Hot denne uken: Oppsummering av avgangseksamener fra videregående skole; nye retningslinjer for lærere

Sammendrag av videregående skoleeksamen 2025, forberedelse til videregående skoleeksamen 2026

Den 26. september holdt Kunnskapsdepartementet en konferanse ved Ton Duc Thang-universitetet (Ho Chi Minh-byen) for å oppsummere organiseringen av avgangseksamenen for videregående skole i 2025 og forberede seg til avgangseksamenen for videregående skole i 2026.

I en rapport om evalueringen av organiseringen av avgangseksamenen for videregående skole i 2025 kommenterte direktøren for avdelingen for kvalitetsstyring, Huynh Van Chuong: Eksamenen var organisert konsist, praktisk og effektivt. Eksamensresultatene sikret de fastsatte målene.

De første eksamensoppgavene under det generelle utdanningsprogrammet i 2018 fulgte programmets mål tett, og gikk fra å hovedsakelig vurdere kunnskap til å vurdere elevenes evner. Eksamensinnholdet var knyttet til praksis, og oppmuntret dermed til innovasjon i undervisnings- og læringsmetoder i allmennskolen, noe som styrket elevenes, skolenes og samfunnets pedagogiske betydning og ansvar.

Angående den forventede organiseringen av avgangseksamenen for videregående skoler i 2026, sa direktør for avdelingen for kvalitetsstyring, Huynh Van Chuong: Avgangseksamenen for videregående skoler i 2026 forventes å bli avholdt 11. og 12. juni 2026 - tidligere enn tidligere år.

Eksamenen i 2026 vil forbli den samme som i 2025, og det forventes at det vil bli noen justeringer for å sikre samsvar med den todelte modellen for lokal forvaltning, samtidig som informasjonsteknologi fortsatt vil bli brukt i eksamensorganiseringen. Justeringene forventes ikke å påvirke kandidatene.

Spesielt endre forskrifter knyttet til inspeksjon og eksamen under eksamen for å sikre samsvar med overføringen av utdanningsinspeksjonsavdelinger på alle nivåer til Statlig inspektorat og Provinsielt inspektorat.

Justere noen forskrifter og prosedyrer for organisering av eksamener for å sikre mer egnethet og bekvemmelighet for enhetene i forbindelse med omstrukturering av provinsielle administrative enheter. Redusere tiden det tar å motta klagesøknader for å kunngjøre klageresultatene raskere og forenkle registreringsarbeidet ved høyere utdanning og yrkesopplæringsinstitusjoner. Justere klagevurderingsprosessen for å øke effektiviteten og kvaliteten.

Når det gjelder planen for pilotprosjektering av organisering av avgangseksamen på datamaskiner, forventes det ifølge Huynh Van Chuong at testspørsmålene på datamaskiner vil bli testet med en skala på rundt 100 000 kandidater i april–mai 2026. Det forventes at Kunnskapsdepartementet i juli 2026 vil legge frem prosjektet for organisering av avgangseksamen på datamaskiner for regjeringen for vurdering og kunngjøring.

Det forventes at Kunnskapsdepartementet vil utstede prosedyrer og forskrifter for databaserte eksamener i oktober–desember 2026. Lokale myndigheter vil arrangere en rekke steder for å teste ut databaserte eksamener i 2027 og forberede investeringer i fasiliteter.

Februar–mai 2027, organisere testing av eksamensoppgaver på steder som er planlagt for å avholde databaserte eksamener og organisere storskala testing av eksamensoppgaver i henhold til prosessen for å bygge opp spørsmålsbanken.

I juni 2027, organisere avgangseksamener fra videregående skole på datamaskiner på kvalifiserte steder og organisere avgangseksamener fra videregående skole på papir andre steder.

Den faste viseministeren Pham Ngoc Thuong delte ut fortjenstbevis fra utdanningsministeren til grupper og enkeltpersoner med enestående prestasjoner i organiseringen av avgangseksamenen for videregående skole i 2025.

I en tale på konferansen ba den faste viseministeren for utdanning og opplæring, Pham Ngoc Thuong, utdannings- og opplæringsdepartementene om å gi instruksjoner fra begynnelsen av skoleåret om å styrke formell undervisning, vie oppmerksomhet til elever i 12. klasse, fokusere på regelmessig undervisning og læring for å sikre kvalitet, og redusere presset på elevenes eksamensforberedelser.

