Rektor Do Doan Lam ved Nam So videregående skole sa følgende om vanskelighetene: «Skolens vanskeligheter stammer ikke bare fra det komplekse terrenget og det tøffe været, men også fra det faktum at flertallet av elevene kommer fra etniske minoritetsgrupper, med begrensede ferdigheter og vietnamesiske språkkunnskaper. Deres fattige familieliv gjør det til en konstant utfordring å opprettholde oppmøtet. I tillegg vedvarer noen utdaterte skikker som barneekteskap og tidlig skolefrafall fortsatt, noe som påvirker foreldrenes oppfatninger.»
I mellomtiden er ikke internatfasilitetene standardiserte, med studentboliger spredt over hele området, noe som gjør administrasjonen vanskelig.

Landsbyleder Hua Ca ( først til høyre ) oppfordrer folk til å sende barna sine på skolen regelmessig.
Stilt overfor denne virkeligheten søkte skolen en passende tilnærming, som startet med å øke bevisstheten i lokalsamfunnet. Derfor ble det iverksatt omfattende bevisstgjøringskampanjer. Skolen samarbeidet med kommunens folkekomité og andre organisasjoner for å forklare foreldrene viktigheten av utdanning for barnas fremtid. Disse kampanjene ble gjennomført gjennom landsbymøter, foreldremøter og til og med gjennom korte skuespill fremført av elevene selv. Skolen utnyttet også rollen til innflytelsesrike medlemmer av lokalsamfunnet for å oppmuntre elevene til å komme tilbake til timene og redusere tilfeller av uautorisert fravær.
En av de innovative og effektive tilnærmingene er at skolen og landsbyene signerer en samarbeidsavtale. Følgelig vil begge sider rapportere daglig om oppmøte, og tilfeller av uforklarlig fravær vil bli behandlet umiddelbart . Spesielt er kriteriene for « utdanningssamarbeid » og «oppmøteprosent» inkludert i ytelsesevalueringen på landsbynivå, noe som bidrar til økt ansvarlighet fra lokale myndigheter.

Til tross for mange utfordringer, streber lærerne og elevene ved Nam So videregående skole alltid etter å ha undervist og lært.
Herr Lu A Chua, lederen av landsbyen Hua So, delte: «Tidligere var landsbyboerne selvtilfredse, og mange familier lot barna sine gå glipp av skolen på grunn av sesongarbeid, noen ganger i flere dager av gangen. Siden skolen kom til landsbyen for å øke bevisstheten og koordinerte med oss for å signere forpliktelser, forstår landsbyboerne bedre og vier mer oppmerksomhet til å minne barna sine på å gå regelmessig på skolen. Hver dag overvåker vi oppmøtet gjennom skolen, og hvis et barn er fraværende uten grunn, drar vi direkte til hjemmet deres for å vurdere situasjonen og gi rettidig støtte. Utdanningen til barna våre er ikke lenger bare en familiesak, men et delt ansvar for hele landsbyen.»
Gitt de vanskelige transportforholdene i kommunen, spesielt i regntiden, oppfordrer skolen så mange kvalifiserte elever som mulig til å bo på internatet og tilrettelegger for oppholdet deres. Samtidig mobiliserer de sosiale ressurser for å forbedre måltidene og levekårene til internatelevene. Når det gjelder ledelse, er det installert et kamerasystem i sovesalene, og lærere er tildelt å overvåke hvert område for å sikre elevenes sikkerhet og orden.

Skolen organiserer fritidsaktiviteter for å forbedre elevenes livsferdigheter.
Skolen erkjenner at lærerstaben er en nøkkelfaktor for å forbedre kvaliteten på undervisningen og elevadministrasjonen, og har derfor implementert mange omfattende løsninger. Det organiseres faglige utviklingsmøter med fokus på undervisningsarbeid, som hjelper lærere med å utveksle ideer og bli enige om metoder og tilnærminger til håndtering av pedagogiske situasjoner. Skolen styrker også opplæringen i bruk av informasjonsteknologi og innovative undervisningsmetoder for å sikre at lærerne holder tritt med nye krav. Erfarne lærere er tildelt for å støtte og utveksle ideer med yngre lærere; det organiseres også klasseromsobservasjon for å gi tilbakemeldinger til lærerne. I tillegg er det opprettet et informasjonsteknologiteam og en AI-klubb for å hjelpe lærere med å få tilgang til moderne undervisningsverktøy, noe som effektivt tjener undervisningsprosessen.
Som et resultat har skolens utdanningskvalitet sett betydelige forbedringer. Oppmøteprosenten økte fra 83,7 % (i skoleåret 2024–2025) til over 90 % innen midten av første semester av skoleåret 2025–2026. Elevene er mer selvsikre og selvsikre; deres akademiske og atferdsmessige prestasjoner har blitt bedre. Internatmiljøet – deres felles hjem – har blitt stadig mer vennlig og trygt. I skoleåret 2024–2025 nådde andelen elever med god oppførsel 100 % (over målet med 0,2 %), hvorav andelen elever med god eller utmerket oppførsel nådde 97,19 % (over målet med 0,89 %). Andelen elever med gjennomsnittlige eller over gjennomsnittlige akademiske prestasjoner nådde 97,07 % (over målet med 0,7 %), og andelen elever med gode eller utmerket akademiske prestasjoner nådde 43,11 % (over målet med 1,11 %).
Lærer Do Doan Lam delte videre: Nam So videregående skole trenger fortsatt flere ressurser for å fortsette utviklingen. Skolen håper at lokale myndigheter vil støtte investeringer i infrastruktur, renovering av klasserom og internatfasiliteter; utvidelse av lekeplasser for elever... Utdanningsavdelingen bør vurdere å tildele flere lærere til skolen, prioritere lærere med ferdigheter i etniske språk og erfaring med undervisning i vanskeligstilte områder; støtte til faglig utvikling og tilrettelegging av ekstra undervisningsutstyr. Spesielt støtte fra bedrifter og filantroper gjennom stipend, læringsmateriell eller støtte til internatmåltider er avgjørende for å hjelpe elevene til å føle seg tryggere på skolen.
Disse ambisjonene tar sikte på å bygge et trygt, vennlig og effektivt læringsmiljø for elever i fjellregionen. Reisen med å overvinne vanskeligheter ved Nam So videregående skole er et vitnesbyrd om samholdet mellom lærere, foreldre og lokale myndigheter. Vi tror at med hele lokalsamfunnets felles innsats vil denne høylandsskolen fortsette å oppleve mange positive endringer, og gi bedre læringsmuligheter for barn fra de etniske gruppene i Nam So kommune.
Kilde: https://baolaichau.vn/xa-hoi/vuot-kho-nang-cao-chat-luong-giao-duc-903374






Kommentar (0)