Vietnam – Mitt andre hjem

Forfatteren (helt til høyre) på et bilateralt møte mellom Vietnam og Laos. (Foto: TGCC)

Uforglemmelige år

Jeg er laotisk, født og oppvokst i landsbyen Dongpaleb i Chanthabuly-distriktet i Vientianes hovedstad. Faren min er i hæren, og moren min er lærer. Det er i Laos jeg vokste opp, men under studiene og opplæringen min har Vietnam blitt mitt andre hjemland, et dypt knyttet bånd. Nedenfor vil jeg gjerne dele mine minneverdige minner fra Vietnam og grunnene til at jeg bekrefter at Vietnam er mitt andre hjemland.

Med støtte fra foreldrene mine klarte jeg å studere til 11. klasse og bestå opptaksprøven til Nasjonaluniversitetet i Laos. Jeg var alltid klar over verdien av kunnskap fra min familiebakgrunn. Denne oppmuntringen motiverte meg til stadig å øve og strebe etter å vinne et stipend for å studere i utlandet i Vietnam. Jeg kom til diplomatfaget ganske tilfeldig, etter forslag fra klassekameratene mine. På den tiden forsto jeg ikke helt viktigheten av feltet jeg valgte, men jeg følte snart den hellige betydningen av arbeidet jeg ville bli knyttet til.

Vietnamesiske lærere lærte meg mye kunnskap, og skapte et viktig grunnlag for å hjelpe meg med å fullføre mine fremtidige arbeidsoppgaver. Jeg studerte ved Friendship Cultural Supplementary School i ett år (2001-2002) og deretter ved Academy of International Relations i fire år (2002-2006). Studiene og opplæringen i Vietnam hjalp meg med å dyrke og samle mye kunnskap innen internasjonale relasjoner, samt vietnamesisk språk og kultur, og samtidig hjalp det meg å leve i den fredelige og vennlige atmosfæren i det vakre landet Vietnam. Fra lærere til trykkeripersonale, iste-selgere på fortauet, motorsykkeltaxisjåfører, selgere ... alle er vennlige og elsker laotiske folk. Jeg ser nesten ingen avstand eller diskriminering mellom meg og dem.

I perioden 2014–2016 hadde jeg muligheten til å returnere til Vietnam for å ta en mastergrad ved Diplomatakademiet. I løpet av denne tiden fokuserte jeg på å forske på den spesielle solidariteten og det omfattende samarbeidet mellom Laos og Vietnam, og jeg fikk æren av å delta i et intensivt opplæringskurs organisert av FOSET-senteret.

Lærerne som deltar på kurset er erfarne eksperter innen diplomati, som tidligere sekretær i partiets sentralkomité, visestatsminister Vu Khoan; direktør for det diplomatiske akademiet Dang Dinh Quy og ambassadører som nettopp har avsluttet sin embetsperiode og returnert til Vietnam. Denne kunnskapen hjelper meg å forstå dypere om det fantastiske forholdet, den spesielle solidariteten og det omfattende samarbeidet mellom Laos og Vietnam som president Ho Chi Minh og president Kaysone Phomvihane la grunnlaget for, og som har blitt arvet av generasjoner av ledere fra forskjellige perioder. Nok en gang har jeg levd i det vietnamesiske folkets oppriktige og nære hengivenhet.

Det mest minneverdige minnet jeg har fra mastergraden min var at jeg var direkte involvert i å organisere viktige høytider for laotiske studenter på skolen, som den tradisjonelle laotiske nyttårsfesten Bunpimay og den laotiske nasjonaldagen. Laotiske studenter ble alltid tatt vare på av akademiets ledere, lærere og vietnamesiske venner, som deltok i utvekslinger, skapte gunstige forhold og gratulerte dem med spesielle anledninger i Laos.

I løpet av studiene mine fikk jeg og andre laotiske studenter muligheten til å introdusere landets kulturelle tradisjoner og skikker for vietnamesiske venner. Et spesielt minne jeg alltid vil huske er møtet og introduksjonen til mat med Mr. Vu Khoan og lærerne ved Diplomatakademiet på en laotisk restaurant i Cau Giay, Hanoi.

I 2007 ble jeg rekruttert til å jobbe ved sentralkontoret til Laos folkerevolusjonære parti. I løpet av min tid i arbeidet utførte jeg jevnlig oppgaver knyttet til samarbeid med Vietnam. I tillegg til mitt profesjonelle arbeid deltok jeg også i tolking og betjening av delegasjoner på leder- og avdelingsnivå ved sentralkontoret til Vietnams kommunistiske parti.

Med denne spesielle hengivenheten som utgangspunkt, gjør jeg alltid mitt beste for å gi best mulig støtte til delegasjonene fra sentralkontoret til Vietnams kommunistiske parti. I tillegg har jeg også hatt æren av å delta som tolk mange ganger under møtene til generalsekretæren og det stående sekretariatet i 8., 9. og 10. valgperiode.