I tillegg må regelmessig vurdering og evaluering knyttes til avsluttende eksamener, inkludert fag- og romplassering, og det må rettes oppmerksomhet mot elever som trenger forsterkning, gjennomsnittlige og svake elever.

For høyere utdanningsinstitusjoner foreslo viseministeren å fortsette med tett koordinering i å skaffe personell til å utføre eksamensinspeksjonsarbeidet, og aktivt koordinere med Kunnskapsdepartementet i prosessen med å fullføre planen for å organisere avgangseksamenen for videregående skole på datamaskiner i den kommende perioden.

Ved denne anledningen delte viseminister Pham Ngoc Thuong ut fortjenstbevis fra utdanningsministeren til grupper og enkeltpersoner med fremragende prestasjoner i organiseringen av avgangseksamenen for videregående skole i 2025.

Utkast til resolusjon om banebrytende politikk for utdannings- og opplæringsutvikling

Den 25. september kunngjorde Kunnskapsdepartementet utkastet til nasjonalforsamlingens resolusjon om en rekke spesifikke mekanismer og retningslinjer for å gjøre gjennombrudd innen utdannings- og opplæringsutvikling. Utkastet foreslår seks sentrale politiske grupper:

For det første er policygruppen for organisering, menneskelige ressurser og administrasjon (artikkel 3) satt sammen for å løse problemet med menneskelige ressurser i utdanningssektoren, inkludert lokal lærermangel, utilstrekkelig lønn og administrative barrierer i rekruttering og bruk av talenter og eksperter.

For det andre er gruppen av retningslinjer for programmer, innhold og mekanismer for utdanningsutvikling (artikkel 4 i utkastet til resolusjon) utformet for å fjerne administrative prosedyrer i vurderingen, godkjenningen og piloteringen av nye utdanningsprogrammer, skape rom og motivasjon for innovasjon og kreativitet fra grasrotnivå, og raskt reagere på endringer i praksis.

For det tredje har policygruppen for digital transformasjon, vitenskapelig og teknologisk utvikling og innovasjon i utdanning (artikkel 5 i utkastet til resolusjon) som mål å møte kravene i det nasjonale programmet for digital transformasjon og den uunngåelige utviklingstrenden for verdens utdanning, og dermed overvinne situasjonen der digital infrastruktur og applikasjonsplattformer i bransjen er fragmentert, mangler synkronisering og ennå ikke effektive.

For det fjerde, policygruppen for internasjonal integrering i utdanning og opplæring (artikkel 6 i utkastet til resolusjon) Nedbryting av administrative barrierer, skapelse av et virkelig åpent og konkurransedyktig miljø for å tiltrekke seg globale talenter, styrking av vietnamesisk utdannings posisjon og attraktivitet på den internasjonale arenaen.

For det femte har policygruppen for det nasjonale stipendfondet (artikkel 7) som mål å opprette en fleksibel finansiell mekanisme, som supplerer statsbudsjettet, for å finansiere innovative og banebrytende ideer og prosjekter som den tradisjonelle budsjettmekanismen har vanskelig for å reagere raskt og effektivt på.

Policyen fastsetter at fondet skal fungere som et «investeringsfond» for utdanningsinitiativer, med prioritering av finansiering til pilotprosjekter for å innovere programmer, undervisningsmetoder, svært anvendelig utdanningsvitenskapelig forskning, digitale transformasjonsprosjekter og stipend for unge talenter. Med varierte kapitalkilder fra budsjettet, sosialisering og bistandskilder, vil fondet være en viktig økonomisk mekanisme som fremmer kreativitet og innovasjon fra grasrotnivå.

For det sjette er gruppen av retningslinjer for finansiering og investering i utdanning og opplæring (artikkel 8 i utkastet til resolusjon) utformet for å håndtere situasjonen med utilstrekkelige investeringer i utdanning, forhindre nedgang i investeringsbudsjettet for høyere utdanning og øke mobiliseringen av sosiale ressurser.

Lærere og elever ved Phan Dinh Phung videregående skole (Hanoi). Foto: Xuan Phu.

Ny policy for lærere

Forrige uke ble to dokumenter knyttet til lærerpolitikk publisert. Mer spesifikt som følger:

Den 23. september utstedte Kunnskapsdepartementet rundskriv nr. 21/2025/TT-BGD&DT som regulerte ordningen for utbetaling av overtidslønn for lærere i offentlige utdanningsinstitusjoner (rundskriv nr. 21).

