskapsmessig arbeid anses som obligatoriske krav. Bare når kontantstrømmen er tydelig sikret, kan kooperativer bygge tillit blant medlemmene og med eksterne partnere.

På ledelsessiden fortsetter bysamvirkeforbundet å be byen om å supplere den opprinnelige kapitalen til bysamvirkets utviklingsstøttefond, samt å fortsette å forbedre organisasjonsstrukturen i henhold til regelverket. Bysamvirkeforbundet og fondet fremmer også innkreving av forfalt kapital, overvåker og fører tilsyn med driften av låntakende enheter og fremmer utbetalinger til samvirkelag med presserende kapitalbehov, noe som må implementeres seriøst og i tide.

Enheten koordinerer med Vietnam Cooperative Development Support Fund for å utvide ressursene for å skape gunstigere forhold for medlemsenhetene for tilgang til kapital, og gradvis fjerne økonomiske flaskehalser for den kollektive økonomien . «Vi foreslår at staten må ha en spesiell kredittmekanisme, med fortrinnsrettslige lånepakker med lave renter, lang løpetid, knyttet til programmet for utvikling av høyteknologisk landbruk og OCOP-produkter. Samtidig er det nødvendig å støtte kooperativer for å stabilisere land og hovedkvarter, og skape et juridisk grunnlag for å ha pantsatte eiendeler», sa Cuong.

LYSER MÅNE

Kilde: https://baohaiphong.vn/giai-con-khat-von-cho-cac-hop-tac-xa-522833.html