Vårt lands uavhengighet og tidenes heroiske litterære verk.

Den strålende historien om nasjonsbygging og nasjonalt forsvar, fra de hongkonges tid til Ho Chi Minhs tid, er et udødelig epos bevart i tidløse heltemoterklæringer.

Diktet «Nam Quoc Son Ha» regnes som den første uavhengighetserklæringen til den vietnamesiske staten Dai Co. (Bilde: Internett)

1. Det «guddommelige» diktet av Ly Thuong Kiet, som runger på Nhu Nguyet-elven under motstanden mot Song-hæren, regnes som den første uavhengighetserklæringen til Dai Co Viet-staten etter tusen år med nordlig dominans.

«Fjellene og elvene i det sørlige kongeriket tilhører den sørlige keiseren.»

Skjebnen er absolutt bestemt i Himmelens bok.

Etter hvert som elven renner, kommer barbarene for å invadere.

De som handler hensynsløst, vil helt sikkert lide nederlag og ruin.

(Elvene og fjellene i Sør tilhører kongen i Sør)

Skjebnen er tydelig forutbestemt i himmelens bok.

Hvorfor kom inntrengerne for å gjøre urettferd?

De vil bli banket sønder og sammen.

(Oversatt av Tran Trong Kim)

Diktet bekrefter at elvene og fjellene i Vietnam tilhører det vietnamesiske folket, en suveren nasjon med sitt eget politiske system, territoriale grenser og hjemmet til etterkommerne av Dragen og den Udødelige. Dette er en ubestridelig sannhet, et rettferdig prinsipp, bekreftet av praksis, like klart som en «himmelsk bok», like klart som solen, månen og stjernene. Alle konspirasjoner og planer fra utenlandske fiender for å invadere og assimilere er umoralske, urettferdige og fører uunngåelig til fiasko.

Diktet er skrevet i en syvstavelsesform med fire linjer og gir gjenklang som en resolutt uavhengighetserklæring for Dai Viet, der kongen og folket er forent i hensikt og styrke, klare til å konfrontere og beseire den invaderende fienden.

Den ukuelige ånden i den nasjonale kulturen og det vietnamesiske folkets vilje til å overleve, til tross for tusen år med nordlig dominans og etableringen av et enormt og lumsk herskerapparat, kunne ikke undertrykke viljen til å overleve til en nasjon som var fast bestemt på å opprettholde sin uavhengighet. Denne historiske milepælen innledet periodene med selvstyre under Ly-, Tran- og Le-dynastiene ... hundrevis av år senere forble nasjonen sterk, dens integritet bevart og dens folk trygt.

2. Etter mer enn 10 år med motstand mot den invaderende Ming-hæren (1418-1428), skrev Nguyen Trai det episke «Binh Ngo Dai Cao» (Seierserklæringen over Ming-folket), der han hyllet nasjonens store seier og nok en gang bekreftet Vietnams urokkelige uavhengighet.

«Proklamasjon av seier over Wu-folket» – et episk dikt. (Bilde: Internett).

I begynnelsen av «Seierserklæringen over Wu-folket» skrev Nguyen Trai:

"Som i vår store Viet-nasjon fra fortiden."

En nasjon som lenge har hevdet å være et sivilisert land.

Fjell og elver har delt landet.

Skikkene i nord og sør er også forskjellige.

Fra dynastiene Trieu, Dinh, Ly og Tran bygget generasjoner grunnlaget for uavhengighet.

"Sammen med Han-, Tang-, Song- og Yuan-dynastiene hadde hver side herredømme over en region."

Avslutningsvis bekrefter proklamasjonen nasjonens lyse fremtid:

«Fra dette tidspunktet av vil nasjonen være stabil og trygg.»

Landet vil bli forvandlet fra nå av.

Universet går gjennom en periode med nedgang, før det vender tilbake til velstand.

Solen og månen dempes og skinner deretter igjen.

Tusen år med skam visket ren.

"Måtte fred og velstand vare evig."

Seierserklæringen over Wu-dynastiet, som en uavhengighetserklæring, har betydningen av et juridisk dokument (på nivå med det nordlige dynastiet), skrevet i en veltalende, selvsikker, livlig, kraftfull og stolt stil som sømmer seg en seierherre. «Seierserklæringen over Wu-dynastiet» ​​fortjener å bli anerkjent som en dokumentarisk arv ikke bare for den vietnamesiske nasjonen, men også av global betydning.