Det nye rundskrivet fjerner bestemmelsene om vilkår for utbetaling av overtidslønn i paragraf 6, artikkel 3 i fellesrundskriv nr. 07.

For å sikre at lærere som underviser ekstra timer får betalt, for å sikre rettferdig fordeling av oppgaver mellom lærere i samme utdanningsinstitusjon, og for å sikre at overtidsbetaling er i samsvar med kravene for gjennomføring av utdanningsprogrammet, fastsetter rundskriv nr. 21 en rekke bindende vilkår:

Det totale antallet ekstra undervisningstimer i et skoleår for alle lærere må ikke være høyere enn det maksimale totale antallet ekstra undervisningstimer i et skoleår for utdanningsinstitusjonen som utdanningsinstitusjonen mottar betalt for. Der det maksimale totale antallet ekstra undervisningstimer som utdanningsinstitusjonen mottar betalt for, er det totale antallet timer som kreves for å gjennomføre alle oppgaver minus det totale antallet standardtimer for alle lærere som faktisk er til stede. Samtidig må det totale antallet ekstra undervisningstimer i et skoleår for hver lærer ikke overstige 200 timer.

Lønnsberegningsformelen justeres for å samsvare med gjeldende regelverk; tilleggsregler om ansvar for å betale overtidslønn for lærere i bistand eller undervisning på tvers av skoler; tilleggsregler om tidspunktet for utbetaling av overtidslønn for lærere.

Det nye rundskrivet legger også til forskrifter om utbetaling av overtidslønn til lærere som ikke har jobbet et helt skoleår; legger til separate forskrifter for universiteter, høyskoler, opplærings- og fosterhjem i departementer, ministerielle etater, offentlige etater og politiske skoler i provinser og sentralt drevne byer.

Den 24. september kunngjorde Kunnskapsdepartementet et utkast til rundskriv som regulerer arbeidsordningen for lærere ved videreutdanningsinstitusjoner (GDTX) og yrkesfaglige utdanningssentre (GDTX), inkludert: arbeidstid, årlig ferie, normer for undervisningsperioder, reduksjon av normer for undervisningsperioder og konvertering av andre aktiviteter til undervisningsperioder.

Prinsippet om å fastsette arbeidsordningen for lærere ved videreutdanningsinstitusjoner sikrer i utgangspunktet samsvar med regelverket for allmennutdannings- og universitetsforberedende lærere i rundskriv nr. 05/2025/TT-BGD&DT. Det er imidlertid en forskjell ved at lærere ved videreutdanningsinstitusjoner ikke er begrenset til to samtidige oppgaver på grunn av arten av deres profesjonelle aktiviteter, som er svært forskjellige fra allmennutdanningslæreres.

Utkastet til rundskriv fastsetter at det totale antallet reduserte og konverterte perioder for lærernes samtidige arbeidsoppgaver i løpet av én uke ikke må overstige 50 % av gjennomsnittlig antall undervisningsperioder i løpet av én uke.

Lærernes sommerferie gjennomføres i henhold til yrkesopplæringsinstitusjonens regler og forskrifter, maksimalt 8 uker, minimum 4 uker. I løpet av sommerferien deltar lærerne i opplæring og utvikling i henhold til stillingens krav, deltar i avgangseksamener fra videregående skole, opptak, underviser i klasser i henhold til opplærings- og utviklingsprogrammet, og senterets utdanningsaktiviteter når det innkalles.

Utkastet til rundskriv fastsetter ikke sommerferietid for direktører og assisterende direktører slik som for rektorer og viserektorer ved allmennskoler på grunn av arten av senterets arbeid, som involverer mange utdannings- og opplæringsaktiviteter i løpet av elevenes sommerferie.

Imidlertid må det i senterets regler og forskrifter fastsettes om senteret kan tilrettelegge sommerferie for lærere i stillinger som utdanningsinstitusjonens ledere, og sommerferien må være fleksibel for å sikre at senterets aktiviteter foregår normalt og fullfører oppgaver tildelt av kompetente myndigheter.

Utkastet til rundskriv fastsetter også en enhetlig gjennomsnittlig undervisningsperiode per uke for lærere som underviser i GDTX-programmet på 17 timer.

