Barnediktsamlingen «Tet in Truong Sa, Mitt hjemland» av poeten Lu Mai ble utgitt til leserne i dagene før nyttår 2026. Boken ble utgitt og distribuert i fellesskap av Vietnam Writers Association Publishing House og Thao Nguyen Culture and Communication Co., Ltd. - Carobooks.
«Tet i Truong Sa, mitt hjemland» er en samling dikt og historier for barn, der hovedpersonen er 6 år gamle Hat Dua, en «liten borger» født og oppvokst i Truong Sa-øygruppen. Gjennom Hat Duas uskyldige og klare stemme utfolder boken seg foran øynene til barn på fastlandet en Tet-ferie på dette avsidesliggende, forblåste stedet, både kjent og nytt, enkelt og hellig.
I denne diktsamlingen velger forfatteren vers på fire og fem ord, og skaper en fleksibel, leken, klar, lettlest, lett å huske og lett å resitere rytme. Hvert dikt er som en liten bølge som forsiktig kjærtegner et barns sjel og deretter sprer seg naturlig. Samlingens hovedfarger er hvitt, blått og rosa. Ifølge forfatteren representerer hvitt skyer, sand, koraller og rene morgener; blått representerer havet, himmelen, marineuniformen og urokkelig tro; og rosa representerer kirsebærblomster, morgensolen og drømmene til barn som flyter på bølgene.
De milde, klare fargene, som filtrert av sjøbrisen og vårsolen, skaper en ren og fredelig verden av Tet, svært nær barns følsomhet. Hver side er som et vindu som åpner seg mot det rolige, lyse og fredfulle havet og øyene. Barn leser diktene og kan «spasere gjennom poesi», og nyte Tet-atmosfæren i forkant av bølgene med både syn og følelse.
Med en varig forpliktelse til temaet øyer og hav, har Lu Mai dedikert en diktsamling spesielt for barn. Forfatteren uttrykker: «Jeg skrev denne lille boken med håp om å skildre Truong Sa som et elsket sted, fylt med barn, familier, vår og Tet (vietnamesisk nyttår). Når jeg tenker på barn, tror jeg alltid at de oppfatter livet gjennom følelser. Fra små detaljer vil deres tro og kjærlighet naturlig blomstre. Karakteren til den lille jenta, Hat Dua, er basert på prototypene til barna jeg møtte, snakket med og lekte med i Truong Sa. Bortsett fra det føler jeg alltid medfølelse for Tet-feiringen til soldatene på de fjerne øyene. De «Vokter øyene slik at folket kan feire Tet/Vokter havet og himmelen slik at fedrelandet kan gå inn i våren», som Tet-kupletten i forkant av bølgene sier. Jeg håper leserne kan føle at for å ha en givende Tet, finnes det de som står vakt i stillhet midt i våren.»
Diktsamlingen leder leseren gjennom kjente bilder av Tet (vietnamesisk nyttår) som er dypt gjennomsyret av øyas farger: innpakning av banh chung (tradisjonelle riskaker) midt i den salte havbrisen; ferskenblomster som svaier i bølgene ved bryggen; et fat med fem frukter som er forskjellig fra fastlandet, inkludert både "ekte og falske" frukter; en særegen nyttårsstang som strekker seg høyt i solen og vinden på Truong Sa; lykter tent fra den tolvte månemåneden; vårskip som bringer Tet-gaver fra fastlandet til øyene; det livlige røde nasjonalflagget mot den blå himmelen; en Tet-fest ved bølgene…
I Lu Mais poesi fremstår Tet (vietnamesisk nyttår) i Truong Sa (Spratlyøyene) som enkel, stille og varm, varmet av kameratskap, familie og urokkelig tro på det elskede hjemlandet. Poeten inntar ikke en voksens posisjon for å «forklare» Truong Sa til barn, men påtar seg i stedet rollen som en 6 år gammel jente ved navn Hat Dua (vannmelonfrø) som forteller. Hat Dua forteller om Tet på øya med et barns uskyldige, overraskede og noen ganger finurlige språk, med mange gripende øyeblikk. Det er dette som får Truong Sa til å føles så nært, som et lite, yrende landskap fylt med latter og kjære minner.
Forfatteren formidler også dyktig subtile budskap, egnet for barns lesetempo, men likevel dype nok til å bevege voksne i hvert vers. Disse inkluderer kjærlighet til hjemlandet, uttrykt gjennom kjente bilder som det røde flagget som blafrer i sjøbrisen, skipet som frakter våren fra fastlandet til øya, og den lille øya som skinner sterkt midt i det enorme havet ...
Det er et uttrykk for takknemlighet til de som vokter landets hav og øyer, gjennom å plassere bilder av marinesoldater i Tet-atmosfæren, som å stå vakt ved bølgene, feire nyttårsaften langt hjemmefra, beskytte øyene om våren og blande seg inn med folket.
Det er den alltid tilstedeværende, varme følelsen av familie. Til tross for at man er langt fra fastlandet, inkluderer Tet i Truong Sa fortsatt et gjenforeningsmåltid, de voksnes omfavnelser og barnas latter. Familie i diktsamlingen blandes med kjærlighet til hjemlandet som et åndelig anker. Det er en følelse av fellesskap, en følelse av blodsbåndet mellom øya og fastlandet, uttrykt gjennom bilder av skip som ankommer øyene om våren, Tet-gaver som krysser bølgene og nyttårsønsker sendt til de fjerne øyene ...
Angående diktsamlingen «Tet i Truong Sa, mitt hjemland», delte Minh Man, kommunikasjonsdirektør ved Thao Nguyen Culture and Communication Co., Ltd., at boken hjelper barn å føle at Truong Sa ikke er langt unna, at Tet er vietnamesisk Tet uansett hvor de er, og at utallige mennesker i stillhet ofrer og bevarer det i dagens fred. Selskapet valgte å utgi verket eksklusivt på grunn av dets humanistiske, pedagogiske og høye estetiske verdi, noe som samsvarer med selskapets retning om å lage barnepublikasjoner som er rike på dybde og reflekterer vietnamesisk identitet.
Kilde: https://hanoimoi.vn/ngap-tran-mua-xuan-bien-dao-trong-tap-tho-tet-truong-sa-que-em-726672.html
Kommentar (0)