Den engelske avgangseksamenen er like vanskelig som IELTS-eksamenen: Studentene «roper», hva sier ekspertene?

TPO - Om morgenen 27. juni tok nesten 353 000 kandidater over hele landet avgangseksamenen på videregående skole i engelsk, ifølge det generelle utdanningsprogrammet for 2018. Kandidatene kommenterte at årets engelskeksamen hadde visse likheter med IELTS-eksamenen, og klaget over at eksamen var ganske lang og vanskelig, noe som skapte en betydelig utfordring for kandidatene.

Fremgang fra det gamle temaet?

Herr Nguyen Tran Binh An, en masterkandidat i anvendt lingvistikk for fremtiden ved University of York (Storbritannia), vurderte styrkene ved årets eksamen basert på mange forskjellige kriterier.

I en vurdering av testens autentisitet sa An at dette er den viktigste endringen sammenlignet med tidligere spørsmålstyper. Universitetsopptaksprøver fra det generelle utdanningsprogrammet i 2006 brukte ofte redigert materiale i bøker til undervisningsformål. Nå er alt materialet i testen fra ekte kilder, og i fremtiden vil denne trenden garantert fortsette. Dette øker behovet for å anvende engelsk i kontekst i stedet for bare å lære og forstå engelskkunnskaper isolert.

I tillegg er kravene til eksamen også nærmere virkeligheten. I kommunikasjonssammenheng må kommunikatører stadig velge det passende språket å bruke i kommunikasjon og formidle ideer, og årets eksamen gjenspeiler dette kravet.

I de fleste spørsmålene må elevene velge ordforråd og leddsetninger som passer til konteksten for å oppnå poeng. Dette er et stort skritt fremover fra det gamle formatet, da noen oppgaver som å velge ord med ulik uttale/trykkposisjon, velge riktig svar ... ikke var kompatible med praktisk bruk av språket.

Verdien av denne testen ligger i det faktum at mindre ferdigheter har blitt utnyttet fullt ut med leseferdigheter, fra grunnleggende (finne spesifikk informasjon, hovedideer, ord i kontekst, referansepronomen) til avanserte (inferens, parafrasering, kohesjon og sammenheng). Tekstsjangrene er også mer mangfoldige, og stopper ikke bare ved artikler, men inkluderer også merknader og brosjyrer, noe som bidrar til å vurdere elevenes leseferdigheter i mange sjangre.

I tillegg vurderer testing av vokabular og grammatikk i kontekst ikke bare formen og betydningen, men også bruken av ordet, noe som er svært omfattende hvis vi tar i betraktning Word Knowledge-rammeverket til Nation (2001), der testen tester nesten all vokabularkunnskap unntatt tale- og bruksgrenser, et stort skritt fremover sammenlignet med det gamle testformatet.

Bruken av autentiske språkmateriell sammen med kravet om å anvende språket i kontekst eliminerer også den tradisjonelle og utdaterte måten å lære på: å memorere betydningen av vokabular og idiomer isolert, og formidler dermed indirekte budskapet om behovet for å undervise i engelsk i en kommunikativ retning og bygge inn innholdselementer kombinert med språk, i stedet for grammatikk-oversettelse.

Når det gjelder pålitelighet, er de fleste flervalgsoppgaver objektive og har liten innflytelse på poengsettingen. Derfor vil poengsettingsprosessen være mer rettferdig enn i noen fag som krever subjektive meninger fra poenggiveren, for eksempel litteratur.

"Plukker opp feil" på årets eksamen

Lærer Nguyen Tran Binh An kommenterte at testens svakeste punkt var at mesteparten av materialet var på C1-C2-nivå, mens resultatkravene for elever på videregående skole bare var B1-B2, noe som førte til manglende kompatibilitet mellom testen og resultatstandardene samt elevenes kapasitet. I tillegg var lengden på noen lesestykker, som for eksempel «Greenwashing», opptil 350 ord, 50–70 ord lenger enn tekstlengden i resultatstandardene i rundskriv 5333/BGDĐT-GDTrH (280–300 ord).