Forskriftene om reduksjon av undervisningstimer og omdanning av profesjonelle aktiviteter til undervisningstimer er i samsvar med forskriftene for allmennlærere og lærere på førskolenivå, og er i samsvar med senterets funksjoner og oppgaver. Utkastet til rundskriv regulerer imidlertid bare de vanlige deltidsoppgavene og vanlige profesjonelle aktivitetene ved senteret.

Dersom det finnes tilleggsoppgaver som krever reduksjon i standard undervisningstimer eller konvertering, vil direktøren basere seg på kompleksiteten og arbeidsmengden for å estimere antall konverterte undervisningstimer. Dette innholdet må avtales på senterets fellesmøte. Etter at det er oppnådd enighet, vil direktøren bestemme antall konverterte undervisningstimer for oppgaven og rapportere skriftlig til Utdannings- og opplæringsdepartementet...

Retningslinjer for skoleveiledning og sosialt arbeid i skolen

Forrige uke kunngjorde Kunnskapsdepartementet også rundskriv nr. 18/2025/TT-BGD&DT datert 15. september 2025 som gir veiledning om skoleveiledning og sosialt arbeid i skolene.

Rundskrivet spesifiserer innholdet i skoleveiledning og sosialt arbeid i skolene, inkludert mange viktige områder som er nært knyttet til elevenes praktiske behov.

Inkludert rådgivning og støtte i læringsspørsmål (fastsettelse av mål, utarbeidelse av studieplaner; tidsstyring, valg av læringsmetoder osv.); kjønn, sosiale relasjoner (alderspsykologi, kjønn, likestilling, reproduktiv helse; vennskap, kjærlighet, ekteskap, familieforhold osv.); psykologi (forebygging, screening, tidlig diagnostisering; rådgivning, psykologisk konsultasjon for elever med psykiske vansker); livsferdigheter (kognitive ferdigheter, mestring, selvbeskyttelse; ferdigheter til å mestre emosjonell intelligens; samhandlingsferdigheter, sosial integrering osv.); karriereveiledning, sysselsetting, entreprenørskap; politikk, lover; sosialt arbeid for elever.

Når det gjelder form, fastsetter rundskrivet at skoleveiledning og sosialt arbeid i skolene kan utføres direkte eller på nett.

Utdanningsinstitusjoner er ansvarlige for å etablere et system for mottak og utveksling av informasjon; koordinering med familier, samfunnet og relevante etater for raskt å motta informasjon om situasjoner og risikoer knyttet til lærevansker, psykologi, sosiale relasjoner eller andre vansker hos elever.

I tillegg kan utdanningsinstitusjoner også organisere kommunikasjonsaktiviteter og forebyggende programmer; gi informasjon om retningslinjer og lover; gi veiledning om bruk av skolerådgivning og sosialarbeidstjenester; og organisere aktiviteter for å støtte elevenes utvikling.

Rundskrivet definerer tydelig ansvarsområder mellom nivåene, og sikrer synkron deltakelse fra det politiske systemet og utdanningsinstitusjonene.

Folkekomiteene på provinsielt og kommunalt nivå er ansvarlige for å lede, organisere, tildele personell, finansiering og fasiliteter, og samtidig utvikle en koordineringsmekanisme og organisere inspeksjon og tilsyn med implementeringen av skoleveiledning og sosialt arbeid i skolene i henhold til forskriftene.

Utdannings- og opplæringsdepartementet gir råd om utvikling og implementering av retningslinjer for skolerådgivere og sosialarbeidere i skolene; utvikler koordineringsmekanismer; organiserer opplæring og kapasitetsbygging for ansatte og inspiserer og evaluerer implementeringen ved utdanningsinstitusjoner under sin ledelse.

For utdanningsinstitusjoner må rektor være direkte ansvarlig for å etablere et konsulentteam eller en avdeling, arrangere et konsultasjonsrom, tildele heltids- eller deltidsansatte, utvikle en årlig konsulentarbeidsplan og mobilisere juridiske ressurser for implementering. Skolelederen er ansvarlig for å lede koordineringen mellom avdelinger i skolen, mellom skolen og familier og samfunnet, og samtidig skape forutsetninger for at ansatte og lærere kan få opplæring og faglig utvikling...

Kilde: https://giaoducthoidai.vn/nong-trong-tuan-tong-ket-thi-tot-nghiep-thpt-chinh-sach-moi-cho-nha-giao-post750243.html