Opplev harmonien mellom Japan og Vietnam.

Det som imponerte artisten Suzuki Ryutaro mest under sin første opptreden i Vietnam var den positive energien som strømmet ut fra landet og dets folk. I et intervju med TG&VN delte det lovende japanske pianotalentet at likheten i verdier gjør at de to landene kan forstå hverandre på mange kunstneriske områder, inkludert klassisk musikk .

Kunstneren Suzuki Ryutaro poserer for et bilde med viseminister for kultur, sport og turisme Ta Quang Dong og den japanske ambassadøren til Vietnam Yamada Takio under en forestilling i Hanoi i februar 2024. (Kilde: ICD)

Alle talentfulle artister har sin egen vei til en musikalsk karriere, men hva med din?

I 2008 kom jeg fra Japan til Frankrike for å studere under mesterkunstnere som Bruno Rigutto, Hortense Cartier-Bresson, Michel Beroff og Michel Dalberto ved konservatoriet i Paris.

Senere studerte jeg med kunstneren Eliso Virsaladze i Italia og startet min profesjonelle karriere, som jeg har fortsatt den dag i dag.

I løpet av denne tiden fikk jeg ofte råd fra verdenskjente pianister som Murray Perahia og Stephen Kovacevich.

Til dags dato har jeg opptrådt på musikkfestivaler som Sommets-Musicaux de Gstaad og Chopin-festivalen i Paris, med orkestre som Tokyo Symfoniorkester, det colombianske nasjonalsymfoniorkesteret, Odessa Nasjonalsymfoniorkester, Louisiana Symfoniorkester, Valencia Orchestra og andre.

I fjor ga jeg ut min tredje CD. Jeg opptrer hovedsakelig i Frankrike og turnerer internasjonalt i Japan, Europa, Asia og Sør-Amerika.

I tillegg underviser jeg også unge studenter i avanserte klasser ved Det nasjonale kunstuniversitetet i Kasakhstan, Det sentrale nasjonale musikkonservatoriet i Kirgisistan og Universitetet i Los Andes i Colombia...

Pianist Suzuki Ryutaro. (Foto: Levert av kunstneren)

Hva var det mest slående inntrykket ditt da du først kom til Vietnam?

Det som imponerte meg mest var den positive energien til menneskene og byen; lokalbefolkningen var utrolig vennlig, og maten var deilig.

Selv om mange ikke er kjent med klassisk musikk på konserter i Vietnam, lytter de oppmerksomt fra begynnelse til slutt og setter naturlig pris på musikkens skjønnhet, slik at artistene også kan opptre med en veldig avslappet tankegang.

Som utøvende kunstner gjør det meg veldig glad.

Som kunstnerisk leder for «Antologien for japansk klassisk musikk», kan du introdusere prosjektet for å hjelpe interesserte med å bedre forstå den klassiske musikkscenen i Japan?

Med temaet «Klassisk musikk med et særegent japansk preg» bringer dette prosjektet sammen kulturpersonligheter, kunstnere og deres støttespillere fra hele verden til Japan, med mål om å revitalisere kunsten og kulturen i Japan og dets områder.

I 2023, som en del av vårt første program, organiserte vi en sømløs serie med arrangementer, inkludert konserter, middager, kulturelle opplevelser og sosiale cocktailselskaper ved templer i Kamakura og Kyoto.

Selv om konserten ble holdt i hovedsalen i et historisk tempel, var alle forestillingene fransk musikk, middagen ble servert italiensk mat, og den kulturelle opplevelsen var japansk røkelsesoffer.

Vi viste frem en globalisert verden gjennom en unik opplevelse som kun er tilgjengelig i Japan, så dette arrangementet fikk betydelig oppmerksomhet, spesielt fra media.

Fra et personlig perspektiv som kunstner er jeg henrykt over å opptre med Michel Dalberto – en typisk fransk pianist og en av lærerne mine – i en konsert.

Som en del av prosjektet er det planlagt forestillinger i Kyoto, Nikko og Kamakura i oktober og november i år. I fremtiden tror jeg dette prosjektet kan utvides til mange andre steder rundt om i verden.

Vietnam og Japan samarbeider i økende grad på mange felt, inkludert kulturell og kunstnerisk utveksling. Hva synes du om mulighetene for å dele og utveksle klassisk musikk mellom de to landene?