Det er mest bemerkelsesverdig at mange innholdsstoffer og ferdigheter aldri har dukket opp og blitt undervist i lærebøker og undervisningsmateriell levert av departementet. Noe vokabularkunnskap, som uttrykket «gjør underverker» i spørsmål 40 i prøve 1105, har ikke blitt nevnt i undervisningsprogrammet. Grovt beregnet er det testede innholdet bare kompatibelt med omtrent 60 % av innholdet i lærebøkene. Dette er ikke bra, fordi det vil føre til vanskeligheter når elevene bare studerer i henhold til hovedpensumet, spesielt når situasjonen med ekstraundervisning har blitt kontrollert.

Språkproduksjon og lytteferdigheter vies ikke mye oppmerksomhet. Dialogformatet kan teste noe skriving og tale, men ikke andre komponenter. Gyldigheten av dette aspektet er derfor begrenset.

Ifølge herr An er investeringen i disse ferdighetene begrenset fordi eksamen ikke inkluderer skrive-, lytte- og taleferdigheter, noe som fører til at studentene får problemer med disse ferdighetene.

Mange temaer er fortsatt ganske ukjente, noe som begrenser elever som leser lite utenom bøker.

50 minutter er for kort tid sammenlignet med den lange og vanskelige leseteksten. Mange foreldre rapporterte til og med at elever med utmerkede resultater i provinsen bare klarte å fullføre 50–60 % av testen innenfor den tildelte tiden.

Herr An sa at årets eksamen har eliminert utenatlæring, isolert læring av vokabular og grammatikk, og erstattet det med bruk av språk i kontekst. Foreldre klaget over at eksamen var «lang», men den lange eksamen har et godt formål. Dette viser at retningen for engelskundervisning i landet vårt endrer seg positivt, der man lærer språk for å anvende det i kommunikasjon og kontekst, i stedet for å memorere og lære å memorere som før.

Spørsmålet er imidlertid om denne endringshastigheten overstiger elever på videregående skoles kapasitet og Kunnskapsdepartementets evne til å holde tritt med læringsmateriellet? Når lærebøker, undervisningsinnhold og vurderingssystemer ikke er synkronisert, vil ikke elevene ha verktøyene til å «ta igjen» eksamensoppgavene. Dette oppmuntrer implisitt til ekstra undervisning og læring, i strid med gjeldende utdanningspolitikk .

Hvilke forslag?

Ifølge denne læreren er et av de mest kontroversielle punktene at testspørsmålene ikke er kompatible med det nåværende lærebokprogrammet. Det kan imidlertid forklares at testspørsmålene følger retningen om å vurdere språkferdigheter i henhold til Kunnskapsdepartementets 6-nivå rammeverk for fremmedspråkkompetanse, i stedet for å være begrenset til innholdet i et bestemt sett med bøker.

«Dette er en utfordring for lærere og elever, men det gjenspeiler også trenden med å teste praktiske anvendelsesferdigheter i stedet for å memorere fast kunnskap i lærebøker, som nå bare er referansemateriell. Men Kunnskapsdepartementet må derfor legge mer vekt på å veilede lærere og elever i læring basert på kompetanserammeverket, noe de fortsatt ikke er kjent med», understreket læreren.

Herr An foreslo at neste års eksamen burde redusere vanskelighetsgraden på språkmateriellet til B1–B2 (maksimalt C1). Enda viktigere er det at det er nødvendig å gjennomgå innholdskompatibiliteten mellom lærebøker, dokumenter utarbeidet av departementet og eksamen. For å gjøre dette bør departementets lærebok- og læringsmateriellskrivingsråd være kjernen i eksamenskomiteen for å sikre konsistens.

Introduser gradvis lytte-, skrive- og taleferdigheter i testen for å øke verdien av testen. Unngå å bruke for vanskelig ordforråd eller tung parafrasering i svarene, unngå å gjøre lesetesten om til en vokabulartest.

Øk testvarigheten, kanskje til 60 minutter eller mer, eller reduser lengden på tekstene (fra 350 til 280–300). Velg emner som er mer kjente for elever på videregående skole.

Introduser praktiske ressurser og øvingsmateriell etter emne slik at lærerne kan bruke dem i undervisningen.

Se engelskeksamensoppgavene for avgangseksamenen fra videregående skole i 2025 HER

Do Hop

Kilde: https://tienphong.vn/de-tieng-anh-tot-nghiep-kho-nhu-thi-ielts-hoc-sinh-khoc-thet-chuyen-gia-noi-gi-post1755607.tpo