Bekymringer om forvrengt og ikke-standardisert vietnamesisk

Å bevare renheten til vietnamesisk sammen med å utvikle fremmedspråk er også et problem som skoler og familier må ta hensyn til.

CON SA: MAMMA MÅTTE SØKE PÅ GOOGLE

Fru Hoang, en forelder til en 4. klassing som bor i Xom Chieu-distriktet i Ho Chi Minh-byen, sa en dag på jobb: «Barnet mitt kommer hjem for å fortelle historier og legger til mange merkelige ord og uttrykk. For eksempel, når hun ser noen som er flink til å studere, vakker og snakker godt engelsk, sier hun «den jenta er så kul». Eller noen ganger hører hun barnet sitt si meningsløse uttrykk som «tung tung tung sahur», «tralalero tralala»... Jeg må slå opp på Google for å se hva disse uttrykkene betyr og hvor de kommer fra.»

Nỗi lo tiếng Việt méo mó, lệch chuẩn - Ảnh 1. — Barneskoleelever i en vietnamesisk time. Det er nødvendig å lære elevene å bruke og bevare renheten i vietnamesisk fra de tidligste nivåene.

Fru Hoang er bekymret for barnets evne til å uttrykke seg på vietnamesisk. I situasjonene ovenfor er det tydelig at vietnamesere har ord som kan beskrive følelsene og tilstanden hans, men han bruker dem ikke. «Da jeg spurte ham, sa han at dette er å «følge trenden», alle klassekameratene hans bruker det, hvis han ikke bruker det, vil vennene hans le av ham og si «du forstår ikke hva han sier», sa fru Hoang.

HVORDAN DAGENS UNGDOM BRUKER VIETNAMESISK

Nguyen Tan Tai, en fjerdeårsstudent ved Van Hien University (HCMC), sa at det i dag er veldig populært at unge mennesker sender tekstmeldinger til hverandre på tenåringsspråket «teencode». For å bevise dette ga Tan Tai en serie med «teencodes». Der mange engelske ord ofte brukes i stedet for å bli oversatt til vietnamesisk, eller omgjort til et nytt ord som er halvt engelsk og halvt vietnamesisk. For eksempel, i stedet for å skrive «xem» bruker de «seen», i stedet for å skrive «goi» bruker du ordet «call», i stedet for å spørre om sangteksten, spør du «cho xin lyrics»; «wall» betyr «personlig side», «cap mh» betyr «skjermbilde»...

Vu Duc Minh, en elev ved Nguyen Thi Minh Khai videregående skole (Xuan Hoa-distriktet, Ho Chi Minh-byen), sa at han og jevnaldrende bruker vietnamesisk «ganske fleksibelt» avhengig av personen de kommuniserer med. For eksempel tiltaler lærere og foreldre hverandre respektfullt, og bruker riktige «ja» og «nei». Med venner er Minh derimot ganske komfortabel og bruker ofte internettspråk for å få hverandre til å le.

På samme måte sa Nguyen Thai Hong Ngoc, en elev ved Phu Nhuan videregående skole (Phu Nhuan-distriktet, Ho Chi Minh-byen), at hun bare bruker slang, «unike» ord eller setter inn engelsk når hun snakker med venner, hovedsakelig kjente fraser på TikTok. I tillegg foretrekker unge mennesker som Ngoc også å bruke engelske ord som deadline, chill, vibe, crush, feedback, drama...

«Fordi jeg ofte bruker engelsk, glemmer jeg noen ganger den vietnamesiske betydningen av et ord, og det er tider hvor jeg blander sammen vietnamesisk og engelsk grammatikk», sa Ngoc. «Da jeg øvde til kompetansevurderingstesten, innså jeg også at det er mange vietnamesiske problemer som jeg fortsatt synes er vage, eller som jeg ikke vet riktig stavemåte, for eksempel «xán lán» i stedet for «sáng lâm» eller «viên vông» i stedet for «viễn vông». Denne realiteten har hjulpet meg å bli mer bevisst på å forbedre vietnamesisken min i stedet for bare å lære meg overflaten», la Ngoc til.

Ho Anh Tuan, en student ved Universitetet for samfunnsvitenskap og humaniora, Ho Chi Minh City National University, sa at unge mennesker vil bruke «teencode» eller slangord basert på deres følsomhet og evne til å forstå kommunikasjonsatmosfæren. Tuan understreket også at mange engelske uttrykk ikke kan oversettes fullstendig til vietnamesisk, for eksempel «slay» (kul), «wellbeing» (sikkerhet, helse) osv., noe som tvinger unge mennesker til å bruke engelsk for å legge til rette for kommunikasjon.

Hoang Anh, en fjerdeårsstudent ved Van Hien University (HCMC), mener at bruk av skriftlig og muntlig språk ved bruk av «slang», variasjoner og humoristiske måter å snakke på ikke er et alvorlig problem. Den kvinnelige studenten sa at det også finnes to skoler i ungdomsmiljøet: den ene siden liker å bruke «trendy» språk for å skape humor og moro for alle rundt seg; den andre siden ser denne trenden som for unyttig, noe som gjør vietnamesisk ikke lenger ren.

Nỗi lo tiếng Việt méo mó, lệch chuẩn - Ảnh 2. — I vietnamesisktimene øver elevene på å si og svare på hilsener.