3. Den 2. september 1945 leste president Ho Chi Minh, på vegne av det vietnamesiske folket, uavhengighetserklæringen på den historiske Ba Dinh-plassen, som dermed ble grunnlagt for Den demokratiske republikken Vietnam. 78 år etter opprettelsen har uavhengighetserklæringen blitt et stort heroisk dokument i nasjonens historie og et enestående verk i vietnamesisk litteraturhistorie, som skinner med de høyeste og vakreste verdiene og inspirerer generasjoner av vietnamesere.

2. september 1945 leste president Ho Chi Minh uavhengighetserklæringen, og dermed ble Den demokratiske republikken Vietnam grunnlagt. (Foto: arkivmateriale).

Uavhengighetserklæringen begynner med en evig og universell sannhet: «Alle mennesker er skapt like. De er gitt av sin Skaper visse umistelige rettigheter; blant disse er retten til liv, frihet og jakten på lykke», «Alle verdens folk er født like; ethvert folk har rett til liv, lykke og frihet», «Dette er ubestridelige sannheter.»

Deretter fordømte og fordømte uavhengighetserklæringen den franske kolonialismens forbrytelser. De hadde «utnyttet frihetens, likhetens og brorskapets banner til å erobre landet vårt og undertrykke folket vårt», og implementert en ekstremt reaksjonær politikk i alle aspekter: politisk, økonomisk, kulturell og sosial... Høsten 1940, da de japanske fascistene invaderte Indokina, knelte de franske kolonialistene i overgivelse, ikke for å «beskytte» oss, men for å «solge» landet vårt til Japan. Fra da av led folket vårt under to lag med lenker: fransk og japansk.

Etter å ha analysert situasjonen i landet vårt fra høsten 1940 og frem til det vietnamesiske folket reiste seg for å gripe makten, understreket uavhengighetserklæringen: «Sannheten er at vårt folk har gjenvunnet Vietnam fra japanerne, ikke fra franskmennene. Franskmennene flyktet, japanerne overga seg, og keiser Bao Dai abdiserte. Vårt folk har styrtet de koloniale lenkene som har vart i nesten 100 år for å bygge et uavhengig Vietnam. Vårt folk har også styrtet monarkiet som har vart i flere århundrer for å etablere en demokratisk republikk.»

Uavhengighetserklæringen, lest av president Ho Chi Minh på den historiske Ba Dinh-plassen 2. september 1945, ble kringkastet over hele verden av Vietnam News Agency på tre språk – vietnamesisk, engelsk og fransk – 15. september 1945. (Arkivfoto).

Uavhengighetserklæringen proklamerte høytidelig fødselen av Den demokratiske republikken Vietnam; den avskaffet fullstendig de koloniale og føydale regimene, og bekreftet den vietnamesiske nasjonens frihet og uavhengighet overfor hele det vietnamesiske folket og hele verden. «En nasjon som tappert har motstått fransk slaveri i over 80 år, en nasjon som tappert har stått sammen med de allierte mot fascismen i flere år, den nasjonen må være fri! Den nasjonen må være uavhengig!»

Uavhengighetserklæringen bekrefter: «Den vietnamesiske nasjonen har rett til å nyte frihet og uavhengighet, og har faktisk blitt en fri og uavhengig nasjon. Hele det vietnamesiske folket er fast bestemt på å vie all sin ånd og styrke, liv og eiendom for å beskytte denne retten til frihet og uavhengighet.»

Med sin stramme struktur, konsise og konsise språk, enkle, men skarpe uttrykk og veltalende, konkrete eksempler, vekket erklæringen patriotiske følelser, nasjonal stolthet og oppmuntret uavhengighetsånden hos alle vietnamesiske borgere. Erklæringen er kulminasjonen av inderlig patriotisme, et brennende ønske om nasjonal uavhengighet og en resolutt ed om å beskytte denne hellige uavhengigheten ...

Hvert ord i erklæringen inneholder de overstrømmende følelsene fra lederens og hver borgers hjerte, hellige som den alluviale jorden i Den røde elv som har rant i tusen år, og arvet tradisjonen fra de hongkonge som grunnla nasjonen, gjennom dynastiene Trieu, Dinh, Ly, Tran, Le ... som bygde og forsvarte nasjonen til Ho Chi Minhs strålende æra i dag.

Den heroiske ånden i antikkens litteratur fortsetter å resonere, og oppfordrer og vinker nasjonen vår til å legge ut på den lange marsjen for å forsvare landet med enestående styrke, skinnende av rettferdighet, overvinne utallige vanskeligheter og ofre, og bygge et varig fundament for uavhengighet for all tid.

Bui Duc Hanh

Kilde: https://baohatinh.vn/chinh-tri/nen-doc-lap-nuoc-ta-va-cac-ang-thien-co-hung-van/253668.htm