Å bevare renheten i vietnamesisk språk og utfordringer i den nye tiden

Bruken av slang, fremmedord og internettspråk blir mer og mer populært i livet, spesielt blant unge mennesker. Dette reiser alvorlige spørsmål om rollen, verdien og ansvaret for å bevare renheten til vietnamesisk språk i sammenheng med integrering og utvikling av digital teknologi i dag.

Når vietnamesisk forkortes, blandes og avvikes fra standarden

Det er ikke vanskelig å se for seg at mange elever i dag bruker internettspråk og slang som en kjent del av den daglige kommunikasjonen. Forkortelser og forenklinger blir mer og mer vanlige: «ko» i stedet for «khong», «mik» i stedet for «minh», «j» i stedet for «gi», «hok» i stedet for «hoc», «cx» i stedet for «cong»... Dette stopper ikke bare ved personlig kommunikasjon, men dukker også opp i akademisk skriving og seriøse dokumenter. Fru Nguyen Thuy Quynh i O Cho Dua-distriktet i Hanoi sa: «Jeg leste samtalen barnet mitt sendte tekstmeldinger til en gruppe venner, men forsto ikke hva de skrev. Alt språket er det unge mennesker i dag kaller teencode-språk. Dette gjør oss, som foreldre, veldig bekymret. Denne situasjonen påvirker i stor grad renheten til det vietnamesiske språket.»

Blandet språk brukes ofte av unge mennesker i dag i samtaler.

I tillegg er slang mye brukt, noen ganger vulgært og støtende: «fame sucking», «high», «toang», «chém gió», «đư tend»… Disse frasene blir sett på av unge mennesker som «krydder» i kommunikasjon, men reduserer usynlig språkets renhet og standarder. Mer bemerkelsesverdig er det at fenomenet med vilkårlig «vietnamisering» av engelske ord sprer seg: «crush», «drama», «sông lowkey», «feedback», «deadline», «sông chill»… noe som fører til at mange elever forveksler disse med rimelige og vanlige uttrykk på vietnamesisk. Dette fører til at morsmålet blandes, strukturelt forstyrres og gradvis mister sin iboende sammenheng.

Førsteamanuensis dr. Nguyen Van Thao (Academy of Social Sciences , Vietnam Academy of Social Sciences) er litt bekymret for fenomenet med syntaktisk rekkefølgereversering i vietnamesisk, spesielt i den sørlige dialekten: I stedet for «tørket oksekjøtt», «tørket kylling», «tørket frosk», sier mange «tørket oksekjøtt», «tørket kylling», «tørket frosk». Ifølge ham kan uttrykk som «beautiful girl» og «tall girl» uttales som «beautiful girl», «tall girl» hvis denne trenden fortsetter, noe som er uakseptabelt i vietnamesisk grammatikk.

Førsteamanuensis dr. Nguyen Van Thao mener imidlertid at endringer i språk er naturlige. Elementer som er i samsvar med språkets og livets lover kan beholdes, mens gamle ord og utdaterte betydninger gradvis vil forsvinne. Noen ord som «soái ca», «phồng tranh», «ô sin», «chi đại» ... blir mye brukt; tvert imot forsvinner ord som «bi đồng», «ninh bà», «gác dé xen» ... gradvis fra livet. Ifølge ham er dette loven om språkutvikling generelt.

Ansvaret ligger ikke bare hos én person.

Fru Tran Thi Huong Tra (lærer ved Doan Thi Diem videregående skole i Hanoi) sa at vietnamesisk renhet er standarden og den rike identiteten. Det er et språk som er klart i fonetikk, sammenhengende i grammatikk, rikt på uttrykk og som dypt gjenspeiler den nasjonale kulturen. Å bevare renhet betyr å bruke korrekt stavemåte, korrekt grammatikk, korrekte kommunikasjonssituasjoner og unngå unødvendig misbruk av fremmedord. Å bevare språket er også å bevare nasjonal stolthet og vise ansvar for morsmålet.

Fru Tran Thi Huong Tra mener at vi ikke absolutt bør forby bruken av nye språk, men heller lære elevene å være bevisste på tydelig skillende kontekster. Internettspråk og slang kan eksistere i private rom, dagliglivet eller sosiale nettverk, men i skoler, administrative dokumenter eller seriøse rom er det nødvendig å bruke vietnamesisk riktig og vakkert. Å beskytte renheten til vietnamesisk betyr ikke å avvise det nye, men å plassere det nye innenfor passende kulturelle grenser.

Ifølge førsteamanuensis dr. Nguyen Van Thao må det finnes mange synkrone løsninger for å bevare og fremme renheten og rikdommen i det vietnamesiske språket blant unge mennesker. Først og fremst må familien være det første stedet der barn lærer å elske morsmålet sitt. Foreldre bør snakke og lese bøker med barna sine, og begrense eksponeringen for innhold av lav kvalitet på nettet.

Skoler må integrere vietnamesiske verdier i læreplanen, spesielt i litteratur og samfunnsfag. I tillegg er det nødvendig å skape mange nyttige lekeplasser, som for eksempel historiefortelling, skriving, tale og skuespillkonkurranser på vietnamesisk, slik at elevene kan øve på og elske morsmålet sitt mer. I tillegg nevnte førsteamanuensis dr. Nguyen Van Thao rollen til innholdshåndtering i medier og sosiale nettverk. Det er nødvendig å strengt sensurere støtende innhold og oppmuntre unge mennesker til å lage positivt og kulturelt innhold. På lang sikt er det nødvendig å bygge en språklov for å beskytte og fremme en sunn utvikling av vietnamesiske språk så vel som etniske minoritetsspråk i Vietnam.

I forbindelse med internasjonal integrasjon bekreftet førsteamanuensis dr. Nguyen Van Thao: Vietnamesere kan ikke stå utenfor språkutvekslingen. Imidlertid må absorpsjonen være selektiv. Moderne vitenskapelige og teknologiske termer kan læres, men må tilpasses vietnamesisk på en rimelig måte, uten at de mister særtrekkene og den nasjonale identiteten. «Å absorbere for å utvikle, men ikke oppløses, det er kjerneprinsippet for at vietnamesere både skal være moderne og bevare den nasjonale sjelen», understreket førsteamanuensis dr. Nguyen Van Thao.

Folkehærens avis

Kilde: https://baolaocai.vn/giu-su-trong-sang-cua-tieng-viet-va-nhung-thach-thuc-trong-thoi-dai-moi-post879794.html