Kunstneren Ryutaro Suzuki ble født i Kamakura, startet karrieren sin i Japan som 9-åring, og flyttet senere til Paris i 2008 for å studere ved konservatoriet i Paris.

Han har mottatt en rekke priser i internasjonale pianokonkurranser: Førstepremie i den 17. internasjonale pianokonkurransen i Ile-de-France, andrepremie i den 6. internasjonale pianokonkurransen til minne om Emil Gilels, Maurice Ravel-prisen ved Ravel International Academy, to spesialpriser i den 6. internasjonale pianokonkurransen i Tbilisi og beste tolkning av spansk musikk i den 27. internasjonale pianokonkurransen i Ciudad de Ferrol. I 2021 mottok han tredjepremie og Beethoven-prisen i den 21. internasjonale pianokonkurransen i José Iturbi.

Jeg forstår at Vietnam og Japan har noen betydelige likheter som stammer fra mange gamle forbindelser.

En av disse likhetene er å opprettholde «en viss balanse mellom frihet og disiplin» og «ikke spare på noen anstrengelser for å finpusse ferdighetene sine om nødvendig».

Dette argumentet spiller en avgjørende rolle i utviklingen av klassisk musikk i Vietnam og Japan, en sjanger som oppsto i Vesten, men som har blitt en del av den globale kulturen.

Årsaken er at det å lære klassisk musikk ikke bare krever talent og kunstnerisk inspirasjon, men også mestring av grunnleggende teknikker og teorier, daglig innsats og en balanse mellom disse elementene. Begge landene deler lignende nasjonale kjennetegn i denne forbindelse.

Videre er kunstnerisk utveksling, spesielt innen klassisk musikk, mellom de to østasiatiske landene Japan og Vietnam av stor betydning, og blir et symbol på samspillet mellom globalisering og tradisjon.

En av grunnene til at klassisk musikk blomstret i Vesten tidligere, var at komponister fra Mozarts og Schuberts tid brukte folkemelodier fra Øst-Europa og Tyrkia, som ble ansett som «nye» på den tiden. Senere tilpasset komponister som Dvořák, Grieg, Albéniz og Chopin melodiene og rytmene fra sine respektive land til klassiske musikkstiler, som ble godt mottatt av publikum.

Komponistene nevnt ovenfor er selvsagt bare noen få eksempler. Faktisk inneholder de fleste klassiske musikkverk elementer av «folkemelodier eller rytmer». Disse stykkene fremføres av folk av forskjellige nasjonaliteter. Man kan si at dette er en syntese av globalisering og tradisjon.

Øst-Asia – hvor klassisk musikk ble introdusert fra slutten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet – hadde en tendens til å ta i bruk de teoretiske og metodologiske aspektene ved klassisk musikk, samt fokusere på å fremføre vestlige verk, men noen få kunstnere innlemmet fortsatt "nasjonale melodier og rytmer" i klassiske musikkverk, som nevnt ovenfor.

For eksempel Hisatada Otakas «Japansk suite» (komponert i 1936), som jeg fremførte under min nylige Vietnam-turné. I tillegg kan operaen «Prinsesse Anio», en japansk-vietnamesisk samproduksjon fra 2023, betraktes som et ytterligere skritt fremover i denne komposisjonsstilen.

En opptreden av pianisten Suzuki Ryutaro. (Foto: Levert av kunstneren)

I fremtiden går vi inn i en tid der tradisjonene og verdiene fra Japan og Vietnam sprer seg over hele verden gjennom den universelt gjeldende sjangeren og komposisjonsteknikkene i klassisk musikk.

Jeg tror at fordi de to landene deler lignende verdier, kan de forstå hverandre på mange områder av kunsten.

Så, etter din første tur, planlegger du å returnere til Vietnam?

For øyeblikket har jeg ingen spesifikke planer, men dette besøket har gitt meg fantastiske opplevelser, så jeg vil tilbake til Vietnam snart og opptre. Jeg har bare fått besøkt noen få steder så langt, så jeg gleder meg veldig til mitt neste besøk.

Tusen takk, kunstner!

Kilde: https://baoquocte.vn/nghe-si-piano-suzuki-ryutaro-cam-nhan-su-dong-dieu-nhat-ban-viet-nam-265932.html