Snakker du lokal aksent hjemme, men bytter til standardaksent når du går ut?

Bør jeg beholde den regionale aksenten min eller snakke med standardaksenten? Kompromisset er å snakke den regionale aksenten hjemme for å knytte bånd og bytte til standardaksenten når jeg skal ut for å kommunisere.

Det er bra å snakke med en landlig aksent for å bygge bånd, men stavingen må være riktig.

Artikkelen «Når bør du snakke med regional aksent, når bør du snakke med standardaksent?» på Tuoi Tre Online fikk mange svar fra leserne. De fleste kommentarene besvarte artikkelens spørsmål. Det vil si at hjemme bør du snakke med regional aksent, og når du går ut bør du bytte til standardaksent.

Lokal aksent for å få kontakt med røtter, populær aksent for å kommunisere

Det er én ting som er nesten sikkert og som ingen kan benekte: den regionale aksenten er en unik egenskap, en stemme som hjelper lytteren å vite hvilken region taleren kommer fra. Derfor deler mange lesere også denne oppfatningen.

Leseren Tran Quang Dinh skrev: «Den lokale aksenten er et kulturelt trekk ved en region. Hvis du kommuniserer med landsmenn og slektninger, bør du bruke den.»

An Ngoc foreslo: «Den lokale aksenten bør beholdes når man deltar i tradisjonelle kulturelle og kunstneriske aktiviteter for å berike de regionale nyansene.»

Tra Hoa var enig i synspunktet ovenfor og skrev: «Den lokale aksenten er identitet, en forbindelse til opprinnelsen. Den bør brukes når man kommuniserer med slektninger og landsmenn for å opprettholde intimitet og autentisitet.»

Men ifølge mange lesere er det nødvendig å bytte til vanlig aksent når man skal ut for å kommunisere eller jobbe, slik at lytterne lett kan forstå.

«Når du samhandler i samfunnet, prøv å uttale deg slik at andre kan høre og forstå», fortsatte leser Tran Quang Dinh. Leser Bao Anh påpekte fordelen med å bruke både countryaksenten og den folkelige aksenten: «Den fleksible bruken av de to aksentene er en form for «subtil kodebytte», som hjelper taleren til å være både ærlig og tilpasningsdyktig.»

Quynh Nhu var enig i oppfatningen om at vi bør bruke en vanlig aksent når vi snakker foran en forsamling, og kommenterte: «Når vi holder en tale eller akademisk presentasjon, bør vi bruke en standardaksent slik at lytterne kan fokusere på innholdet snarere enn tonen.»

«En vanlig aksent er nødvendig når man kommuniserer på jobb og samarbeider med partnere på tvers av flere regioner for å sikre profesjonalitet og enkel forståelse», forklarte leser Bao Binh.

I mellomtiden sa leser Hong Hanh at ikke bare snakker hun med en vanlig aksent når hun går ut og deretter snakker med en landlig aksent når hun kommer tilbake til hjembyen, men nesten alle menneskene i hjembyen hennes gjør det samme.

«Jeg synes dette er passende fordi mange ganger når vi går ut for å kommunisere og bruker vår hjembyaksent, er det ingen som kan forstå oss, med mindre lytteren er fra samme hjemby. Det er ikke det at vi ikke respekterer vår hjembyaksent, men hvis vi vil at folk skal forstå hverandre bedre, bør vi bruke den vanlige standardaksenten», forklarte denne leseren videre.

Snakk med en lokal aksent, men skriv med riktig stavemåte

Leseren Thuy har heller ikke noe imot regionale aksenter, fordi selv familien hennes har mange aksenter (faren hennes har en sørstatsaksent, moren hennes har en Hue -aksent, søsknene hennes har en nordlig aksent). Og ikke bare Vietnam, men alle land har en regional aksent. Dette er en verdifull egenskap, en unik identitet som ikke kan forveksles med noe annet.

«Imidlertid må feiluttale og stavefeil ... korrigeres fra ung alder hjemme og på skolen for å bruke vietnamesisk riktig», skrev denne personen.

Noen lesere mener også at lokale ord og feiluttale av vietnamesisk er to helt forskjellige konsepter. Elever på videregående skole eller universitet kan skille fullstendig mellom lokale ord og feiluttale. Men elever på barneskolen kan sannsynligvis ikke skille mellom dem.

Derfor, ifølge leser Thanh Tung: «Når lærere underviser på skolen, må de uttale riktig og hjelpe elevene med å uttale deretter. Dette hjelper dem bare med å få en følelse av riktig uttale, men de vil også snakke med aksenten til familie og venner de møter hver dag.»

Denne leseren påpekte også viktigheten av å snakke med vanlig aksent når man opptrer i media: «Redaktører kan minne karakterene på å bruke vanlige ord og uttale for å hjelpe publikum med å lytte lett, og også bidra til å spre standardaksenten overalt.»

En annen leser delte den samme oppfatningen og skrev at «når vi går ut i lokalsamfunnet, bruker vi standardspråk; når vi kommer hjem, kan vi bruke det lokale språket. Selvfølgelig må lærerne på skolen undervise i standardspråk.»

Leseren Nguyen Viet Lap sa at det i hjembyen hans er et problem med at folk uttaler «n» og «l» feil. Derfor er det «nødvendig å lære og undervise i å snakke, lese og skrive riktig». «Når lærere underviser eller trener ferdigheter, bør de bruke en standardaksent for å sikre konsistens i uttalen for elevene», la en annen leser til.

Leseren Sao Xet skrev at det er nødvendig å skille mellom korrekt stavemåte og å snakke med regional aksent. «Lær og lær, snakk og skriv vietnamesisk med korrekt stavemåte. Ikke tving folk til å forlate sine regionale aksenter.»

Leseren Truong Kiet mener også at det er nødvendig å skille mellom lokale aksenter og lokale ord. Det finnes ingen standardaksent eller standardord, men bare nasjonale ord og lokale ord.

«Når du uttaler, er kravet at andre skal høre tydelig hva du sier. Når du kommuniserer, må du vite hvem du snakker med for å kunne bruke passende ord. Hvis du bruker ord som er typiske for ditt lokalområde når du snakker med folk fra andre regioner, hvordan kan vi forstå hverandre?» skrev Truong Kiet.

DONG HA

Kilde: https://tuoitre.vn/o-nha-noi-giong-dia-phuong-ra-ngoai-chuyen-giong-pho-thong-20251028111534296.htm