Våt og tørr klut - Mors kjærlighetstråd

I Tay-folkets tradisjonelle bryllupsrom, da landsbyhøvdingen (representant for brudgommens familie) hevet stemmen for å lese det rituelle diktet på Tay-språket: «På den våte siden ligger mor, på den tørre siden sover barnet/ Brudgommen tilbyr denne våte kluten/ For at mor skal sy nye klær/ I mange netter med å bli våt for barnet sitt...», fant seremonien med å tilby den «tørre, våte kluten» (kalt Lam khau på Tay-språket) sted høytidelig og følelsesladet. Dette er et av de spesielle ritualene, utført etter sangen og skikken med å ønske bruden velkommen i poesi mellom de to familiene, gjennomsyret av kulturen til det gamle Tay-folket.

Brudgommens families gaver blir brakt til brudens familie i den tradisjonelle Tay-bryllupsseremonien.

Stoffet er håndvevd av bomull, 10 til 20 meter langt og omtrent 20 centimeter bredt. Halvparten av stoffet er farget rødt eller rosa, som representerer den våte delen, mens den andre halvparten forblir hvit, som representerer den tørre delen. Noen steder er de to endene av stoffet rullet i rødt, avhengig av skikkene i hver region. Selv om det bare er et enkelt stoff, har det en dyp åndelig verdi i bryllupsseremonien, som symboliserer morskjærlighet og takknemlighet.

I det øyeblikket brudens mor mottar duken, med rynkete hender som skjelver og øyne fylt med tårer, er det helligste øyeblikket i vielsen. I det øyeblikket synes det enkle duken å forbinde fortid og nåtid, mellom den tolerante morskjærligheten og nåtiden.

I brudgommens families offerbrett ligger det en våt og tørr klut (svart rull med rød kant) som skal tilbys brudens mor, for å uttrykke takknemlighet for oppveksten hennes.

Ifølge de eldste er den «våte og tørre kluten» gaven svigersønnen gir til svigermoren sin for å uttrykke sin takknemlighet for fødselen og oppveksten. Folkesagnet forteller at i fortiden, på regnværsdager, bleiene ikke tørket i tide, og moren måtte vende den våte delen mot seg selv og la den tørre delen ligge slik at barnet kunne sove fredelig. Fra dette dype offeret skapte Tay-folket seremonien med å ofre den «våte og tørre» kluten, som et humant symbol på morskjærlighet.

Fru Ma Thi Bich Hien, fra landsbyen Noong Phuong i Minh Quang kommune, fortalte at hun hadde deltatt i mange Tay-bryllup i hjembyen sin, og hun så alltid «Lam Khau»-duken som svigersønnen ga til svigermoren sin for å vise takknemlighet til kvinnen som fødte ham og oppdro ham med store vanskeligheter. Andre bryllupsgaver kunne forenkles, men denne duken var et must.

Mange år senere, da datteren hennes fødte, åpnet moren den gamle trekassen, tok ut stoffet og klippet et stykke for å lage en bæresele til barnebarnet sitt. Bæreselen hadde fargen av tiden og varmen fra hendene hennes. Fru Ma Thi Nam, 75 år gammel, i landsbyen Ca i Bang Hanh kommune, fortalte at den dagen datteren hennes fødte, tok hun ut stoffet og klippet et stykke for å lage en bæresele, og oppbevarte resten i esken. Hver gang hun så tilbake, husket hun årene hun oppdro barnet sitt, som om en del av livet hennes fortsatt var pakket inn i det stoffet.

Landsbyhøvdingen leste et dikt på tay-språk.

Unge mennesker i dag husker kanskje ikke hvert ord i diktet, men når de ser den «våte og tørre kluten», kan alle føle varmen fra morskjærlighet. I den enkle kluten er bildet av en Tay-kvinne som var oppe hele natten, snudde hvert teppe og lot den tørre delen ligge til barnet sitt.

Selv om livet har forandret seg og mange gamle ritualer har blitt forenklet, blir ritualet med å ofre «vått og tørt tøy» fortsatt respektert og bevart i Tay-landsbyene i Tuyen Quang som en hellig tråd som forbinder tradisjon og filial fromhet, og vever sammen en varig kulturell skjønnhet med en tusen år gammel kultur.

Artikkel og bilder: Canh Truc

Kilde: https://baotuyenquang.com.vn/van-hoa/du-lich/202510/tam-vai-uot-kho-soi-day-cua-tinh-me-3231674/