Engelskspråklige studenter sliter i den kunstige intelligensens tidsalder

Men når studentene innen kunstig intelligens (KI) går inn i æraen, står de overfor mange utfordringer.

Perioden 1999–2010 regnes som «gullalderen» for engelsk språk i Kina, da landet ble med i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Antallet universiteter som underviste i fremmedspråk økte med tre ganger så mye, og sysselsettingsraten etter endt utdanning med engelsk som hovedfag oversteg alltid 90 %. Tallene synker imidlertid.

Bare i perioden 2018–2022 viser data fra det kinesiske utdanningsdepartementet at 109 universiteter sluttet å ta opp studenter i fremmedspråklige fag, hvorav 21 skoler sluttet å undervise i engelsk. I 2024 sluttet en rekke prestisjetunge skoler, som Jinan University og Shenyang Aerospace University, å undervise i dette en gang ansett som et nøkkelfelt.

Hovedårsaken kommer fra den bemerkelsesverdige utviklingen av AI, spesielt automatiske oversettelsesverktøy med en nøyaktighet på opptil 95 % og en kostnad på bare 1 % sammenlignet med mennesker. Maskinoversettelse tar opp 40 % av markedsandelen innen oversettelse, noe som reduserer etterspørselen etter grunnleggende oversettelses- og tolkestillinger.

Sysselsettingsraten for engelskstudenter i 2023 falt til 76,8 %, lavere enn landsgjennomsnittet, og bare rundt 52 % jobbet innen hovedfaget sitt.

En annen grunn er imidlertid at studentene ikke er forberedt med nok ferdigheter til å jobbe. Mange studenter har språk som hovedfag, men kan ikke skrive en komplett jobbsøknads-e-post, mens kunstig intelligens kan skrive veldig raskt og systematisk.

Denne realiteten viser at problemet ikke bare ligger i AI, men også i utdaterte opplæringsprogrammer, mangel på tverrfaglig orientering og praktisk anvendelse. Studiefeltet fokuserte tidligere på grammatikk, vokabular og essayskrivingsevner, men manglet nødvendige kompetanser som digital tenkning, teknologiske ferdigheter eller dyptgående kunnskap innen felt som jus, økonomi og kommunikasjon.

Dai Jiangwen, dekan ved engelskfakultetet ved Beijing Jiaotong University, sa at språkbransjen må «optimaliseres» snarere enn elimineres. Denne eksperten la vekt på de unike menneskelige verdiene som AI ikke kan erstatte, som empati, kritisk tenkeevne og kulturell følsomhet. Dette er kjerneelementene som hjelper folk å kommunisere dypt med hverandre i en globalisert kontekst.

En tilnærming som akademikere anbefaler er opplæringsmodellen «English + X». Dette er en kombinasjon av språk og annen ekspertise som datavitenskap, internasjonal rett eller digitalisering. Dermed kan språkstudenter delta i raskt voksende bransjer som grenseoverskridende e-handel, AI-drevet oversettelseshåndtering eller språkopplæring innen AI.

Spesielt for studenter med tverrfaglig orientering og internasjonale mål, spiller engelsk som hovedfag fortsatt en viktig rolle i diplomati, internasjonal kommunikasjon, kulturstudier og utvikling av språkteknologi.

Noen eksperter mener til og med at AI ikke vil utslette den engelske industrien, men vil «tvinge» den til å utvikle seg. Elever trenger ikke bare å kunne språket, men også å vite hvordan de skal bruke det i praktiske sammenhenger, og å vite hvordan de skal bruke AI som et verktøy, ikke som en motstander.

«Den engelskspråklige industrien er i tilbakegang globalt, ikke bare i Kina. Årsakene kommer fra nasjonal politikk, utviklingen av AI og bransjens enkle språkopplæring som ikke klarer å oppfylle kravene i det nye markedet», sa Ngo Bang, dekan ved School of Overseas Education ved Jiangsu University.

Ifølge China Daily

Kilde: https://giaoducthoidai.vn/sinh-vien-ngon-ngu-anh-lao-dao-thoi-tri-tue-nhan-tao-post740319.html