Jeg deltok spesielt i tolkingen under en intim middag i 2012, da den laotiske lederen tok imot oberst Nguyen Xuan Mai, en tidligere vietnamesisk frivillig soldat i Laos. Her bekreftet den laotiske lederen at Laos og Vietnam er to broderland med et spesielt forhold, som deler den samme slagmarken, og uttrykte dyp takknemlighet for de store bidragene fra tidligere vietnamesiske frivillige soldater, inkludert kamerat Nguyen Xuan Mai. Kamerat Mai ble rørt til tårer foran slike oppriktige følelser.

For meg har disse budskapene en spesiell betydning, og de bidrar til å forme tenkning og en dypere bevissthet om det store vennskapet, den spesielle solidariteten og det omfattende samarbeidet mellom Laos og Vietnam.

I årene 2007–2014 fulgte jeg mange ganger delegasjonen fra sentralkontoret til Det laotiske folkerevolusjonære partiet for å besøke og arbeide i Vietnam. Hver gang jeg møtte kamerater på sentralkontoret til Vietnams kommunistiske parti, følte jeg hengivenhet som brødre i en familie, de to sidene diskuterte alltid alle saker i en ånd av gjensidig tillit og uten avstand.

I perioden 2016–2023, etter å ha fullført en mastergrad, returnerte jeg til arbeidet ved sentralkontoret til Laos folkerevolusjonære parti, og fortsatte å ha æren av å være tolk i mottaksaktivitetene til den vietnamesiske delegasjonen, og dermed hatt flere muligheter til å bidra til forholdet mellom Laos og Vietnam.

Jeg deltok også i utarbeidelsen av årboken for solidaritets- og vennskapsåret i Khammouane-provinsen , der jeg gjenskapte solidariteten mellom president Souphanouvong og president Ho Chi Minh, og boken om tradisjonen for samarbeidsforhold mellom sentralkontorene til de laotiske og vietnamesiske partiet . I november 2024 ble årboken utgitt og overlevert i Laos; i mai ble boken om samarbeidsforholdene mellom de to sentralkontorene til partiet offisielt utgitt i Vietnam.

Forfatteren ved kunngjørings- og lanseringsseremonien for aktivitetene for å feire Vietnam-Laos og Laos-Vietnam solidaritets- og vennskapsåret. (Foto: TGCC)

Blodsbånd, dyp hengivenhet

For meg er tilknytningen til Vietnam også av kjøtt og blod. På slutten av 2023, da jeg ble alvorlig syk og ikke kunne behandles i Laos, bestemte jeg meg for å dra til Vietnam for en operasjon. Takket være den entusiastiske støtten fra kameratene i Sentralkontoret til Vietnams kommunistparti og det medisinske teamet ved Viet Duc Friendship Hospital, var operasjonen vellykket. Under behandlings- og rekonvalesensprosessen fikk jeg alltid omtenksom og kjærlig omsorg.

Mitt dypeste inntrykk var at da jeg møtte Dr. Xuan og Dr. Luan, følte jeg meg fullstendig beroliget av det medisinske teamets dedikasjon og solide ekspertise. Faktisk, fra jeg ble innlagt på sykehuset til jeg ble utskrevet, følte jeg nesten ingen smerter. Etter den vellykkede operasjonen kom mange enheter fra sentralkontoret til Vietnams kommunistparti på besøk og fortalte at de var veldig bekymret da de hørte at jeg var syk, og var ekstremt glade da operasjonen var vellykket.

Mine minner fra Vietnam er derfor knyttet til takknemlighet. Landet og folket ga meg ikke bare kunnskap, en karriere, kamerater, brødre og venner, men hjalp meg også med å overvinne sykdommen min og gjenvinne helsen min slik at jeg kunne fortsette arbeidet mitt.

Mine minner er et lite og konkret bevis som bekrefter at «det spesielle vennskapet og solidariteten mellom Vietnam og Laos, som ble møysommelig dyrket av president Ho Chi Minh, president Kaysone Phomvihane og president Souphanouvong, er en verdifull ressurs for de to folkene og en av de avgjørende faktorene for seieren til den revolusjonære saken til de to folkene».

Det vietnamesiske landet og folket er svært gjestfrie og har alltid spesielle følelser for det laotiske folket. Vietnamesiske kamerater husker alltid president Ho Chi Minhs ord: «Å hjelpe venner er å hjelpe oss selv.»

Derfor kan jeg bekrefte: Vietnam er mitt andre hjemland. Jeg vil alltid gjøre mitt beste for å bidra med min lille del for å styrke og forbedre forholdet mellom Laos og Vietnam, bidra til utviklingen av begge land, spre praktiske bevis slik at flere og flere mennesker forstår, verdsetter og bevarer den spesielle solidariteten og det omfattende samarbeidet mellom Laos og Vietnam, den uvurderlige felles ressursen til de to folkene.

Kilde: https://baoquocte.vn/viet-nam-que-huong-thu-hai-cua-toi-326770-326770.html