DÅRLIGE FERDIGHETER I Å UTTRYKKE FØLELSER I SETNINGER OG AVSLUTNINGER

Fru Nguyen Thi Phuong Dai, klasselærer for 5. og 2. klasse ved Tran Khanh Du barneskole i Tan Dinh-distriktet i Ho Chi Minh-byen, kommenterte at det er ekstremt farlig for elever på barneskolen å bruke vietnamesisk på en forvrengt eller til og med ikke-standardisert måte. Derfor krever det at voksne og lærere underviser og veileder barn riktig i familie- og skolemiljøet.

«Helt siden elevene begynte i første klasse, har lærerne måttet veilede elevene i hvordan de skal tiltale venner, lærere og foreldre riktig. For eksempel kan de med venner tiltale hverandre som «du - meg», «du - meg» og ved navn. Men nå kaller mange barneskoleelever hverandre «che» og «ni». Først høres det morsomt og humoristisk ut, men over tid blir det en vane, og barn glemmer de vanlige ordene som ofte brukes i daglig vietnamesisk», delte læreren.

Ungdommens årsaker
foretrekker å bruke engelsk i noen tilfeller

En bemerkelsesverdig trend er at mange unge mennesker i generasjon Z og generasjon Alpha foretrekker å bruke engelsk i stedet for vietnamesisk når de deler sine personlige erfaringer og følelser, ifølge To Thi Hoan, som jobber ved Delta Global School ( Hanoi ). Denne virkeligheten er i strid med mange studier i Vesten – folk føler seg mest komfortable når de uttrykker seg på morsmålet sitt.

I en tale på en internasjonal konferanse om helse og sikkerhet på skolene i oktober forklarte fru Hoan at trenden ovenfor kan skyldes mange årsaker. For det første er ordforrådet for å uttrykke følelser på vietnamesisk kanskje ikke like rikt som på engelsk. For det andre er mange av elevenes negative minner knyttet til vietnamesisktalende miljøer, mens de blir respektert og anerkjent hver gang de bruker engelsk, for eksempel når de snakker i søkelyset. Det faktum at de vokser opp og studerer i et tospråklig miljø er også en årsak, ifølge fru Hoan.

Ifølge en studie av forfatteren Nguyen Thanh Ly (Hanoi Capital University) publisert i Science magazine i 2022, finnes det fire vanlige måter å bruke nettspråk blant unge mennesker på. Disse er den forenklede stilen (som «sad» blir «mud», «not» blir «0»); den selvskapte stilen («vãi» er forferdelig, «hic» er trist); stilen med å snakke på en smigrende måte eller bruke «nye idiomer» («ngon mat canh dao», «can loi»); og stilen med å sette inn engelsk («g9» er good night, som betyr god natt, «no table» er ingen diskusjon; «lemôn» er snobbete).

Forfatteren la til at av de 816 studentene som deltok i undersøkelsen, brukte mer enn 96 % cyberspråk når de snakket på sosiale nettverk, meldingsplattformer ..., og mindre enn 5 % brukte det i klasseoppgaver.

Ngoc Long

Ifølge fru Phuong Dai tar mange foreldre lett på det faktum at barna deres bruker mange forvrengte og ukjente vietnamesiske ord, og tror at det er gøy og «ikke noe problem». Foreldre må imidlertid følge skolen i oppdragelsen av barna sine. Fra daglig tale må setninger være standardiserte. I det lange løp vil vanen med å bruke ikke-standardiserte ord når man snakker påvirke skrivingen av setninger, avsnitt og skriveoppgaver.

Det er verdt å merke seg at Phuong Dai innrømmet at mange elever i realiteten nå gjør stavefeil og ikke kan skille mellom vietnamesiske ord og «lånte» ord. Mange elever bruker ikke ord riktig eller når de skriver setninger, avsnitt eller essays. «Noen elever kan ikke skille mellom når de skal bruke ordet «stillhet» og når de skal bruke «yên an». Noen elever bruker til og med tenåringsspråk i essayene sine», sa læreren.

Nỗi lo tiếng Việt méo mó, lệch chuẩn - Ảnh 3. — Barneskoleelever i Ho Chi Minh-byen på I Love Vietnamese-festivalen 2024

«Jeg ser at mange elevers evne til å uttrykke seg i setninger og essays blir dårligere, fordi mange av dem nå bare ser på korte videoer. Det kan ikke benektes at dagens elever er smarte og snarrådige. Jeg kan svare på ethvert spørsmål veldig raskt. Det føles som om de vet alt, men de forstår det ikke dypt. Og hvis jeg ber elevene beskrive og uttrykke følelsene sine i setninger og avsnitt riktig og godt, er det veldig vanskelig», sa Phuong Dai.

«Det er også grunnen til at vi i dag ser mange unge mennesker som krever – ber foreldrene og voksne om å gjøre ditt eller datt, men ikke vet hvordan de skal overbevise voksne med ideer, gode setninger og presise ord. Evnen til å uttrykke, evnen til å uttrykke følelser med vakre ord blir vanskelig. Spesielt når man står foran en folkemengde og presenterer noe, er det enda vanskeligere for mange elever i dag å kombinere ord, tale og kroppsspråk», la Phuong Dai til.

Kilde: https://thanhnien.vn/noi-lo-tieng-viet-meo-mo-lech-chuan-185251103231434981.htm